Bokelskere.no

Har nettopp lest den på ny etter mange år, enda større leseopplevelse denne gangen. For de som er glad i godt språk og underfundige kommentarer.

Pinnsvinet får litt labre kritikker i avisene, men i Frankrike er boka en prisvinner og bestselger. Selv synes jeg dette er bra saker. Boka, historien, rørte meg og at følelsene mine pirres er en forutsetning for at en bok funker. Jeg triller en femmer på terningen. Som sagt, fin historie. Tidvis litt tungt språk. Fremmedord og lærde henvisninger til ukjent stuff blir litt slitsomt. Slikt genererer bare avbrudd i lesingen pgra nødvendig googling. Men flott at fortellingen er delt opp i korte kapitler. Det trenger boka! Ok, litt grugg, men i sum er dette rørende og bra saker. Anbefales.

Denne boken kan leses på mange nivå. Jeg oppfatter at gjennomgangstemaet er hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi oppfatter andre, hvordan dette kan lede til fordommer, men at vi i noen tilfeller kan bli positivt overrasket. Boken er godt skrevet, rik på gode formuleringer og bilder, og har flere referanser til litteratur, filosofi, kunst og musikk.

Nydelig og sofistikert kritikk av akademikernes tro på å eie alle svarene

Åndssnobbersk. Likte ikke skrivestilen; når setningene ofte går over en halv side, synes jeg det blir for anstrengende å lese. Det kan selvfølgelig hende at jeg rett og slett var for umoden til å ha noe utbytte av boka. Plottet var ikke akkurat originalt. De tre poengene boka får av meg, får den for skildringa av den eldre kvinnen, for noen av notatene om verdens gang og for den ordentlig fine flyten i språket.

Dnene boken er klart en av mine favoritter, en fryd å lese fra begynnelse til slutt.

En av de beste romanene jeg har lest så langt i 2013. Leste den i april. Så filmen etterpå, likte den også. Et blogginnlegg om min leseopplevelse og et sitat fra boken

Tja, hva skal man si...

Tidvis god lesning, men om jeg skal være litt politisk ukorrekt vil jeg påstå at dette kanskje er en typisk kvinnebok. Etter hva jeg har skjønt er det kvinnene som holder lesingen oppe her til lands, og da skulle det bare mangle at det finnes bøker som denne.

"Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery 27.10.12, er en litt merkelig bok - på en måte. I en oppgang med luksusleiligheter i Paris, foregår det mye snobberi av høyt utdannede mennesker som har høye tanker om seg selv og sin stand. Livet i dette huset blir sett og fortalt av to "jeg" perspektiv stemmer; en portnerenke, som lever seg inn i sin lave status - selv om hun er veldig klok og lidenskaplig opptatt av kunst og kultur, som hun leser seg opp på i skjul. Den andre "jeg" er en jente på 12, som er smartere enn de fleste og analyserer det meste bedre enn alle. Hun har liten tro på livet, men så møtes disse to og verden blir mer spennende for dem begge.
For meg gikk boka i bølgedaler; litt god og litt kjedelig, men altså så god at jeg ikke var i tvil om at jeg skulle få med meg slutten - som ikke ble helt slik som jeg trodde den ville bli.....

Boka starter litt treig. Forfatteren bruker tid på å forklager hvem er hvem og gjør dette slik at vi VIRKELIG ikke er i tvil om hvor smart og underdanig hovedpersonen er. Alle andre i huset er usympatiske, dumme og overfladiske. Unntatt hovedpersonen nr.2: en smart ung jente.

Midtpartiet er fantastisk. Hovedpersonene blomstrer. Ting skjer. Jeg smiler.
Og smiler og smiler og smiler. Dette er godt skrevet, underholdende og til ettertanke.
Litt slitsomt med alle referanser til forfattere som jeg (må jeg bare innrømme) ikke har på rams…

Men så ser det ut som om forfatteren maler seg i et hjørne. Jo lenger jeg leser jo mer jeg lurer på hvordan hun har tenkt å «løse» situasjonen.
Og så løser hun det på en særdeles klønete måte.
Jeg skulle ALDRI ha lest de siste 2 kapitler.

Dette var da virkelig ikke bra.
Dermed ramlet vurdering fra 6 til 4.