Nydelig! Å lage en bildebok om evolusjon er imponerende i seg selv, men når den i tillegg er poetisk, morsom, tankevekkende og tar for seg menneskehetens utbytting av planeten uten å få dommedagspreg, er jeg måpende begeistra!

Mehlum er alltid god, denne blir kanskje litt i overkant innholdsrik? Men oppleseren er grusom! Uten innlevelse, skiller ikke personene fra hverandre i dialogene, pausene er fullstendig umotiverte og flere og flere ord feilleses utover i boka.

Ingen grunn til å lese dette ferdig. Syltynn historie om en gutt som må redde sivilisasjonen på månen (!) hvor det finnes skumle gorgonzolaer og en by som heter Metallica. (Skal det være morsomt? Det virker bare teit i noe som ellers skal være ei spenningsbok.) Det hjelper heller ikke at språket er dårlig. Mye kommafeil, dårlige setninger og usammenhengende handling. Her har det ikke vært noen redaktør inne i bildet, i alle fall.

Ungdoms-sci fi som like gjerne kan passe for voksne. 12 år gamle Micah strander på en ukjent planet når foreldrene sender ham ut i livbåt under en meteorstorm. I stor grad handler det om praktiske løsninger for å overleve uten at det noen gang blir kjedelig. Så følger en uventa plottwist... Spennende og underholdende.

Hørte audibles radioteaterversjon. I overkant snirklete plot, men underholdende i massevis. Og definitivt i Dickens’ ånd.

Litt lang. Men jeg koste meg sånn i universet at det egentlig ikke gjorde noe. Men Cormoran og Robin må se til å komme i gang med hverandre eller droppe hele greia, for det der ble det i overkant mye av.

Klassisk D&D-kampanje i tegneserieformat inkludert alle feil og teite utsagn en kommer med under spillet. Og spilleder til stede i hjørnene. Jeg elsker det!

Søt bildebok om et monster som ikke er så skummelt som det gjerne ville, men som klarer seg bra til slutt likevel.

For en liten perle! Morsom og spennende og varm og litt vond. Og genial kombinasjon av tekst og bilder. Superduper!

Spesielt glad i delene om Mykle og Kielland. Livet er mangfoldig, men ikke alltid like greit! Klok, reflektert og underholdende bok.

Nei. Dette var da bare rot. Det virker som det er meninga at teksten skal være på rim, men "vagt" rimer da ikke på "lavt"? At "løperne er raske når konkurrentene er dvaske", er vel sant, men kan skilpadder være dvaske? De er ikke salatblad, heller... "Si" rimer på "de", men det hjelper så lite når det skulle stått "dem". Nei, denne boka skjønner jeg ikke hva de vil med. Fine illustrasjoner, da!

Denne var fin! Selve historien, at Rasmus og Trym må skynde seg så de rekker å se egget med Tryms bror (eller søster!) klekke, er ikke så viktig. Det er alt de opplever på veien som er greia. De sniker seg gjennom den skumle sumpskogen og møter både den ene og den andre dinosauren. Og selv om de blir redde hver gang, oppdager de jo at det ikke var så veldig farlig. Mye humor og detaljer i tegningene gjør at boka kan leses mange ganger. Og stort pluss for at det seriøs dino-info både foran og bak.

Noen vil kanskje reagere på det radikale bokmålet. Dem om det.

Helt grei detektivbok for 7-10-åringer. Hilde er ni år og har nettavis om det som skjer i nabolaget. Nå har det blitt stjålet både kirsebærpai, muffins og egg. Hilde intervjuer naboer for å finne ut av saken. Pluss for at politiarbeid og journalistikk skildres troverdig. Fin og passe spennende historie med søt hund og skumle ungdommer. Minus for litt slumsete språk. Jeg blir grinete av kommafeil på første side, altså.

Nei og nei. Altså, jeg liker vanligvis Lahlums oppstyltede, gammeldagse krim. At alle, uansett kjønn, alder, bakgrunn og nasjonalitet, snakker på samme ekstremt omstendelige måte, kan jeg leve med. Men psykologisk thriller er ikke hans genre. Plottet er godt, men det er liksom ikke grenser for mye prat vi må gjennom for å komme fram! Alt blir forklart minst to ganger, gjerne tre og fire. «Jeg skulle aldri komme over det som skjedde den natten.» Nei, det er trist og leit, det, men etter femtende gang blir jeg mer irritert enn rørt av å høre det. Faktisk. Hadde en fjeredel av boka blitt kutta, hadde den blitt mye bedre, tror jeg.

Og det forundrer meg at en patetisk person som Pernille Fredrikke kan få tillit til å lede en mordetterforskning. Når du bare er opptatt av passende partnere og manglende familie (bortsett fra når du minnes en eller annen ubetydelig dealj som var sårende i fortida, selvfølgelig), er du for distre for den slags jobb. For de fleste jobber, egentlig.

At oppleseren leser 2004 som «tyve null fire», har jeg kommet over. Selv om det tok meg lang tid å skjønne at alt ikke foregikk fire over åtte kveld etter kveld. Men nå har jo jeg litt tungt for det.

Joda. Jeg synes boka er tung i begynnelsen, særlig på grunn av språket. "Beninstasjonen stengte klokka ni, dermed var den stengt nå" (ikke nøyaktig sitat) klinger dårlig. Hvilken 15-åring bruker "dermed"? Og om bensinstasjonen stenger ni, skjønner vi at den er stengt når hovedpersonene har sneket seg på natta. Det blir litt mange overforklarende passasjer.

Andre ting er derimot i overkant lett. Her har ungene i bygda holdt seg unna grotta, for det har de fått beskjed om. Men plutselig vil de dit og da bare gjøre de det. Finner fram og kommer inn og alt er lett som en plett. Det blir hinta om en forklaring mot slutten, men det er rart likevel.

Men mot slutten kommer det seg veldig! Nå er jeg en blasert, voksen leser, så jeg blir kanskje ikke veldig overraska, men jeg tror dette vil gjøre inntrykk på ungdommer som ikke er så lesevante. Og siden de sjelden er opptatt av språk og dramaturgi i den grad jeg er, kommer jeg til å anbefale denne.

Spennende og underholdende om å være en av de utvalgte 12-åringene som får begynne på den beste utdanningsinstitusjonen for kvinnelige spioner. Likner kanskje litt mye på andre «skolehistorier» (som Harry Potter og Nevermoor), men det skal vel godt gjøre å unngå det. Ikke vanskelig å anbefale til spenningssøkende tweens, i alle fall.

Her løses det tre saker på en gang, og en stund føles det ganske forvirrende. Men det knyttes godt sammen til slutt. Og så mye jeg lærer om Quebec!

Jeg synes denne serien er tung, men fascinerende og kompleks.

En av de bedre!

Historier om forfatteres besteforeldre pleier sjelden være interessante utenfor familien. Men når besteforeldrene dine faktisk var vertskap for kongen under Norgesmesterskapet på ski, blir det noe annet. Bestemor forteller og barnebarnet spør sånn at unge lesere får svar på alt de lurer på. Hva kan for eksempel en adjutant være? Morsomt og interessant både som fortelling og Norgeshistorie.