Synes dette er den svakeste av de fire bøkene i serien jeg har lest. I motsetning til mange andre her, synes jeg selve plottene, og krimfortellingen er det beste ved disse bøkene. For meg blir menneskene på avd. Q litt for apparte og usannsynlige til at det blir realistisk, det samme med familieforholdene til Carl. Men bevares bøkene er både spennende og har humor.

Nok en helt grei bok fra Mehlum, egentlig kanskje en av de bedre Foyn bøkene, selvom mye var relativt forutsigbart og tradisjonellt. En sterk firer, jeg leser nok neste bok om Svend Foyn også.

God krim fra Horst dette. Lurer faktisk på om jeg synes det er den beste i seien. Det er selvfølgelig litt forutsigbart med dattera som vanlig roter seg borti morderen, og blir redda i siste øyeblikk, men det er alikevel en spennende og fengslende krim. Et klart hakk opp fra den forrige boka hans.

Hakket under de beste bøkene i serien, men miljøet handlingen er lagt til er veldig forfriskende.

Nok en glimrende thriller fra Hauge. Anbefales på det varmeste, men OBS! Disse bøkene MÅ leses i kronologisk rekkefølge.

Det ble terningkast seks, og sånn er det med den saken. :)

Kanskje den svakeste boka jeg har lest av Dahl, synes selve plottet virket ganske søkt, mye annet i handlingen, og spesiellt hovedpersonen virket egentlig lite troverdig. Skuffende levert av Dahl, som tidligere har levert krim på høyt nivå.

Hadde store forventninger til boka, men ble desverre skuffa. Boka var allt for belærende, det var allt for mye fakta. På filmspråket ville den vel blitt kategorisert som en dramatisert dokumentar. Virker som Michelet har vært så opptat av å dytte inn fakta kunnskaper om krigshistorien, politikk, generell historie, geografi og sjøfart at det skjønnlitterære kommer helt i bakgrunnen. Man kommer ikke skikkelig inn på persongalleriet, til og med hovedpersonen synes jeg man ikke kommer skikkelig under huden på.
Mange personer virker ikke helt troverdige, og mange dialoger virker ganske søkte og oppstyltede. Denne "talefeilen" til Båsen blir tværet på i det uendelige gjennom hele boka, og ihvertfall denne leseren ble grundig lei av akkurat det.
For å være litt positiv også, så hendte det boka var både spennende og underholdene innimelom allt lærebokstoffet, og den tok seg en god del opp på slutten, så mulig jeg prøver meg på neste bok også, men den står ikke først i køen.

Litt merkelig utgivelsespolitikk fra Shibsted, når det gjelder GW Perssons bøker, denne boka som er nr tre, blir utgitt til slutt, forstå det den som kan. Når det gjelder selve boka, går det vel et tidsskille etter denne. Jeg synes ikke de tre første bøkene er spesiellt bra, men forfatterskapet tar seg stort opp fra og med den fjerde boka hans, men det er jo helt greit å ha lest alle selvfølgelig, da det er en helt klar sammenheng fra "Grisfesten", til "Den døende detektiven". Denne boka, samt "Linda saken", som er vesentlig bedre, er vel de to bøkene som er mest på "utsiden" av den løpende storyen. Personlig mener jeg at "Den som dreper dragen", er den aller beste av bøkene hans.

En ny veldig bra bok av Langeland denne fortsettelsen av Verdensmesterne. Ser endel klager på at endel av personene/historiene fra første bok er kuttet ut, jeg synes dette bare er en fordel da fortellingen om Lars og Hauk med familie og venner er det mest interessante. Boka blir dessuten mer konsentrert enn den første, som var veldig springende mellom de forskjellige storyene. Gleder meg veldig til neste oppfølger.

Ja, hva skal man egentlig si ? En vidunderlig fortsettelse av Vindens skygge, en bok man blir glad av å lese, som man føler man blir beriket av å lese, som man blir trist over at boka tar slutt.
Men heldigvis indikerer forfatteren at det kommer minst en fjerde bok om Daniel, Fermin og de andre. Gleder meg.

Fenget desverre ikke denne Spanske krimmen. Slet med å komme meg gjennom, kjedelig og uten driv. Handlet mer om kjærlighetslivet og følelsene til "helten" enn selve krimhistorien, som også var ganske uengasjerende. Fikk til tider mer følelsen av og lese en barne / ungdomsbok, enn en krim for voksne.
Omslaget reklamerer med at det oser Spania og Barcelona av boka. Ble utrolig skuffet anngående dette. Jeg fikk ingen fornemmelser på dette punktet, hjelper jo ikke akkuat heller at oversetter har vært så overivrig at han til og med har oversatt restaurant navnene til norsk....

Blanding av Snorre, Indiania Jones og Påskelabyrinten. Tidvis veldig spennende og drivende, samtidig veldig opplysende og interessant. Kan bli litt treg og detaljrik til tider, Men synes Egeland har levert nok en veldig bra bok. Eventyr for voksne.

Synes dette var litt skuffende fra Faldbakken. Har lest alle krimbøkene hans, og fannt denne langt dårligere enn fks, Tyvene og Totem. Boka er langt fra noen pageturner, og mangler litt driv og spenning, i tillegg til at den var rimelig forutsigbar. Rett og slett litt tamt i forhold til de tidligere bøkene i samme serie.

Veldig bra denne, i likhet med de to foregående. Selve krimhistorien står til en klar sekser, ingen ting å trekke på den.
Det eneste jeg synes trekker litt ned, er privatlivet til hovedpersonen, og litt selve "kontormiljøet" det blir litt for aparte og usannsynlig. Derfor gir jeg også denne en femmer.

Var jo boka som ble totalslaktet av Ambjørnsen dette, skjønner jo hva han mener. Som krimroman faller den helt igjennom , da den er totalt urealistisk, riktignok står det thriller på omslaget. Kan vel egentlig sammenlignes med en ikke helt realistisk skrekkfilm. Ga den etter noe tvil en treer, fordi den tross allt var ganske spennende.
Når det gjelder Stein Morten Lier, så synes jeg de aller første bøkene hans var desidert best, siden er det bare gått nedover. Tror han kunne vært tjent med å kutte ut hele persongalleriet sitt, og begynnt helt på nytt, med blanke ark i sin evt. neste bok.

Nei, den traff ikke helt denne. Holdt på å gi opp, og legge den fra meg flere ganger. Ble for treg, var for mye utenomsnakk, for mange sidespor, som egetlig ikke førte noe sted. Hva som skjedde med en av hovedpersonene, Cecilie fikk vi jo faktisk aldrig vite.
Boka kunne nok vært en god del bedre om forlagfsredaktøren hadde gjordt jobben sin, hadde den vært strammet inn og kuttet ned fra 500 til 300 sider kunne den kanskje blitt brukbar, da enkelste sekvenser var ganske bra skrevet.

Debuten med Skinndød var bra, denne synes jeg var enda bedre. Spennende og drivende, vanskelig å legge fra seg. Et stort fremskritt var at hovedpersonens skavanker og traumer var kraftig nedtonet i forhold til den første boken. Gleder meg til fortsettelsen.