Bokelskere.no

Nei, denne funker ikke for meg. Historien kunne vært bra, men det blir for mye hopping frem og tilbake, de detaljerte beskrivelsene blir enten for detaljerte eller ikke detaljerte nok, og når jeg i tillegg finner motstridende opplysninger (på den ene siden var det Saffy som lukket døren, på den neste siden var det Edie som hadde lukket den), da synker mitt helhetsinntrykk drastisk. I tillegg er det et par vesentlige tråder som ikke blir nøstet opp mot slutten.
Jeg har tidligere lest "Den glemte hagen" og "Tilbake til Riverton" av samme forfatter. Sistnevnte husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe stort for meg, mens den første er en favoritt. Tror ikke jeg kommer til å ofre mer tid på Kate Mortons bøker, men man skal aldri si aldri :)

Sukk, jeg er ferdig med boka, og savner den allerede. Jeg klarte aldri å gjette slutten, ikke fordi jeg ikke forsøkte, for det gjorde jeg mange ganger. Men hun overrasket meg, herlig. Jeg har lest noe av det som er skrevet her inne om den, og forstår både rosen og kritikken. Derfor starter jeg med å si at jeg har sittet i godstolen med strikketøyet i fanget og lyttet meg gjennom boka, sykemeldt med beskjed om ro, altså intet annet å ta meg til enn å lytte. Derfor fikk jeg virkelig anledning til å leve meg inn i denne uten å kjenne meg stressa. Det hjalp meg sikkert til å få det beste ut av den. Den ble for meg skikkelig spennende, og et ordentlig mysterium, dvs. flere mysterier å løse. Og herlig at slutten klarte å overraske meg:

Jeg strever for tiden litt med å komme gjennom Kate Mortons bok « En svunnen tid». Forfatteren prøver å gjøre romanen spennende med å starte med et mystisk brev til Merredith fra en gammel glemt postsekk. . Hendelsene er knyttet opp mot et slott der det nå bor 3 eldre søstre og en hendelse fra 2. verdenskrig . Datteren til mottakeren, Edie kjenner ikke innholdet i brevet, hun blir nysgjerrig og oppsøker slottet. Så kommer det endeløse skildringer fra det gamle nedslitte og nedstøvede slottet. Det er også gjort noen forsøk på å skildre beboerne og en avdød far. Faren til søstrene har skrevet en roman som heter «muddermannen» Denne romanen går stadig igjen og skal nok ha en sammenheng med de nåtidige handlingene i romanen og med det mystiske brevet tror jeg. Skildringene er etter min mening både overflatiske og litt rotete. Boken skifter også mellom nåtid og fortid, det kan være veldig effektfullt med en forfatter som behersker sjangeren. I denne romanen synes ikke jeg det er særlig vellykket.

Jeg liker ikke å avslutte noe uferdig , og jeg skulle kanskje lest boka helt ut for å finne sammenhengene mellom muddermannen, brevet og hendelsene under krigen. Jeg tenker at det tar for mye tid, og at det blir endeløse timer av kjedelig lesning. Så muddermannen og brevet skal få være i fred for meg. Det finnes så mye annen god litteratur å lese. Da legges den bort

Boka var helt grei, litt skuffende etter den glemte hagen og tilbake til riverton som var veldig spennende.

Hva er mer spennende enn et gammelt mysterie fra fortiden som møter moderne nåtid?

Edie drar hjem til sin mor en tur. Hun og samboeren har gått fra hverandre. Hun vurderer å fortelle det til moren sin, men får seg ikke til det. Istedet later hun som ingenting. Hun holder heller fasaden ved å late som om alt er bra og leser for hennes sengeliggende far. De to elsker boken Muddermannen. Spesielt Edie har et forhold til den boka. Hun har elsket den så lenge hun kan huske. Hun jobber for et forlag og hun har alltid vært fascinert av forfatteren av boka som var far til tre spesielle søstre som holder til i et gammelt og noe forfallent slott. I et brev hun finner får henne til å mistenke noe om moren hennes. Noe som hinter til at hun har hatt noe med slottet å gjøre. Hun har aldri hørt moren nevne noe om at hun har vært der i sine yngre dager. Skjuler hun noe, i så fall hva? Nysgjerrigheten får Edie til å oppsøke slottet.

Denne fikk jeg i julegave i fjor og brukte litt over et halvt år på å lese den ut - noe som slett ikke var meningen. Selv om jeg brukte mange måneder på den, så betyr det ikke at jeg ikke likte den - tvert i mot.

Uansett er jeg glad for at jeg har lest den og jeg er glad for at jeg har Mortons to første bøker i hylla allerede; Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. For etter denne boka frister det jo å lese mer av hennes bøker for jeg likte Mortons skrivemåte veldig godt. Jeg må si at jeg var meget skeptisk til den da jeg først begynte å lese. For jeg er ikke så begeistret for "chick lit" eller bøker med typisk feminin tone, eller hvordan jeg skal forklare det. Men jeg følte ikke at dette var en ren "chick lit". Skrivemåten ble litt for "voksent", "modent". Det var ikke overdrevent som typiske "chick lit" bøker ofte blir. Dermed ble jeg positivt overrasket.

Jeg ble også glad i atmosfæren, i de småsære søstrene, spesielt Percy som viste seg for å være solid og bestemt dame, og slottet. Alt var så beskrivende. Både når det gjaldt slottet og søstrene. Jeg kunne se for meg alt sammen. Det var som om jeg var Edie selv og gikk rundt i slottet. Alt var så levende. Jeg ville på en måte ditt i det virkelige liv om dere skjønner hva jeg mener. Det hadde vært stilig. Jeg liker slott og finstelte hager. Hvis jeg hadde hatt råd og fikk bestemme selv ville jeg ha hatt et engelsk slott langt utenfor en liten landsby i engelsk/gotisk stil. Det har jeg sansen for. Hadde sikkert vært vettskremt om natta med tanke på at jeg er mørkredd. Men etter noen dager hadde det vel gått greit, tenker jeg.

Mysterie som fletter fortid med nåtid, hemmelig brev. småskrudde søstre og gammeldags slott. Hva mer kan man ønske seg i en bok? Hva er det du venter på? Les, les, les!