Bokelskere.no

Mamma gav meg denne boken en kveld jeg klaget på at jeg ikke hadde noen bok å lese. Jeg så på den med et skeptisk blikk, men valgte å i det minste gi den en sjanse. Det angret jeg ikke på.

Denne bokens navn, er Señor Peregrino. Den er skrevet av forfatteren Cecilia Samartin, som har publisert flere andre bøker. Orginaltittelen på boken heter ”Tarnished Beauty”, og er egentlig skrevet på engelsk.

Boka handler om den vakre Jamilet. På ryggen har hun et stygt fødselsmerke, som folkene i den lille Mexicanske landsbyen tror er et tegn fra djevelen. Hun blir forhatt, og i et håp om å bli som alle andre, flykter Jamilet til USA. Der bor den slaskete tanten hennes Carmen, Jamilet flytter inn hos henne i Los Angeles.Der får hun som jobb å ta seg av den gamle Señor Peregrino. Når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt.
Hovedbudskapet i boka er at man kan lage sine egne mirakler, og tro på dem, og om å ikke miste troen på kjærligheten.

Litt om personene i boka og forholdet mellom dem

De to hovedpersonene i fortellingen er Jamilet og Señor Peregrino. Jamilet har ganske mange forskjellige mennesker rundt seg, og forholdene mellom hver person er forskjellig. På begynnelsen er det nesten bare moren og bestemoren som er rundt henne, men de er bare en liten del av boken. Hun har et forholdsvis godt forhold til moren Lorena, men når Lorena dør, føler Jamilet en slags frihet. Lorena har alltid vært flau over fødselsmerket til Jamilet, og kanskje det skaper en slags avstand for forholdet deres. Bestemoren er Jamilet glad i, spesielt når moren dør.

Når du er kommet litt mer ut i handlingen, kommer det flere personer. Den viktigste er Señor Peregrino, men også tía Carmen, som er tanten hennes, er viktig. Første gang Jamilet møter Señor Peregrino, er hun ganske skeptisk. Hun blir vant til ham etter hvert, og de blir gode venner. Han forteller henne historien hans, og hun begynner sakte, men sikkert å skjønne hvorfor hun må mate og stelle for ham hver dag, og hvorfor han ikke har satt foten sin utenfor døren på mange år.

Tía Carmen er tanten til Jamilet. Søsteren til Lorena, som er pen og vakker. Carmen er vel egentlig nesten motsetningen til søsteren sin, og hun er den mest rotete personen noensinne, ifølge Jamilet. Jamilet er veldig glad i tanten sin, men etter hvert skjønner hun at tanten hennes bruker henne. Hver dag etter jobb, rydder, vasker og koster Jamilet hjemme. På slutten, når Jamilet har tenkt å reise, vil ikke Carmen det. Jamilet skjønner at det er fordi hun ikke vil miste ”slaven sin”.

Enda en person som blir nevnt ofte i boka, er Eddie, gutten på andre siden av gaten, som Jamilet er dødsforelsket i. Forholdet deres er litt ustabilt i begynnelsen, siden Eddie allerede har en kjæreste fra før som heter Pearly. Men etter hvert begynner han å like henne bedre og bedre, og nesten på slutten innrømmer han at han ikke er sammen med Pearly lengre. Jamilet skjønner at hvis det skal skje noe mellom dem, må hun vise ham det stygge merket.
Señor Peregrino forteller også om mange personer i fortellingen sin, men de viktigste er de tre vennene hans, som er med på reisen. Bestevennen hans Tomas, forelskelsen hans Rosa, og den irriterende Jenny. Blant disse fire utspiller det seg et kjærlighetsdrama, som merker Señor Peregrino for livet.

Min mening

Romanen har en veldig romantisk, men også litt dramatisk tone.
Boka passer kanskje best for jenter, men jeg tror gutter også kunne lest den. Den er veldig bra skrevet, men den er jo ganske poetisk, og romantisk. Vet ikke om gutter liker det, jeg. Bokanmelderne som er sitert bakpå boka er fire jenter og en mann.
Stemningen er veldig fin, jeg ble veldig glad da jeg leste den. Det er også masse mystikk i boka, noe som gjør den veldig spennende. Den har en åpen slutt, og det er veldig spennende å tenke seg hva som kunne skjedd videre.
Denne boken anbefaler jeg sterkt, den er superbra etter min mening. Boken er slik at når du leser den, kan du bare ikke legge den fra deg. Det ble et par litt sene kvelder på grunn av det, men ellers er det veldig bra

Les mer her.

Lett lesning og godt skrevet. Spørs hva en er ute etter. Vil en bare drømme seg bort og lese en god bok, som tidsfordriv er den helt super. Jeg likte den godt, leste den på ferie på stranden og til det var den perfekt.

Nå er det en stund siden jeg leste boken, men jeg husker likevel klart og tydelig at jeg likte første halvdel av boken og fikk opp forventningene, for så å bli skuffet av andre halvdel og måten boken sluttet på. Det hele ble bare litt tynt og dårlig gjennomført, rett og slett. Trist, for jeg hadde håpet at boken skulle minne litt om Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez i skrivestil og kvalitet.

Men er boken verdt å lese? Joda, det er den. Jeg angrer ikke. Men jeg sitter heller ikke igjen med følelsen av å ha lest noe stort heller.

• Søt historie
• Litt dramatisk
• Kulturinnslag
• Parallell handling
  = Noe som passer de fleste

kjedelig. Passer godt for eldre kvinner.

Vakre Jamilet er en resultatet av en voldtekt, og vokser opp i en fattig familie på landsbygda i Mexico. Et groteskt fødselsmerke dekker hele ryggen og går ned til knærne, og de overtroiske landsbybeboerne mener at hun er merket av djevelen. Jamilet vokser opp uten skolegang og kan ikke lese, og det er umulig for henne å omgås landsbybeboerne på en naturlig måte.

Da moren dør føler Jamilet seg befridd fra de lenker som har holdt henne tilbake i landsbyen, og hun flykter til USA hvor hun oppsøker tanten Carmen. Der har hun håp om å få leve et normalt liv blant mennesker som ikke kjenner til fødselsmerket.

Tanten hjelper henne med å skaffe falske identitetspapirer, og ved hjelp av disse klarer hun å skaffe seg en jobb på et psykiatrisk sykehus. Der får hun ansvar for kun en pasient, en mann de færreste har holdt ut lenge. Det oppstår imidlertid en gjensidig sympati mellom Senor Peregrino og Jamilet, og han forteller henne historien om sin ungdoms pilgrimsreise til Santiago i Spania, hvor han fant sin store kjærlighet. Samtidig lærer han Jamilet å lese.

Til å begynne med opplevde jeg boka som vel svulstig og fantasifull, som dobbel dose Isabel Allende og Paulo Coelho når de nærmest har "tatt helt av". Samtidig var det noe ved boka som gjorde at jeg måtte lese videre, og jeg endte med å sluke den. Så selv om det ble vel mye drama og vel mange tilfeldigheter som plutselig stemte, ble jeg grepet av historien. Like fullt var ikke dette en stor litteraturopplevelse. Til det var språket for enkelt og personskildringene for grunne.