Har lest boka i forbindelse med særoppgave og må sei meg einig med dei andre omtalane. Øya blei eg først lei når eg leste den for femte gang, men denne her sleit eg meg gjennom andre gang no. kjenner igjen at han har den same oppskrifta som Øya. Dette er typisk feil for fortattarar som får stor suksess med den første boka. Boka er sikkert skreve litt i hu og has på bestilling av forlaget. Har lest alle bøkene til Hislop og må seie at Øya og Tråden er mine definitive favorittar. Vart ekstremt skuffa då eg leste Soloppgang, ei bok eg gleda med til å les, men som ikkje levde opp til forventningan.
Etter tredje forsøk har jeg endelig lest den....eller rettere sagt hørt lydboken jeg har hatt i mange år. Trodde ikke jeg skulle klart det denne gangen heller, - men her ligger man da, med nesen i klut og hostekuler - i sin seng. Og nå hadde jeg bare en lydbok igjen hjemme. Vanlig bok må vente til øynene klarner igjen....
Og det startet igjen som en stor tålmodighetsprøve. Kunne ikke begripe at forfatteren som hadde skrevet Øya, som jeg likte så godt, kunne ha skrevet noe så utrolig flatt og kjedelig. Men så , når hun skifter fokus fra nåtid til historien rundt den spanke borgerkrigen og familien Ramirez, skjer det noe. Plutselig flyter alt mye bedre, menneskene blir levende og borte er den oppstyltede og kunstige dialogen som utgjør starten av boka . Og når jeg nå tenker tilbake på Øya, som jeg riktignok leste for ganske mange år siden....så mener jeg å huske at jeg også der reagerte litt på samme måte. Nåtidkapitlene blir på en måte endimensjonale i forhold til de " historiske", og det blir fort veldig kjedelig. Nesten som det er to forskjellige forfattere....Vil ikke si at boken på noen måte er en favoritt, og hadde den vært et par hundre sider kortere, eller noen CDer færre - hadde det bare vært en fordel. Men den var absolutt mye bedre enn jeg hadde forventet, og jeg er nå glad jeg led meg gjennom den først delen allikevel. Hadde en toer i tankene da jeg startet, men nå får hun en litt svak firer, tenker jeg;)
Halvveis ut i boka og jeg vurderer sterkt å legge den fra meg for godt. Det føles som å lese "Øya" på nytt, bare at handlingen er lagt til et annet land, som naturlig nok har en annen historie. Oppskriften er nøyaktig den samme og jeg er ganske sikker på at jeg klarer å gjette meg til resten av boka. Det er den eneste årsaken til at jeg sannsynligvis leser den ferdig allikevel. Bare for å se om jeg har rett. Vil ikke anbefale denne til noen som har lest "Øya" og egentlig ikke til noen andre heller.
Denne ga jeg opp - jatt, jatt, jatt. Var ikke overveldende imponert over "Øya", og denne var enda verre. Ellers tusen takk, her finner jeg noe annet å bruke min dyrbare lesetid på.
En virkelig dårlig kopi av Øya, akkurat samme plottet som utgangspunkt - og breddfull av klisjéer!
Denne boka ble rett og slett kjedelig og jeg hadde problemer med å lese den ferdig. Hadde forventet noe mer fra denne forfatteren.
I forhold til Øya var denne boken en skuffelse. Hislop bruker akkurat samme "oppskrift" til historie som sist: "Ung dame fra London, som lever i et miserabelt forhold, drar avsted til sin mors hjemland, og får vite om hennes ukjent fortid". Kunne ikke Hislop valgt en annen vri denne gangen? Historien er også ganske langdryg. Når det er sagt, er det spennende hvordan Hislop integrerer fakta fra historiske hendelser i sine bøker, og det inspirerte meg til å sette meg ned og lese mer om Spanias historie. Derfor gir jeg boken terningkast fire og ikke tre.
Nei, denne ble kjedelig... Historien i seg selv er i og for seg ok, men den ble for langtekkelig... Sidetallet kunne fint vært halvert.. "Øya" er mye bedre enn "Hjemkomsten".