En bok som har fått mye ros og oppmerksomhet.

Boka begynner med at en redaktør i et forlag skal lese manuskriptet til den nyeste romanen til den største stjerna deres, krimforfatter Alan Conway. Etter en kort åpningssekvens blir vi deretter presentert for teksten i denne boka, før handlingen legges tilbake til "virkeligheten" igjen. En slags bok i boka der altså.

Den fiktive krimserien om Atticus Pünd er en så skamløs kopi av Christies Poirot at jeg himlet med øynene gjennom store deler av boka. Den er godt skrevet bevares, men jeg syns det burde vært mulig å komme med noe mer originalt enn dette. Dette har nok påvirket mitt syn på selve krimhistorien, som er intrikat og løses på elegant vis til slutt.

Tross alt er dette en godt skrevet og underholdende bok, som nok vil falle i smak hos mange.

Dette er noe av det verste mølet jeg har vært borti. Det er nesten så jeg skammer meg over at jeg leste hele boka, snakk om bortkasta tid. Denne burde vært plassert i splatteravdelingen, hvis det finnes noe sånt. Teksten på baksiden er veldig misvisende da den ekstreme volden og alt grapset i handlingen ikke nevnes med ett ord. Jeg sier meg ferdig med denne forfatteren.

Dette er en fantasy satt i en verden der magi har en helt naturlig plass. Ja, hvis man er mann da. Kvinner er altfor skjøre vesener til å drive med slikt må vite. Jenter som kommer fra bemidlede familier og som har magiske evner, blir sendt til skoler der man bokstavlig talt driver magien ut av dem.

Prunella Gentleman er ikke elev ved skolen, men har blitt oppfostret av skolens rektor etter at faren hennes begikk selvmord da hun var baby. Da skolen skal få besøk av landets "Sorcerer Royal" får hun i oppdrag å rydde på loftet for å sørge for at det ikke ligger noe magisk og "slenger" der oppe. Alt går ikke helt som det skal.

Zacharias Wythe er tidenes første "Sorcerer Royal" i England med afrikansk bakgrunn og det er mildt sagt lite populært blant flere av hans trollmannkolleger. England er i ferd med å gå tom for magi og mange skylder på Zacharias.

Det tok litt tid å komme inn i handlingen for boka er skrevet i et noe uvant gammelmodig språk. Først syntes jeg det var litt påtatt, men etterhvert som jeg ble dratt med inn i historien ble det mindre merkbart. Boka er beskrevet som en slags krysning av Austen og Wodehouse, jeg vet ikke om jeg er helt enig, men det er absolutt en morsom og lesverdig bok.

Kanskje den beste boka så langt i serien.

Merrily Watkins er alenemor, kjederøyker, prest og den lokale "eksorsisten", eller "deliverance consultant for the Diocese of Hereford" som er den offisielle og noe mer moderne arbeidstittelen.

Dette er bok nummer ni og Merrily har blitt bedt om å undersøke spøkeri i et gammelt hus i en skjult dal i grenseområdet mellom England og Wales - høres ganske forlokkene ut ikke sant? Når man i tillegg får vite at dette huset både har bånd til kongelige og til tempelridderordenen så blir det ikke akkurat mindre interessant.

Nesten som vanlig blir kjæresten Lol og datteren Jane på hver sin måte involvert i etterforskningen, og jeg tenker de kunne hatt godt av en lang ferie hele gjengen. De må jo være helt utslitt.

Jeg liker koblinga mellom krim og historie man får i disse bøkene, man får høre om spennende steder og bygninger som i hvert fall jeg ikke hadde hørt om før.

Det er kaldt i tredje bok om politietterforskerne Cooper og Fry. Snøen laver ned og det ser ikke ut til å være noen ende på vinteren i The Peak District. Jeg syntes det passet godt å lese denne boka nå, for selv om vi ikke har hatt så mye snø, så har det jammen meg vært en lang og kald vinter.

En mann blir funnet død i veikanten og ingen vet hvem han var. Politiet blir kontaktet av en ung kvinne som prøver å finne ut hva som egentlig skjedde da flyet med bestefaren hennes ombord krasjet i fjellet "Irontongue" under andre verdenskrig. Som om ikke det var nok finner man en ihjelfrosset kvinne ved foten av fjellet. Nok å henge fingrene i for Cooper og Fry altså, underbemannet som de er.

Dette er en solid krim med gode miljø- og personbeskrivelser. I tillegg er det flere saker som etterforskes samtidig, så det blir ikke for ensformig. Noen vil kanskje si at 600 sider er i overkant for denne typen bøker, men jeg koste meg med denne.

Politietterforskerne Antoinette Conway og Stephen Moran er nesten ferdige med nattskiftet da sjefen deres kommer med en ny sak. Et mord på en kvinne, det antas at det er en rutinesak med en opplagt mistenkt og de får beskjed om å starte etterforskningen med det samme.

Conway er ikke populær i drapsavdelingen, hun føler at alle er ute etter henne og at de gjør hva de kan for å bli kvitt henne og derfor kan hun ikke rote til denne saken, ellers er det over og ut med karrieren som drapsetterforsker.

Off, denne ble veldig langdryg syns jeg. Bøkene til Tana French har vært favoritter hos meg, men denne falt ikke helt i smak. Boka er absolutt velskrevet med gode karakterskildringer, men det ble veldig mye oppramsing av alt som skulle gjøres i etterforskningen. I for seg naturlig når politietterforskerne prøver å løse en drapssak, men jeg syntes det ble lite variasjon her, med mye snakk og lite spenning.

Jeg er imponert over at Deborah Crombie klarer å holde et så høyt nivå på bøkene om politietterforskerne Duncan Kincaid og Gemma James. Dette er bok 16 og jeg kan ærlig talt ikke komme på noen skikkelig svake bøker i serien.Nesten like imponerende er det at en amerikaner, botsatt i Texas skriver så troverdig om hverdagen til politifolk i London, England.

En bombe går av på togstasjonen St. Pancras i London. En gruppe aksjonister havner i søkelyset, men de hevder det bare skulle være en røykbombe. Duncan Kincaid har nylig blitt overført fra Scotland Yard til politidistriktet Camden og blir satt på saken. Han er fortsatt ikke helt fortrolig med sine nye medarbeidere og de er skeptiske til ham. Samtidig jobber kona hans med en sak der en ung jente har blitt drept.

Dette er nok en solid bok i denne serien. Det er nok en fordel å lese disse bøkene i rekkefølge da handlingen dreier seg en del om familielivet til Kincad og James, i tillegg til politiarbeidet og det er stadig nye utfordringer for de to, både profesjonelt og privat.

Dette er er bok nummer to i serien om politietterforskerne Cooper og Fry som arbeider i the Peak district. (Det finnes vel knapt et område i England som ikke minst en krimserie har handlingen sin fra).

En kvinne blir funnet drept i en urgammel steinsirkel kalt "The nine virgins" og liket er arrangert slik at det ser ut som at hun danser.

Politiet har ikke mange spor å gå etter til å begynne med, de vet ikke en gang hvem kvinnen var. En kvinne ble brutalt angrepet i samme område for en tid tilbake siden - kan den saken kobles til mordet?

Boka er tykk og rik på amosfære og miljøskildringer, og dette er nok ikke noe for de som vil ha bånn gass action fra første side av. Jeg liker denne typen bøker, der handlingen siger langsomt fremover og der vi blir litt kjent med de som etterforsker drapssakene også. Foreløpig er Cooper og Fry litt endimensjonale (Cooper, enkel gutt fra lander og Fry "bjeffende" feminist), men jeg tror og håper de vil få litt mer kjøtt på personlighetene sine utover i serien.

Fin samling "julete" krimnoveller. Her er det duket for både gamle og nyere krimhelter, kjente og mer ukjente forfattere. Det var i hvert fall bidrag fra flere forfattere jeg ikke hadde hørt om før i denne samlingen.

Julestemningen uteble.

Fire brødre med koner samles for å feire jul i barndomshjemmet etter å ha blitt bedt om å komme av faren i huset. Flere av brødrene har ikke sett hverandre eller faren, på mange år og det er duket for intriger. Selvfølgelig kan ikke dette ende godt og det skjer et drap. I kjent Christie-stil legges alt til rette for en sak der alle kan mistenkes og alle har motiv, men hvor mange hadde mulighet?

"Tilfeldigvis" er Hercule Poirot gjest hos politisjefen og han blir bedt om å bistå med etterforskningen. Selve drapsgåten er intrikat og ikke noe man løser etter å ha lest noen få sider. Noe annet ville også vært dypt skuffende, det er tross alt Agatha Christie vi snakker om her.

Jeg hadde spart denne boka til romjula og hadde gledet meg til et skikkelig julemysterium. Det er ikke noe feil på boka, men jeg kan ikke si jeg fikk noe julestemning av å lese denne og det ble jeg skuffa over. Personlig synes jeg det er mer underholdene å se tv-dramatiseringer av Christie sine bøker enn å lese de.

En mann har blitt brutalt myrdet på øya Lewis i de Ytre Hebridene. Politimannen Fin McLeod blir sendt for å etterforske, siden han har jobbet med en sak med flere likhetstrekk i Edinburgh. Fin er født og oppvokst på øya, men har ikke vært der på 18 år, og det er ikke alle som er like glade for å se ham igjen.

Boka veksler mellom nåtid og fortid. Vi får fortalt om barndommen og ungdomstiden til Fin på øya, og får også innsikt i forholdet han har hatt til de andre personene som ble igjen da han flyttet til fastlandet. Glimtene bakover i tid fortelles av Fin selv, og det var litt uvant med denne vekslingen mellom historier fortalt i tredje- og førsteperson, men jeg syns det fungerer.

Dette er første bok i en trilogi der handlingen er lagt til øya Lewis og med politimannen Fin McLeod som hovedfigur og jeg gleder meg til å lese resten av serien. I tillegg til å være en knakende god og spennende krim, er dette en bok med gode personbeskrivelser og miljøskildringer, der vi får et innblikk i hvordan gamle tradisjoner har preget livet i et lite øysamfunn.

Det ser ikke ut til at denne serien er tilgjengelig på norsk enda, men jeg håper et forlag kjenner sin besøkelsestid og snapper opp disse bøkene for dette er bra saker. Anbefales.

Veldig bra klassisk krim med litt spøkeri som krydder. Jeg fant denne boka i bokhandelen og syntes både bokomslag, tykkelse (jeg liker tykke bøker) og handlingen som ble beskrevet bak på boken så lovende ut. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til forfatteren fra før av, heller ikke at det var midterste bok i en trilogi. De to andre i serien skal definitivt skaffes og jeg gleder meg til å lese mer.

Jeg ble bare stressa og irritert av denne boka. Nå må jeg snart lære meg å styre unna bøker som beskrives som hysterisk morsomme på bokomslaget, for de fenger bare ikke meg.

Lovende start på nytt krimseriebekjentskap for meg. Jeg liker krimserier og nå har jeg lest nyeste bok som er kommet ut i flere av mine favorittserier, så da er det på tide å finne seg nye slik at man ikke går tom for lesestoff. Hvilket mareritt det hadde vært.

Den unge politimannen Wesley Peterson kommer flyttende fra London for å begynne å jobbe i den fiktive byen Tradmouth i Devon. Han får ingen rolig start i den nye jobben. Samme dag blir en kvinne funnet myrdet ved en tursti. I tillegg er en liten gutt meldt savnet i området. Som om det ikke var nok finner arkeologer som graver i restene av et gammelt handelsehus to skjeletter begravd.

Vi følger historien både til nåtidens og fortidens mordoffer i boka. Wesley er utdannet arkeolog og han følger interessert med på utgravningen og hva arkeologene klarer å finne ut om husets historie og de som bodde der.

Jeg likte godt denne boka og har tenkt å lese flere i samme serie. Plottet var kanskje ikke av de mest intrikate, men historien var god og karakterene var godt beskrevet og jeg ser fram til å bli bedre kjent med de i senere bøker.

Språket i denne boka var så svakt at det skjemte ut en ellers god krim for min del. Her har forlaget enn jobb å gjøre.

Særlig forholdet mellom Bernhard og Cecilie beskrives med et språk som får meg til å tenke på dårlige noveller i romantikk, (eller kanskje det var Starlet?) på 80-tallet. Det er også litt pussig hvordan det beskrives at en direktørfrue på hele 50 år kler seg "ungdommelig". Når foregår handlingen i disse bøkene egentlig?

Har kjøpt en til av samme forfatter, mest fordi handlingen foregår i mitt område: (Monster) men nå gleder jeg meg ikke akkurat til å lese mer fra denne forfatteren.

Klaustrofobisk spenning. Ja, det var vel omtrent slik boka ble beskrevet i reklamen og det passer egentlig bra.

Laura Blacklock, Lo blant venner, jobber som journalist i et reiseblad og har ikke hatt så mye suksess så langt. Hun ser derfor en tur med en luksusbåt som skal ha sin jomfrutur til Norge for å oppleve nordlyset som sin store sjanse til å vise hva hun er god for. Reisen og forberedelsene starter dårlig da hun har innbrudd i leiligheten sin og hun møter opp til turen ganske utslitt og uforberedt.

Etter en rolig start på reisen får vår heltinne seg et sjokk da hun våkner midt på natta etter en noe fuktig aften. Lo blir vitne til en forbrytelse, en kvinne blir dumpet på sjøen, men siden ingen er savnet på båten sliter hun med å få folk til å tro på det hun har sett og båten reiser videre som om ingenting har hendt.

Dette kan vel kalles en klassisk type krim, ikke særlig original og med en ganske enkel - noen vil kanskje si tynn - handling.

Jeg var ganske tungt forkjøla da jeg begynte å lese denne, så til mitt bruk fungerte boka utmerket. Den var lettlest, ikke for komplisert med snirklende sideplott og den var spennende. Så terningkastet er kanskje litt snillere enn kvaliteten tilsier. Det var en del som irriterte: for eksempel at den "norske" båten føltes mer svensk med mannskap og navn på rom og lugarer. I tillegg fikk jeg mer følelsen av at dette foregikk på en u-båt enn et cruiseskip. Det hadde kanskje gjort seg med et par miljøbeskrivelser av hav og himmel, for det hele føltes ganske innesperret.

Alt i alt en ok spenningsbok, men den hadde kanskje fått noe lavere karakter av meg, hadde jeg vært feberfri da jeg leste den.

Tenåringsjenta Agnieszka bor i en liten landsby i en dal i landet Polnya. Hvert tiende år blir en jente valgt av trollmannen "The Dragon" i bytte mot at han beskytter landsbyene i dalen mot farene som truer fra den forheksede "Skogen" i området. Flere har blitt bortført og uhyrlige vesener går noen ganger til angrep på folk og fe som bor i landbyene i nærheten av den. Jenta som velges må bo i tårnet til trollmannen i 10 år og når de kommer tilbake, reiser de som har blitt valgt tidligere, bort fra hjemmet sitt for ikke å vende tilbake.

Dette året er Agnieszka i den aldersgruppen av jenter som kan bli utvalgt, men siden hun ikke er spesielt pen eller virker å ha noen særlige talenter, er det ingen som tror at hun skal bli den som velges.

Jeg syntes dette var en veldig bra bok. Et skikkelig eventyr, men ikke på noen måte sukkersøtt eller barnslig. Handlingen grep tak fra første side og jeg ble så oppslukt at jeg slet med å legge den fra meg samtidig som jeg prøvde å spare på den, fordi jeg ville den skulle vare lengst mulig. Et evig dilemma det der. Boka er beskrevet som en "standalone", men jeg hadde ikke sagt nei til en oppfølger i hvert fall. Anbefales for de som liker eventyr av det gode gamle slaget.

Bok nummer åtte i serien om politimannen Armand Gamache foregår for en gangs skyld ikke i landsbyen Three Pines, men i et kloster, som ligger gjemt i villmarken utenfor Quebec. Nesten ingen visste at klosteret eller ordenen som bor der eksisterte før de ga ut en CD med Gregoriansk sang for noen år tilbake. Fortsatt lever munkene isolert og ingen får slippe inn i klosteret, men en dag blir en av beboerne funnet drept og de blir tvunget til å slippe politiet inn for å etterforske. Gamache og Jean-Guy Beauvoir blir satt på saken.

Selv om dette er en krimbok der noe så grusomt som et drap har skjedd, vil jeg allikevel si at dette er en vakker bok. Beskrivelsene av klosterlivet, sangen og arbeidet som gjøres for at munkene skal kunne leve der, som for eksempel grønnsaksdyrking og dyrehold er skrevet på en slik måte at jeg får lyst til å flytte inn, om så bare for en kort periode for å få slippe unna vårt eget moderne mas og tjas. Dette går igjen i bøkene til Louise Penny, hun er en mester i å skape stemninger og formidler en varme jeg sjelden ser i denne typen bøker.

Som i de andre bøkene i serien blir man kjent med menneskers svakheter og hemmeligheter, både de som er mistenkt og politimennene har ting de vil skjule. Jeg liker at ingen blir beskrevet som perfekte eller ufeilbarlige.

Dette var en bok som bare kunne vart og vart for min del, jeg trives veldig godt i selskap med Armand Gamache og kompani. Måtte serien vare i mange bøker til.

Flere hundre år inn i framtiden etter "noe som skjedde" (som vi ikke får vite hva var), lever menneskene i et strengt hierarki der reglene følges til punkt og prikke. Ja, hvis man ikke klarer å finne smutthull da.

Man er delt inn i grupper etter hvilken farge man ser, og statusen til hver person og familie styres etter hvor mange prosent av fargen man klarer å skjelne. De som kan se over 80% rødt er høyere på strå enn de som har under 50 % for eksempel. De som ikke har fargesyn i det hele tatt kalles "greys" og lever som slaver i dette samfunnet, det er de som må ta de tyngste jobbene.

Selv om dette er en humoristisk bok, har den en alvorlig undertone og man ser etterhvert at det er forhold i denne fantasy-verdenen som kan sammenlignes med vår egen historie, både det som har skjedd før og det som foregår her og nå. Jeg kan ikke utdype mer om dette for da røper jeg for mye av handlingen.

Dette er en original og godt skrevet bok som jeg kan anbefale. Det var annonsert at neste bok i serien skulle komme i 2016, men det skjedde ikke, og jeg har ikke vært i stand til å finne info om ny utgivelsesdato så jeg vet ikke hva som skjer med denne serien videre.

Den unge krimforfatteren Nora lever et stille og rutinepreget liv i London. En dag sjekker hun e-posten sin og finner en innbydelse til utdrikningslaget til en venninne som hun ikke har hatt kontakt med på ti år. Etter å ha nølt en stund bestemmer hun seg for å reise, men noe går fryktelig galt.

Noen ganger er det herlig med bøker som nesten leser seg selv. Dette var en slik bok for meg. Spennende og medrivende - den krevde ikke særlig tankevirksomhet, men var allikevel velskrevet. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg og siden den bare var på litt over 300 sider ble den lest ut på to kvelder.

Det er visst allerede planlagt en film basert på boka. Det blir spennende, jeg tenkte da jeg leste at dette vil sikkert funke bra som film.