Viser 31 til 39 av 39 omtaler
Synes Dan Brown skuffer litt her. Hadde forventet mer av selve historien, men den er godt skrevet og periodevis både morsom og "hesblesende" å lese. Allikevel ikke helt på nivå med de andre bestselgerne hans.
Gå hjem og vogg, Dan Brown! Denne boken var så kjedelig at jeg vurderte å ikke lese den ferdig. Og hva er det med at Langdon er så høy, "hele" 180 cm, wow. Nei, godeste Brown får lære av vår egen Jo Nesbø, både når det gjelder spenningsnivå og hva virkelig høyde er. Denne boken er rett og slett totalt uinteressant.
Skuffende. Ble faktisk så irritert da jeg la fra meg boka at jeg ikke fikk sove. Jeg er ferdig med Dan Brown!
Etter den litt skuffende forrige boka "Det tapte symbol", er Brown tilbake i god form. Korte kapitler, og mange forflytninger gjør at sidene suser avgårde. Selv om det er en kodekrim, er det allikevel beskrivelsene av byene Firenze og Istanbul og alle deres kunstverk, som gjør boka mest lesverdig, og som fikk iallfall meg til å ønske å gå i Langdons fotspor, med boka som reiseguide. I tillegg skulle man selvsagt lest Dantes "Den guddommelige komedie", som man allerede har gitt opp et par ganger, men som man nå fikk inspirasjon til å finne frem igjen.
Så selv om selve historien og veien frem mot løsningen som i tidligere bøker både er heseblesende og søkt, er det sjelden ei krimbok gir meg så mye utenom.
Bokanmeldelser kan aldri bli objektive, men kan være et hint om historie, ordlyd og forfatter. Det er like mange meninger og oppfattelser av en bok, som det er mennesker som leser den. Det er som med vinkjennere, du er din beste vinkjenner, det jo du som skal drikke vinen :) Jeg er forøverig veldig fornøyd med boken, kunst, historie og spenning på en gang. Rene kinderegget :)
Kunne med fordel ha kuttet ut veldig mye av stedsbeskrivelsene, det føltes i blant som å lese lange passasjer fra en turistguide. Forøvrig interessant tema.
Dan Browns ferske roman er som vanlig en underholdende blanding av krim, konspirasjonsteori og turistguide.
Denne gangen er det som overbefolkning som er den store trusselen, og bokens sentrale bad guy er blant de smarteste Brown har skapt i løpet av sine seks romaner. I tillegg får vi et innblikk i noen av de mange problemstillingene knyttet til avansert genetikk. Som vanlig tar Brown altså opp blytunge tema som han koker ned til et relativt forståelige nivå. Som vanlig får vi servert en lang rekke koder og gåter som vår alles kjære professor Langdon må løse. Som vanlig får han god hjelp til å løse disse gåtene fra en vakker og svært intelligent kvinne. Som vanlig aner man ikke hvem man skal stole på av romanens karakterer. Som vanlig får vi servert en hel del saftige konspirasjonsteorier, og man kan selvsagt vært fristet til å tro at Brown selv begynner å få en viss ironisk distanse til dette – særlig når han utrolig nok finner en anledning til å nevne Roswell-mysteriet.
Romanen er - som ventet - spennende, morsom og som vanlig en smule heseblesende. Det er imidlertid ikke så stressende som i enkelte av de tidligere bøkene hans, og det er langt friskere takter over "Inferno" enn over den skuffende bleke "The lost symbol" som kom for fire år siden. Og dersom man legger godviljen til så greier faktisk Brown å si noe viktig om vektingen mellom det hjernen sier og det hjertet forteller oss. Eller som Dante selv formulerte det:
«The darkest places in hell are reserved for those who maintain their neutrality in times of moral crisis.»
lettlest,underholdende og spennende nok, litt forvirrende plott (min mening). Måtte lese ferdig , så da er boken ok den :-)
Sist sett
