Viser 11 til 20 av 35 omtaler

En bok som må leses. Velskrevet, lettlest, men innholdsmessig beinsterk og dessverre høyst aktuell. Etter min mening bedre enn sin forgjenger ("Drageløperen"), og det sier jo en hel del. Alle typer reaksjoner på de fleste bøker er vel plausible, men hvis du etter å ha lest denne er helt upåvirket, så ville jeg i hvert fall gått et par ekstra runder med meg selv - og det i nær tilknytning til et speil.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En historie om Afghanistans kvinner
Om det fremdeles finnes noen som ennå ikke har lest denne boka, så er det sannelig på tide å gjøre noe med den saken.
Den kom på norsk i 2007, og jeg leste den der og da, etter å ha lest Khaled Hosseinis første bok Drageløperen, som kom på norsk i 2006. Begge bøkene kan godt leses en gang til, - etter noen år.
Dette er en brutal og sår historie. Men dette er også en sterk og gripende bok om kvinners utholdenhet (tahamul, utholdenhet), og afghanske kvinners utholdenhet i særdeleshet.

Krig, undertrykkelse og vold slipper man ikke unna i denne romanen. Men likevel, budskapet om motstandsvilje og overlevelsesdrift stiger opp, og her finnes også håp og kjærlighet, nettopp på grunn av tahamul - utholdenheten.
Kvinnesiden i Afghanistan blir stadig overskygget av menn. I Tusen strålende soler får vi se på landet og alt som skjer med kvinneøyne, og det er en stor bedrift, skrevet av en mann.
Khaled Hosseini er en av mine favoritter.

Godt sagt! (17) Varsle Svar

Anbefales på det varmeste!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Boka får minus for unødvendige gjentakende voldsskildringer. Den får også, for meg, minus for at den er en enkel skildring uten ekstra lag, deler av boka leste jeg på skrå. Den får pluss for at den ga meg innblikk i Afganistans historie og situasjon de siste 40 årene. Derav terningkast to.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sterk - og desverre veldig troverdig - historie fra Afghanistan. Den gir et bilde av landet fra innsiden da resten av verden ble kjent med det fra utsiden gjennom gjentatte beskrivelser av grusomme hendelser og krig. De blir ikke mindre grusomme av personifiseres slik Hosseini gjør i denne romanen. Hadde det ikke vært for innslagene av vennskap, kjærlighet og gode hendelser ville den være for fæl til å fullføre. Lettlest med godt språk, i typisk Hosseini stil. Den er bedre enn "Og fjellene gav gjenlyd" men når ikke helt opp til "Drageløperen". .

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En nydelig og sterk bok jeg er glad for at jeg endelig har fått lest!
Vi følger Mariam og Laila fra oppvekst til voksen alder. De bor i Afghanistan, landet som preges av uro og herjinger. Likevel går hverdagen sin gang, i alle fall for en stund. Selv om jentene vokser opp på ulik tid og har ulike forutsetninger for livet, ender de opp under samme tak, som undertrykte og kuede kvinner.

Det er grusom lesing, og det er vakker lesing. Det er utrolig mye vold og andre grusomheter som skildres, så mye at tar meg selv i å tenke: "Er det virkelig noen som opplever alt dette?". Jeg synes også historiene til Mariam og Laila er sterke å lese. De går begge fra å være blide, små jenter med store håp for fremtiden, men får til felles at alt de har går i tusen knas. De mister den barnslige uskylden så altfor tidlig og livet blir overhodet ikke som de hadde trodd. Mot slutten synes jeg likevel det ble litt klisjefylt og enkelt, men det må nesten til når man har lest så mye fælt. Dessverre. Det endrer likevel ikke min oppfatning av dette er en god bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt fantastisk bok! Gripende!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gjør som de fleste andre,bøyer meg i støvet! Som min datter nettopp sa,;"kan ikke skjønne at du ikke har lest den boka for lenge siden!" Nå har jeg gjort det,og er takknemlig for at slike historier blir fortalt!
Forfatteren har lykkes med det meste,han beskriver alt så levende,jeg ble "revet" med fra begynnelsen til slutt! Det var en utrolig sterk historie,følte så med Mariam og Laila,det er så trist å tenke på at den kvinneundertrykkelsen de opplevde fortsatt foregår i flere land! Og denne historien strekker seg heller ikke mer enn noen få tiår tilbake!
Jeg blir veldig ydmyk når jeg nok en gang blir gjort oppmerksom på hvor heldige vi er som kan bo i et trygt og godt land,der vi kvinner blir verdsatt,og kan oppdra våre barn med håp om at de aldri får oppleve religionens ondskap,at de aldri trenger å flykte fra et kjært hjemland!
Forfatter beskriver hjemlandet sitt på en respektfull måte,det skinner gjennom hvor sårt det er å skrive om dette! Han fortjener at leserne bruker tid til ettertanke,at vi respektere våre nye landsmenn,at vi skjønner at mennesker som er vokst opp i en slik fryktelig undertrykkelse,trenger tid til å fordøye de nye levemåtene og normene i et nytt hjemland!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En fantastisk og sterk fortelling! Klarte ikke å legge den fra meg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

F A N T A S T I S K

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

BenedikteHanne Kvernmo RyeChristin SillibakkentuhamreHarald KTrude JensenKirsten LundReadninggirl30Lars Johann MiljePiippokattaFride LindsethLisbeth Marie UvaagMads Leonard HolvikStig TFindusIngeborg GAkima MontgomeryRoger MartinsenMarteAmanda ABerit B LieKine Selbekk OttersenMcHempettIngunn SLailaVioleta JakobsenAndreas BokleserPi_MesonBenteBerit RTine SundalBritt ElinAnne-Stine Ruud HusevågRisRosOgKlagingEgil StangelandReidun SvensliCathrine PedersenBjørn SturødTanteMamieAnn Christin