Bokelskere.no

Uten å ha lest noen av J.K. Rowlings bøker var jeg uten de helt store forventningene. Jeg fikk bakoversveis! På en veldig ryddig og spennende måte vikles en rekke personers historie sammen til en fantastisk fortelling, full av provokasjon, humor og drama. Jeg elsket den, og skulle ønske den aldri tok slutt.

Dette er en rolig, karakterdrevet bok. Jeg kjente igjen mange av karakterene fra min egen bekjentskapskrets og klarte derfor å relatere meg til karakterene. Dette var nok det som reddet boken for meg, siden karakterene er noe usmakelige dersom man dømmer de utelukkende utifra deres handlinger/ motiver avhengig av hvilken karakter det er snakk om. Boken får fint frem at det ofte er slik at handlinger som virker uselviske og generøse egentlig er motivert av svært lite flatterende ønsker, og at handlinger som er lite trivelige godt kan være iverksatt med de beste intensjoner. Boken et heller ikke spesielt action-fylt, så dersom karakterene ikke vekker interesse, mister nok leseren fort interessen.

Et, for meg, tydelig eksempel på at vi har svært ulike forventinger og forståelser av hva som er en god bok. Denne syns jeg var intetsigende... Nå skal de sies at jeg heller ikke har falt for Harry Potter så mulig jeg og forfatteren ikke er helt på nett...

En lesverdig bok, selv om det neppe blir noen klassiker, og så mange personer at det burde stått en oversikt foran! Det tok sin tid å komme inn i hver familie. Det har blitt sagt at «Den tomme stolen» er i overkant tettbefolket av usympatiske typer, og den vipper da også over i farsen iblant, men det er jo lov med humor, selv om temaet er tragisk nok.

Rowlings store fortjeneste er at hun, i likhet med Undset, klarer å skrive om barn og tenåringer uten at man forgår av kjedsomhet. Hennes personer er troverdige, også de yngste.

Men oversettelsen virker som et hastverksarbeid. Forlaget kan ikke være bekjent av dette! På side 271 står det: «Han så for seg å treffe på henne.» Det er engelsk setningsbygning. På norsk sier vi: «Han så for seg at han traff på henne». En person beskrives som «antisosial». Men om det heter «antisocial» på engelsk, heter det på norsk «asosial»: http://www.easytrans.org/en/?q=asosial

«Den gjørmete River Orr» står det på side 290, som om «River» er et navn. Det betyr «elv». På side 437 er det da heldigvis også blitt korrekt oversatt til «elven Orr».

To feilaktige oversettelser er virkelig stygge. På side 254 står det om «de to brutaliserte, forsømte barna». «Brutalisert» betyr å være gjort brutal, rå: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=brutalisert&ordbok=begge Det var barna ikke. Det skulle stått «de to mishandlede, forsømte barna».

På side 453 står det om «Andrews voldsomme selvbevissthet [self-consciousness]» når hun han er forelsket i, er i nærheten. Men han er ikke selvbevisst, han er tvert om veldig forlegen, som forelskede folk gjerne blir. Riktig oversettelse skulle vært «Andrews voldsomme forlegenhet» - som da også er betydningen av «self-consciousness». Dette burde en oversetter vite, og boken fortjente uansett bedre!

Snedig bok fra forfatteren bak Harry Potter bøkene . Boken ga meg noen gode timer i lesekroken, men jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva meningen bak boken er. Synes den mangler en fullverdig avslutning, man sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

Her var det mange usympatiske personer! Et stort persongalleri hvor enkeltskjebners valg påvirket de andre menneskene i byen. Kritikk av englesk sosial/helsevesen har en sentral plass i boken. Det skal bli interessant å følge forftterskapet videre. Det er ingen dårlig bok selv om den neppe har noen historisk betydning.

Langdryg start, veldig bra fortsettelse og slutt. Vil gjerne lese mer om disse menneskene!

Lista ligger høyt, og selv om jeg var fullstendig innstilt på at dette IKKE var Potter for voksne når den ikke på langt nær opp. Jeg vet jo hvilken fantastisk historieforteller Rowling er, så da skuffer det at boken ikke er mer engasjerende enn hva den var. Jeg liker bøker med mange (gode) karakterer, og hvorledes historien som skal fortelles/livene deres er vevet sammen, men synes dette ble litt for sprikende og langdrøyt. Misforstå meg rett, dette er ingen dårlig bok. Men den kunne nok med hell slankes og strammes opp litt slik at den fikk bedre fremdrift. Slik det var nå kjentes første 1/3 altfor tung, og det balanseres ikke av at siste 1/3 fløt ganske bra. I mine øyne ble dette skikkelig midt på treet...

I den lille landsbyen Pagford råder intrigene. Det er fullt av hemmeligheter og de aller fleste innbyggerne har sin egen agenda.
Beskrivelsene av klasseskillet og alle personlighetene gjør denne boken til en lesverdig opplevelse. Heier fremdeles på Rowling, og håper dette ikke er det siste vi hører fra henne!

En av de beste bøkene jeg har lest! Beviset for det?Jeg har i flere dager forsømt andre ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg bare må lese ett kapittel til, og ett til.... den er rett og slett håpløs å legge fra seg. Jeg er nå inne i samme type sorgprosess/tomhet som etter Harry Potter-serien; hva skal jeg lese nå?? Pussig sammentreff, da dette jo er samme forfatter. Likevel har "The casual vacancy" ikke den fjerneste sammenligning med Harry Potter. Jeg ville kanskje helst beskrevet denne boka som en moderne Middlemarch?? Basert på at også dette er beskrivelser av landsbyliv. Jeg skal prøve å skrive en bedre omtale senere, men nå må jeg fordøye hva jeg har lest først.