Dette er den "opprinnelige" Storbritannia-reisen til Bill Bryson. Jeg har tidligere anmeldt "Little Dribbling". "Notes from a small island" ble skrevet 20 år før dette. Et humoristisk perspektiv og samtidig en kjærlighetshistorie til dette underlige tedrikkende nabolandet vårt. Det er både morsomt og ganske lærerikt til tider.

Spennende bok som tar for seg et brennbart tema. Jeg ønsker ikke å gå for dypt inn i det her, men Rimehaug gir gode argumenter både for den ene og den andre siden. Dersom man er opptatt av Midtøsten, er dette en bok man bør få med seg.

Informativ og god bok om Berlin og dens historie, kultur, og rolle i verden. Selvsagt brukes det mye tid her på Berlinmuren og konsekvensene av 2.verdenskrig og den kalde krigen. Men jeg kunne gjerne sett at det handlet ennå mer om Berlin i DAG. Jeg tenker for eksempel at nå er det 30 år siden muren ble åpnet og det ble slutt på problemer med reise og pass m.m. Men Berlin i dag er jo på mange måter langt etter resten av Tyskland, det vil man se om man besøker storbyer i vest. Hva slags konsekvenser har murens fall hatt for Berlin? Blir man én by? Reiser folk nå mer mellom øst og vest? Dette er perspektiver jeg er nysgjerrig på og ikke kan få nok stoff om.

Bok 2 i Peter Øvig Knudsens dokumentar om den danske kriminelle banden Blekingegadebanden. De to bindene har vært kåret til noe av det beste innen sakprosa i Danmark. Det er nesten som å lese en kriminalroman, men man får høre historien fra et annet perspektiv.
Dette er vel verdt lesing, jeg tror bøkene kan være med på å sette søkelys på politisk motivert kriminalitet (og terror?) i et 70-og 80-tallsperspektiv.

Denne boka finnes også på norsk. Da heter den Drapsgården, tror jeg.
Intens og brutal fortelling, basert på en sann historie. En hel familie blir drept på en gård.
Fortellingen bygger i stor grad på ulike personers perspektiver og fortellerstemmer.
Det tar litt tid å komme inn i fortellingen, men det er lurt å holde fram likevel. Da har du mye spennende i vente.

En begjærets roman. Odd som har flyttet til Nice etter skilsmissen fra Torill, og nå er samboer med Naima. De møter det unge kjæresteparet Jonas og Tania. Boken utforsker relasjonene mellom disse personene.
Jeg ble ikke den helt store tilhengeren av denne boka. Det er helt greit å ha lest den, men samtidig var det ikke min type roman.

Desiland er en roman som på den ene siden har en god fortelling å by på, og på den andre siden blir den litt for lang når den hele tiden beveger seg relativt stille og rolig.
Jeg vil tenke at denne romanen har noe å si i det flerkulturelle samfunnet Norge, og mange minoritetsspråkliges følelse av mangel på tilhørighet i så vel Norge som opprinnelseslandet.
Og ikke minst tilhørigheten til familien.

Språk er gøy. Og jeg synes Kristin Bech har gjort en svært god jobb i populariseringen av et ellers kanskje litt nerdete tema. Etter min mening er dette forskningsformidling av ypperste klasse. Dette er en bok jeg har hatt stor glede av å lese, og jeg kan nesten ikke vente med å begynne med en bok på engelsk igjen.
Bech skriver om utviklingen av det engelske språket, og særlig påvirkningen fra andre språk. Men noe som også er interessant her er beskrivelsen av ulikheter i språket etter land. For eksempel UK vs US, Canada, Australia og så videre.
Les denne, du vil ikke angre - og sannsynligvis lære noe nytt.

Hørte Audibles hørespillversjon. I og for seg bra, men i dette tilfellet skulle jeg gjerne hatt boka tilgjengelig. Synes det var litt vanskelig å henge med til tider.

Kort roman. Handler om et snøskred på et lite sted. Skredet tar et hus, og tar livet av mor og far i huset, mens gutten lever videre. I gutten bygger det seg gradvis opp et stort raseri mot mennesker rundt ham. De som prøver å vise sympati, men som han bare avviser. På arbeidsplassen. I gata. Historien er i bunn og grunn en tragisk fortelling, om en menneskeskjebne og om en psyke som river andre med i fallet. I bunn og grunn er det gutten som er isberget.

En slags Oslo-klassiker, hvis det kan gi mening å bruke et slikt uttrykk.
Hørte denne på Storytel, ispedd musikkinnslag.

Jeg ble ikke fullstendig overbevist av denne korte romanen. Fortellingen er i og for seg god. Utfordringen er å henge med på fortellerstemme. De kan variere flere ganger i samme avsnitt, til og med i samme setning. Jeg skjønner at dette er ment eksperimenterende og sikkert har sin funksjon, sammen med setninger uten stor forbokstav, men det blir litt for på siden av hva jeg kan komme overens med.

Fine, små og hverdagslige noveller. Nordnorsk preg.
Laila Stien skriver på en måte som gjør at du føler du er til stede i handlingen. Språket er preget av mye korte setninger som er mettet med innhold.

Morsomme små tekster om ord som forteller hvem nordmenn er. Solveggen på påskefjellet, for eksempel.

Dette er en nydelig liten bok om det å være lærer i en mangfoldig skole. En bok som allerede har noen år bak seg, men likevel en bok som alle lærere burde lese, og dypest sett en bok som er så viktig at ALLE burde lese den.
Unni Helland har vært lærer ved Fjell skole i Drammen i en kvinnealder, hun forteller vakkert om opplevelser rundt det å møte barn med ulik bakgrunn. Jeg har stor respekt for den jobben Unni Helland har gjort som lærer.
Denne boken inneholder så mange tanker og spørsmål at jeg ikke kan formulere en endelig konklusjon på hva jeg har lært av å lese den. Kanskje kan en heller si at den hjelper meg til å se hvor verdifullt og viktig læreryrket er (og det er jo også mitt yrke). Boken er en fin motivator for oss som er lærere. Jeg blir noen ganger i godt humør av disse ord fra barnemunn hun trekker inn, andre ganger rørt over hvor komplekst og ærlig barn uttrykker seg. Hadde bare vi voksne beholdt litt mer av barnet i oss, er jeg sikker på at verden hadde vært et bedre sted med en gang.

Likte kanskje aller best essayet om De nye norske byene, det har mange viktige tanker om hvordan samfunnet endres når folk nå i stor grad bor i "byer" med eneboliger, kjøpesentre og skoler (ikke i det klassiske bysentrum).
Jeg skjønte ikke helt poenget med den siste teksten, "Om å skrive essays og romaner", der han skriver at han ikke leser så mye ("bare 2-3 romaner i måneden", for meg er det normalt sett mye), og heller ikke ser tv, hører radio osv. Han er ikke noe spesielt interessert i samfunnet, og vet ikke om han tenker noe spesielt om noe. Et sted må jo tankene komme fra. Ingen lever i et vakuum fra omverdenen, de fleste tanker har blitt tenkt før. Mitt inntrykk er at han nedvurderer seg selv i den teksten, og det gjør essaysamlingen i mine øyne mindre troverdig. Selv om jeg ikke er helt enig i alt han skriver i de andre essayene, vil jeg fortsatt tenke at de er viktige i en debatt om samfunnet som alle er velkomne til å delta i. Da er Thure Erik Lunds tanker like interessante og viktige som andres tanker.

Sterk bok, verdt å lese, dersom du ønsker å lære mer om forholdet mellom Israel og Palestina.

Spennende bok, men også makaber.
Interessant vinkling der gjerningspersonen i denne krimfortellingen er fortelleren. Samtidig som historien er litt grotesk, er den fortalt på en slik måte at en også kan spore ensomheten og kontrollbehovet hos Riktor.
En kort bok, men en god leseropplevelse. Karin Fossum er god på det psykologiske perspektivet.

Spennende historisk roman, om enn litt vel lang til tider. Stort persongalleri, og tar tid å komme inn i alle navnene. For min del synes jeg boka ble bedre jo nærmere mål jeg kom. Personlig synes jeg nok at Stormenes tid var bedre enn denne boka.

Herlig liten bok fra far til sønn. Jeg lo godt av mange passasjer i boka som er ganske gjenkjennbare. Fredrik Backman er god til å skildre det hverdagslige.