Bokelskere.no

Kom aldrig in i boken och sen krånglade hörlurarna för mig så jag missade en del av det sagda. När det var fixat så tog batteriet i den förbaskade digiboken slut och så skulle den tillbaka till biblioteket eftersom det var en i kö. Läsning får ske på nytt på nya året!

Då gør jag ett nytt førsøk tre år senare

På mange måtar er dette ei spenningsbok slik eg liker dei. Bra driv i historia, hyppige sceneskifte, innslag av faktaopplysningar som får meg til å bla litt i wikipedia, og historia endrar retning undervegs. Faktisk så greidde Brown å lure meg såpass grundig undervegs i boka at eg nesten sit og skammar meg.

Mykje av historia, spesielt i først 2/3 av boka, dreier seg om gåter knytta til diverse renessansekunstverk, noko eg liker godt. Tilfeldigvis har eg møtt på nokre av desse kunstverka i andre bøker eg har lest i år, og hadde glede av «attersyn» mellom anna med Vasari sitt maleri frå «hallen til dei 500» og med «døra til paradiset» som var mellom illustrasjonane i «Fyrsten» av Machiavelli, og med Sankt Markus sine hestar frå «Botticellis hemmelighet». Likevel fekk eg innimellom kjensla av at Brown dynger på med informasjon om kunst, historie og arkitektur langt utover det som er naudsynt for historia sin del.

Så greier eg ikkje heilt å setje fingeren på kva for andre aspekt som gjorde at eg ikkje likte denne historia like godt som eg likte DaVinci-koden. Er bøkene for like? Har eg lest for mange «gåteknekking»-bøker til å la meg begeistre like lett som før? Er motivet for denne forteljinga for søkt? Moralsk indignasjon over slutten? Kanskje er det ei blanding av alle desse tinga. Det er på ingen måte ei dårleg bok, men uansett greier eg ikkje å trille høgare terningkast enn 4.

Langtekkelig tidtrøyte som jeg ikke orket å fullføre. Nei, beklager til alle som elsker Dan Brown, men dette orker jeg ikke å lese. Jeg har prøvd i flere måneder å komme meg gjennom denne på lydbok, men nå orker jeg ikke mer. Jeg har fått nok av at Langdon alltid vet alt om alt han trenger å vite noe om, og jeg er smålei av navn på masse steder og malerier osv, som ikke gir meg mening.

Fin underholdning i beste Robert Langdon-stil. Som vanlig god research med tanke på kunsthistorie, arkitektur og litterære og språklige fakta, noe av det jeg setter mest pris på ved denne forfatteren. Plottet var spennende oppbygd og inferno fra Den guddommelige komedie som ramme rundt det hele var jo selvsagt snadder for litteraturstudenten. De samme tingene trekker imidlertid ned for leseropplevelsen hver gang jeg fordøyer Browns bøker; enkelt språk, mye gjentagelser, småflate karakterer, litt overfladisk handling.. Men det er jo ganske typisk for sjangeren krim/spenning og ment å være slik. Verdt å lese uansett.

Uff, nei dette var en skuffelse. Hørte denne på lydbok og det anbefalles ikke. Hvorfor? Vanskelig å hoppe over et kapitel om det blir for kjedelig... For mye detaljer, plottet var ikke helt logisk å en slutt som irriterte meg. Dette er nok sannsynlig den siste Dan Brown boka for meg! Finns mye bedre krim å lese, heldigvis.

INFERNO av Dan Brown: Boken fikk meg til å gape, men ikke rope. Sperre opp øynene. Holde pusten. Og den avslørte en interesse for kunst som jeg ikke visste jeg hadde. Dette er den første boken jeg leser av Dan Brown og desidert ikke den siste; jeg løp til bokhandlere og kjøpte fem tidligere utgivelser før jeg var halvveis i denne.

Dan Brown vet hva han skal fokusere på og legge til sides for å holde et jevnt spenningsnivå. Boken kommer i veien for daglige gjøremål, jeg ville ikke legge den fra meg før jeg hadde lest den ut. Jeg satt som trollbundet. Dan Brown bruker pennen som tryllestav. Boken i sin helhet byr, ved siden av det som allerede er sagt, på svært dynamiske karakterer, noe som etter min mening bygger opp under enhver god bok, spesielt når handlingen har et driv jeg så å si aldri tidligere har erfart fra tidligere leste bøker. Samt humor!

Til slutt finner jeg det verdt å nevne at denne boken faller under kategorien Bøker med mannlige hovedroller med sterke kvinnelige støttespillere, en katerogi jeg har lest mye fra og har blitt veldig, veldig glad i.

Jeg gleder meg hardt til jeg blir ferdig med denne, slik at jeg kan lese en ordentlig (gjerne under middels) bok igjen. Men denne søpla klarer jeg fa#!"$ meg ikke å fullføre.

"Inferno", Dan Brown.
En fengende, informativ, lettlest bok, som er grei å ha lest. Fin bok til ungdommer, som med litt googling får en kunstreise bla i Italia.
Men; når jeg gikk på elektrolinja, i det Herrens år 1983, hadde vi mye formellære. Vi snudde opp/ned, skiftet side, regnet i mente, opphevet parantesene og regnet med flere potenser. Dan Brown har ikke gått yrkesskolen. Det er ikke det at boka ikke er potent, eller at den blir en parantes i hans forfatterskap, men den hadde blitt ennå mer spennende hvis han hadde snudd litt på formelen sin. Formelen er som før; noen dør, Langdon blir involvert, en vakker intellegent kvinne er med - og Langdon liker ikke heiser. Plottet er litt sånn "James Bond aktig", men når det er sagt, så er det ikke plottet som er viktig i Dan Brown sine bøker; det er alt som er rundt plottet - og der er det som vanlig mange referanser kunst og skrifter. Så mye at det kanskje er greit at han guider oss gjennom det på en kjent måte, men det ble litt for mye avansert rebusløp, med sterke innslag om hjemme og leite og boksen går etter min smak.Dumt de ikke har bilder i boka, så det er en absolutt fordel å ha googletilgang.
Når det gjelder matte da; så er det mye som tyder på at oversetteren også bør få seg et lite kurs, da han blingser litt i et regnestykke. Han hadde sikkert hastverk, eller var vettaskremt, men i en bok hvor koder, tyding, grafer og kryptering er bærende, i tillegg til at en viktig karakter i boka skal ha over 200 i IQ, er slikt en dødssynd ;-)

Det store temaet i boka er jo som tatt ut av "Chimera" Gert Nygårdshaug , men den er mye bedre enn denne. Dan tenker for mye filmatisering.
På yrkesskolen var jeg så heldig at jeg fikk Kim Småge som vikar i en norsktime. Hun lærte oss å fylle ut både postgiro og bankgiro. Tror godeste Dan kunne tatt en time til henne. Ikke for å lære dette med giroer, for pengene har han nok kontroll på - men noen instrammingsstriks kanskje.

Jeg valgte å lese litt i Dantes også midt opp i dette infernoet, i tillegg til å sjekke ut mye av kunsten på nettet, da jeg leser boka mer som en guiding i kunsthistorien enn som krim. Og det er klart at det passer godt at boka blir en reise, for å kunne holde seg til Dantes reise. Han har også flettet inn mange "bilder" fra diktet i boka, men han forlanger litt for mye av sine lesere hvis han forutsetter at vi først leser en av verdens vanskeligste tekst for å få ut dybden av historien hans. Godt forsøk - dårlig idé, og jeg var aldri i tvil om jeg kom til å lese den ferdig.
Om Robert overlevde dette infernoet også må dere lese boken for å finne ut - ev. se filmen når den helt sikkert kommer engang. Og hvis dere liker film, kan dere se The Game. En film jeg er helt sikker på at Dan Brown har sett.

Uff, nå er jeg ferdig med Dan Brown! Denne var langtekkelig og kjedelig. en turistinformasjonsguide må være mer interessant å lese enn Inferno hvis du skal på ferie til Istanbul eller Firenze! Brown trenger ikke å ta med alle disse beskrivelsene, da det blir alt for kjedelig.

En veldig lang bok, som med fordel kunne vært kortet ned fra ca 500 sider til 350 sider. Da kunne det blitt litt mer interessant å lese boka.

Hørte denne som lydbok, og Anders Ribu er en fantastisk oppleser. Han leste italiensk godt også, og det ble en veldig troverdig opplesning. Hadde det ikke vært for ham, tror jeg at jeg hadde avbrutt boka.....

Brown må finne på noe mer originalt neste gang, hvis jeg skal lese neste bok. Det blir for mye repetisjon når alle bøkene baserer seg på samme mal.

Forøvrig er det et veldig interessant tema som tas opp, overbefolkning i verden. Dette er et problem som det må gjøres noe med, men kanskje ikke på den måten som det gjøres i boka?

Likte Inferno veldig godt. Liker å være i Italia med Langdon og co. Her er mitt blogginnlegg