Må ærlig si at jeg fikk litt blandende følelser om dette langdiktet. Noen deler er veldig gode, slik som jeg vet Tiller kan skrive meget god litteratur. Men andre deler var ikke fullt så bra.. Dikt skal være mystiske, så klart, men deler her ble så mystiske at jeg ikke forstod hva det var dikteren prøvde å fortelle. Språket er sterkt likevel, og det kan argumenteres for at alle dikt (og lyrikk og teater) burde være på nynorsk. Språket er rikt og vakkert, derfor får denne boka en terningkast 4 av meg.

Dette er en bok jeg virkelig raste gjennom. Den har et tiltrekkende og nøyaktig språk, gode og effektive fortellervinkler. Selve fortellingen, og hvordan Flatland beskriver den anspente familiesituasjonen, likte jeg, det minnet meg litt om Carl Frode Tillers bøker. Det var skrevet mye mellom linjene. Dog savnet jeg spisskompetansen om hvordan helsevesenet (medisiner og regelverk) fungerer. Kjipt når en bok ikke er nøyaktig, og en forfatter ser ut til å ha søkt seg rundt i felleskatalogen uten å spørre virkelige helsepersonell.

Det er ikke ofte at man lukker en ferdiglest bok og får følelsen av å være et annet menneske enn da man startet å lese. Likevel klarer Bjørneboe å gjøre det flere ganger, spesielt med Uten En Tråd, og leseren får en (godt trengt) egen refleksjonsprosess etter lesingen. Slik som jeg tror ethvert menneske hadde gjort, leste jeg boka i ett sett, akkurat slik som Bjørneboe skrev den. Det er forfriskende å lese en slik bok, med slike beskrivelser og handlinger, som er skrevet nettopp av Bjørneboe. Målet han hadde ved å skrive boken var å bli kvitt sitt rykte som "forsvarer for de forsvarsløse i samfunnet", og jeg tror han lykkes meget godt med det. Ikke bare er boken nokså detaljert om seksuelle beskrivelser som får enhver leser til å rødme, men den skildrer også tabuet og skammen knyttet til seksualitet, spesielt unge kvinner seksualitet. Boken er mye mer kompleks enn man skulle tro ved første blikk, den er artig og samtidig alvorlig. Kort sammenfatt er boken et genialt mesterverk som jeg mener burde få mer skryt enn den får, og til de som mener at boken er for grov og pornografisk, ja det er nok nettopp de som har godt av å lese den.

Ferien fikk en ganske god start etter at jeg ble ferdig med å lese denne boka. For boka her er utmerket! Bjørneboe skriver sykt bra, ikke for komplisert, men likevel meget vakkert. Jeg hadde før lest «Jonas», og den syns jeg var svært bra, såpass at jeg nå gikk på jakt etter andre verk fra Bjørneboe, og fant denne. Beskrivelsene i boka her er veldig flotte, nesten så jeg ble litt sjøsyk av å lese det. Både Pat i denne boka, og Jonas i den andre boka, fikk jeg medfølelse for til det brant i hjertet på meg. Jeg syns Bjørneboe sin måte å skrive om barn på er utrolig fin. Boka anbefales på det sterkeste! Gleder meg til å utforske mer av denne brilliante forfatteren.

Fikk en kul i hodet av boken her. Jeg skulle lese et kapittel siden jeg ikke hadde tid til mere. Så en plass etter fem kapittel måtte jeg virkelig dra, så jeg tenkte å gå samtidig som jeg leser videre, klarte altså ikke legge den bort. Så med 1984 i mine hender, så jeg meg ikke for, og gikk jeg da rett i en lyktestolpe og fikk en kul i hodet. Med andre ord god bok! Skjønner hvorfor det er en klassiker. Både interessant sett fra et politisk synspunkt, men også beskrivelse av Smith når han er med Julia, hva han tenker om henne og sier til henne likte jeg veldig godt.

Nå skal jeg skrive en elendig omtale, det er ikke meningen at den skal være dårlig, men jeg er ganske sikker på at den vil ende opp slik likevel. For jeg vet rett og slett ikke hva jeg syns om denne boken, om den var god eller dårlig.
Det virket som om forfatteren hadde det travelt av og til, vi får nemlig vite en hel haug med ting om hovedpersonen og de rundt han, men det blir fortalt fort, raskt og det er over før vi som leser egentlig kan få reagere på det. Jeg syns forfatteren går litt fort i svingene i de delene, samt som det faktisk er en ganske tykk bok. For i andre deler er forfatteren veldig overdrevent tydelig, man trenger egentlig ikke å tenke selv, forfatter skriver bare rett ut nøyaktig hva som skjer og gjentar seg mange ganger (han vil være usynlig, blir sagt sånn 30 ganger tror jeg). Jeg syns det var litt oppskrytt, den var ikke SÅ bra, men jeg leste de 632 sidene på nokså kort tid, så var likevel nysgjerrig på hva som skulle skje videre. Det er vel ingen som leser en så tykk bok om boken er dårlig, så da må den vel være litt bra også. Jeg vet ikke. Den var i hvert fall fengende, lettlest, hadde gode beskrivelser noen ganger, men det blir nok ikke en favoritt.

Stum, er det jeg ble da jeg leste ferdig denne utrolig gode boken. Måten man blir så dratt med i den, og ikke innser at det har gått flere timer siden man sa at man skulle lese bare et kapittel, det er så bra.Tiller skriver igjen på en måte som fasinerer meg meget, har aldri sett noe lignende. Håper han skriver noe nytt snart, gleder meg allerede.

Joda, atter en gang imponerer Tiller! Vet ikke om jeg har lest en triologi så fort før. Likte spesielt Jon, Arvid, Tom Roger, Paula og David selv sine deler. Den som anbefalte Tiller til meg har helt klart gjort livet mitt bedre. Verdt å lese!

Dette var det første jeg leste av Dostojevskij, og jeg må ærlig si at jeg ble meget imponert. At innholdet i en så gammel roman fremdeles er relevant i dag, er sjeldent. Det var flere tider der jeg stirret i luften etter å ha lest litt, og tenkte at "han har jo faen meg rett". Alle burde ha lest noe fra Dostojevskij ila av livet. Og jeg kan si jeg ble veldig glad da jeg dro på biblioteket, og så mengdene materialet han har skrevet.

Skråninga av Carl Frode Tiller må være noe av det beste jeg har lest. Trodde først nynorsken kanskje kunne bli irriterende, men slik ble det ikke, tvert imot så gjør språket det enda bedre å lese. Dette er en av de bøkene jeg skulle ønske jeg kunne lese for første gang på nytt. Tiller er utrolig flink og original i skrivemåte og oppbygging av fortelling. Anbefales på det sterkeste!