Bokelskere.no

En utrolig tankevekkende og velskrevet bok. Kjærligheten til, og ikke minst viktigheten av naturen, er så fremtredende at hver og en bør bli påvirket av en slik bok. Og boka er MINST like aktuell i dag (2016) som da den ble skrevet. Ingen kan vel si at man sympatiserer med Mino og vennene, men man kan forstå hvorfor handlingene gjøres, i hvert fall med tanke på Minos historie. Nå skal jeg hive meg over bok nr 2:)

Jeg var i Cuba påsken 2014. Jeg forstår nå hvorfor Fidel Castro kastet ut Amerikanerne etter revolusjonen.

En bra bok som viser urfolket og de fattiges rolle i misbruket av naturen til fordel for kortsiktig kapitalisme fra Amerikanerne og korrupte regjeringer i Latin Amerika.

Bra bok! Anbefales på det sterkeste!

Likte godt starten, men boken tar jo fullstendig av iforhold til synet på USA og kapitalisme. Dersom man bare leser boken som en eventyrbok, syns jeg den er spennende og velskrevet, og kan minne om "Jeg er pilgrim", så boken er sånn sett god for terningkast fem. Men det politiske budskapet ligger alt for langt til venstre. Forfatteren tar ikke avstand til hovedpersonenes politiske ståsted, og bidrar derfor med demonisering av kapitalismen. Basert på dette fortjener boken terningkast 1. Men for all del setter jo boken søkelys på regnskogen i Sør Amerika, som til syvende og sist er lidende. Jeg syns boken konkluderer med at bedriftsledere er onde, nådeløse, feite, alkoholiserte egoister som fortjener å dø, - riktignok tar hovedpersonen avstand til terrorhandling mot en oljeplattform i Nordsjøen, så budskapet er vel tydelig på at det er i regnskogen ondskapen skal stoppes. At dette skal være "Tidenes beste norske bok" må jo være et hån til ganske mange bedre bøker oppigjennom tidene. Dessverre har jeg gått rundt og anbefalt boken til venner og kjente mens jeg har promotert den som "Tidenes beste bok".

Jeg mener at boken er spennende og vekker dine mørke sider og dine gode. Boken passer for 12 år og opp fordi den kan være brutal til tider. Dette må være en av forfatterens Gert Nygårdshaugs beste bok til nå. Boken handler om en gutt som heter Mino. Mino er en liten fattig gutt. Vær dag drar han til det tryggeste stedet han vet om, altså regnskogen. Der fanger han sommerfugler som familien selger. En dag når han er ute på jakt etter sommerfugler drar landsbyen til et annet sted høyt oppe. Mino må derfor overleve alene i jungelen uten mat,drikke og ikke annet selskap enn selveste jungelen slanger og skrikende aper. Når Mino blir eldre blir han til en fryktløs terrorist som man blir tvunget ti å bli på lag med!

Boken ble gitt ut i 1989 av Cappelen Dam. Sjanger er Roman. Hovedpersonene er Mino og Isidoro.

Mino Aquiles Portuguesa er sommerfuglfanger. Han bor i en landsby i utkanten av Amazonas´ hjerte. Familien hans er ikke den rikeste, men de lever godt i hverandres varme. Faren til Mino preparerer og stiller ut sommerfuglene som Mino fanger. Det er dette som forsørger den meget barmhjertige familien. Mino lever sine dager mellom busker og trær i de fuktige omgivelsene, men landsbyen blir en dag rammet av en katastrofe han aldri vil glemme. Hele landsbyen blir rasert av los gringos og alle i landsbyen blir drept utenatt Mino. Han står igjen med ingenting og rømmer. Mino starter på en reise som skal vare livet ut og han har en ting klart: De menneskene som kommer til skade for regnskogen skal dø, uansett hva. Hvor ender Mino opp og hvem møter han på den endesløse veien av lysten etter å hevne seg på de som ødela hjemstedet hans og hjemstedet til mange andre?

Jeg synes denne boken er helt fantastisk skrevet. Måten Gert Nygårdshaug beskriver omgivelsene og stemingen er helt fabelaktig. Jeg sitter fortsatt igjen med bilder i hodet. Det er også en hårfin balanse mellom perfekt mengde spenning og tid til å prøve å løse "cluet" med boken, men akkurat når du tror du vet hva som skjer, så er det bråvending i fortellingen slik at du blir skikkelig revet med.

Boken er en triologi som handler om Minos reise ut i verden. Den er i utgangspunktet skrevet for voksne, men ungdom kan også lese den

En historie til ettertanke. En stund siden jeg leste boka, men har den godt i minnet. Hva gjør en ikke for å beskytte det som betyr så mye for deg? Hvem blir terrorister?

Fantastiske fortelling

Boka fortel om Mino, ein fattig gut frå ein landsby i jungelen i Sør-Amerika, som opplever at landsbyen hans blir utsletta av den griske pengemakta og som etter kvart gjeng til krig mot den same pengemakta. Så kva er eigentleg Mino? Han er røysta til dei fattige og undertrykte, han er ein askeladd, han er helten som kjempar mot alle odds, han er ein forkjempar for miljø og biologisk mangfald, og han er ein vakker og intelligent sjarmør. Men han er også ein kaldblodig drapsmann, ein svikefull livsnytar, utspekulert manipulator og har tendensar mot rasisme og folkemord.

Sjølve historia er noko over middels bra, det er alltid moro med ein hovudperson som opplever urettferd og fare og som greier seg trass alle odds, og som attpåtil får hevn over dei som har gjort urett mot han. Men så er det alt det andre. Nygårdshaug, som gjeng for å vere både ein bereist og belest fyr, greier berre unntaksvis å fange meg med miljøskildringane i boka. Det skal meir til enn plantenavn og portugisiske/spanske ord i kursiv for at eg skal få kjensla av å bli dratt inn i boka.

Vidare er helte- og skurketypene umåteleg karikerte, nesten til det komiske. Heltane er sjølvsagt vakre, i tillegg til å vere smarte og sympatiske. Skurkane er gjerne feite og stygge, og i USA gjeng dei attpåtil og prompar på åpen gate. Så då er det vel greit, då, å take livet at nokre hundre småprompande hamburgerglefsande hengemagar når ein ser sitt snitt til det.

Men det som virkelig er kvalmande med boka er at Nygårdshaug tilsynelatande gjer seg til talsmann for eit menneskesyn der verda sit folketal med makt må reduserast til 1-2 milliardar, der «Å rykke en peperomiaplante løs fra stammen og trampe på den, var en mer brutal handling enn å skjære hodene av et dusin gringos» (s. 269), og der ein like godt kan ta livet av narkomane sidan dei alt har eit så elendig liv(s. 253). Beklager, dette tankegodset er for drøy kost for meg, og eg håper inderlig at det ikkje er Nygårdshaug sine eigne meiningar som kjem til syne her.

En bok som har alt - kjærlighet, dramatikk, krim, spenning, fantastiske naturskildringer, reisebeskrivelser, fag og politikk. En historie som egnet seg godt på lydbok, tettpakket med action og lett å følge. Den fortelles som en dokumentar men jeg synes de leses best som et eventyr og en metafor. Bokenga meg noen aha-opplevelser i forhold til miljøpolitikk. Tydelig en forfatter med mye kunnskap og som har gjort god research.

Jeg var helt i ekstase da jeg leste denne i min ungdom, og forskrekket over å kjenne sympati med en terrorist. På mine eldre dager bød terroristen og hans menneskesyn meg imot. I tillegg leste jeg langsommere og grundigere, og slo fast at det er en del svakheter i prosaen, også.

Likevel: vel verdt å lese, og temaet er jo absolutt interessant og fortsatt aktuelt.