Forfatteren fører oss rett inn i en dramatisk hendelse på en gård, uten lang innledning, forklaringer eller beskrivelser av persongalleri. Hele historien utspiller seg på en gård, og handler om et ektepar med to voksne barn og et barnebarn. Den voksne sønnen, Ommund, bor på gården, og det gjør også barnebarnet, Liv, som er datteren til Odel, ekteparets datter. Vi blir kjent med personene gjennom tidligere hendelser, og dagligdagse gjøremål på gården. Odel forsvinner etter hendelsen i starten av boka, Mysteriet er: hvor er Odel? Hvem er faren til Liv? Språket og beskrivelsene i boka, gjør den så levende. Liv forteller om sine tanker og fantasier. Beskrivelser fra oppveksten til Odel og broren Ommund, virker troverdige, og gjør oss godt kjent med disse personlighetene. Sammen med tankene og fantasiene til Liv, er det vanskelig å skille fantasien fra de faktiske hendelsene. Likevel er historien meget god. Jeg greide ikke å legge boken fra meg. Hva har skjedd med Odel? og hvem er faren til Liv? Jeg får lyst til å lese boken en gang til. Kanskje litt saktere denne gangen. Boken får terningkast 5 av meg, for språket, mysteriet og drivet i handlingen. Litt trekk, fordi det er vanskelig å skille fantasi og faktiske hendelser. Anbefales.

En rørende og vakker historie, om den voksne kvinnen Marion, som møter gutten Ika på stranden, nedenfor huset sitt. Marion blir oppriktig glad i gutten og ønsker å ta seg av ham. Hun oppdager at han er på stranden på torsdager, og begynner å lage suppe på de dagene. Det blir en fast tradisjon, hun lager ulike supper av det hun har, og inviterer Ika hjem. De trives i hverandres selskap. Idyllen blir kortvarig og snart blir det dramatisk. Det viser seg at begge har en vanskelig fortid som vi gradvis får innblikk i. Her ligger spenningen i historien. Ika er taus, og har noen autistiske trekk. Hvor bor Ika, og hva har skjedd med han? Marion har også en hemmelighet. Hva skjedde i oppveksten hennes? Hva var så traumatisk at hun har fortrengt det? Hvorfor har hun oppsøkt ensomheten her på en strand i New Zealand? Hun er svensk men har også bodd en lengre periode i England.
Dette er en historien som gir håp og motivasjon. Alle kan vi føle på motgang, sorg, ensomhet og vanskeligheter i livet. Historien til Ika og Marion viser at et alltid fins muligheter, uannsett hvor håpløst det kan føles. Alle kan vi klare å oppleve lykkefølelsen, vi må ikke gi opp. Håpet bærer oss fremover, og en dag......

Alver, troll og overtro er hovedingrediensene i denne boka, Og 2/3 av boka er lest før det blir litt spennende. Liker du gode romaner ispedd overtro og et lite snev av spenning, er dette boken for deg. Jeg forventer flere overraskelsesmomenter, raskere skiftninger og mer spenning i en god krimboken. Johan Theorin sin gode fortellerkunst trekker opp, og jeg gir boka terningkast fire!

Jeg anbefaler boken på det varmeste! En skikkelig feelgood bok, personer å bli glad i, og et par komiske situasjoner å humre av. Likevel, jeg hadde ventet meg mer humor. Boken har det meste, og jeg kommer til å lese de andre bøkene om tirdagsdamene!!

Fem kvinner ble venninner gjennom et franskkurs for femten år siden. Hver første tirsdag i måneden har de treft hverandre på den samme kafeen, og hvert år har de hatt en felles utflukt. Hadde de tilfeldigvis møtt på hverandre i dag, hadde de neppe endt opp som venninner så forskjellige er de. Eva, firebarnsmor og husmor, ordner opp og gjør alt for både ektemann og barn. Caroline er en karrierekvinne og dyktig advokat, gift med en lege. Kikki, er designer, men sliter med å bryte gjennom karrieremessig. Hun er singel, og har hatt flere flyktige forhold bak seg, blant annet med sjefens sønn, og drømmer om den store kjærligheten. Estelle er gift med en apotekkonge, hun er ei fin frue, med personlig shopper og prangende stil, med mottoet; "Vis hva du har.Hva er vitsen med å være rik hvis ingen så det?" Så er det Judith. En usikker sekretær med et ekteskap og flere samboerskap bak seg. Hun flyttet hjemmefra som sytteåring, men har aldri kjøpt sin egen seng, da hun alltid har bodd hos en kjæreste eller ektemann.

Arne er Judiths ektemann. Venninnene bytter på å sitte sammen med Judith ved Arnes sykeseng. Arne dør av kreft, og Judith er handlingslammet av dyp sorg i mange måneder. Omsider begynner hun å rydde i Arnes personlige eiendeler og finner en dagbok. I dagboken har han skrevet om sin pilegrimsvandring på Jacobsveien til Lourdes, men på grunn av sykdommen greier han ikke å fullføre. Judith ønsker å følge i Arnes fotspor og fullføre vandringen for ham, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne.

Med fem så ulike personligheter tett på hverandre, døgnet rundt, i flere dager, er det duket for opphissede diskusjoner, konflikter og noen komiske situasjoner. Caroline oppdager etter kort tid at noe ikke stemmer med dagboken, og det blir klart at Arne hadde en hemmelighet. Gjennom venninnenes leting etter Arnes hemmelighet, avsløres det at det var flere enn ham som hadde noe å skjule. Vennskap, utholdenhet og tålmodighet settes på prøve.De får rikelig med tid til å tenke over livet sitt, og det skal vise seg at ingenting blir som før etter denne pilegrimsvandringen.

Forfatteren beskriver fem ulike karakerer så godt og varmt at jeg blir ordentlig glad i disse damene. Språket er enkelt, setningene og avsnittene er korte. Jeg ble fort ferdig med denne boken, men savnet venninnene, da jeg la boken fra meg.