Bokelskere.no

Denne boken vokste seg større og større mens jeg leste den. Så stor var den at da den endte så trist ble jeg og trist. Den sitter igjen i hjertet som en liten varme. En hjertestyrker rett og slett :)

Tenk at en bok kan være både intellektuelt utfordrende, tankevekkende, hysterisk morsom, følsom og sår, samtidig som den er uendelig vakker.
Jeg leser hver eneste setning med ettertrykk. Så sakte jeg kan, for jeg er livredd for å bli ferdig med denne boka.

En bok å bli glad i. Intellektuellt utfordrende og samtidig leken og morsom. Kan med fordel leses flere ganger, da den fungerer på flere plan. Følger du ekstra godt med, kan du risikere å lære noe vesentlig om det å være menneske...

Reneé er en 54 år gammel portnerkone i Paris. I hele sitt liv har hun forsøkt å gjøre seg selv så usynlig som mulig. Utad fremstår hun som en uvitende, uskolert kvinne som ikke har greie på noe som helst. Beboerne i bygningskomplekset behandler henne også som en ubetydelighet.

Men Reneé lever et dobbeltliv. Hun elsker nemlig litteratur, musikk og kunst - i smug. Ja, hun er riktignok en fattig og uskolert kvinne, men uvitende er hun langt fra. Og hun lever med den forestilling at dersom noen av beboerne skulle oppdage hvem hun egentlig er, ville hun få sparken på minuttet.

Rikmannsdatteren Paloma bor i bygningen hvor Reneé er portnerske. Hun er 12 år og lynende intelligent, men likevel dypt ulykkelig. Så ulykkelig at hun ikke ser noen vits i å leve lenger ...

Paloma gjennomskuer Reneés dobbeltspill, men først da japaneren Kakuro Ozu flytter inn i bygningen, flettes livene til disse tre menneskene sammen. Og plutselig skjer det ting som snur opp ned på det meste ...

Gjennom boka veksler Reneé og Paloma om å være fortellerstemmene, og gjennom dette grepet kommer vi som lesere svært tett inn på begge.

Dette er en fortryllende bok - faktisk noe av det vakreste jeg har lest, med fare for å bli klisjéfylt. Mens jeg leste, ble jeg fylt både av glede og sorg. Og jeg ønsket at boka aldri skulle ta slutt ... Jeg ble så uendelig glad i personene i boka. Beskrivelsen av beboernes firbente - både hunder og katter - er ganske enkelt rørende. At romanen ble vinner av den franske bokhandlerprisen i 2006, forundrer meg overhode ikke!