Bokelskere.no

Fikk denne boken i posten i dag, å allerede nå er den ferdig lest! Jeg hadde store forventninger til denne, og den sviktet ikke. Jeg syntes den var veldig bra og spennende! Hadde forventet litt mer spenning men. Likte den veldig godt uansett! :)

Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3

Hadde store forventninger til denne boken, siden jeg slukte de første tre av Theorin. Ble egentlig ganske skuffet, og slet med å gjennomføre første del. Den tok seg opp etterhvert, og slik vil jeg beskrive hele historien. Den gikk veldig i bølger, og noen deler ble for lange for å holde intensiteten vedlike.

Syns dette var ei utrolig god bok, akkurat så skummel og spennnanes som eg like det, elska det når han skulle i kjellarn, anbefales :)

Langt fra like bra som bøkene fra Øland. Forhåpentligvis et sidespor. Thrilleren blir sjelden interessant og spennende.

Litt annerledes Theorin, som er bra. Det var på tide han kom med en bok som skilte seg mer ut fra de andre han har skrevet. Synes allikevel det var noe amatørmessig over måten boka er skrevet på og oppbygningen av handlingen. Periodevis spennende! Ikke en av mine bokanbefalinger, men heller ikke så dårlig at jeg fraråder folk å lese den. Potensialet i historien er stort og jeg ble veldig skuffet over at han ikke har utnyttet dette helt og fullt. Jeg vet jo at han kan skrive fengslende og mye mer spennende enn dette.

I denne boken tar Johan Theorin oss nok en gang til en liten svensk forstad. Boken følger hovedpersonen Jan som søker jobb på en førskole. Det er imidlertid ikke en hvilken som helst førskole. Det er en forskole for barn av pasienter innlagt på den psykiatriske klinikken Sankta Patricia - på folkemunne omtalt som "Sankta Psyko". Etter hvert forstår man at det ikke er tilfeldig at Jan søker seg jobb nettopp på denne forskolen, og at han har en sterk tiltrekningskraft til Sankta Psyko - eller til pasientene der inne.

Boken er velskrevet og trekker leseren med seg fra start til slutt. Theorin evner å skape en mystisk og mørk stemning, samt pirre vår nysgjerrighet på en måte som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Innledningsvis tar det noe tid før man blir kjent med hovedpersonen og hans hensikter. Handlingen suppleres imidlertid med stadige tilbakeblikk på tidligere hendelser i hovedpersonens liv, noe som danner et viktig bakteppe for å forstå bokens hovedhistorie. Overgangen mellom hovedhandlingen og de historiske tilbakeblikkene er elegante, og denne formen er tiltalende for den leseren som liker at forfatteren holder igjen vital informasjon til siste side.

Anbefales som lettlest skjønnlitteratur.

N.K.W

Les mer her.

Utrolig spennende psykologisk krim. Boken var så nifs at jeg nesten gruet meg til å lese i den. Jeg klarte ikke å forutse hva som kom til å skje, den var spennede fra første side, personene er troverdige og romanen inneholder passelig med samfunnskritikk.

Ser at det er delte meninger om denne. Jeg bestemte meg akkurat for å bryte etter ca. 150 sider - dette synes jeg var kjedelig. Og ikke som de andre bøkene hans, jeg er ganske skuffet.