Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Antireligiøs propaganda fra en bitter frafallen katolsk prest som blir "forundret over dybden og rekkevidden av" John Lennons "Imagine".
Anarkistens privilegium er den evige offerrolle. På den ene siden er de offer for den herskende samfunnsorden med dens insistering på statens legitimitet og verdsetting av eiendomsretten, og på den andre siden er de alltid truet av den andre hovedstrøm på den politiske venstresiden: kommunismen. Det er hovedlærdommen jeg trekker ut av denne boken. Den omhandler et interessant tema, og presenterer mange viktige personer i anarkismens historie, men den subjektive og moralistiske forfatterstemmen gjør det er vanskelig å ta boken seriøst.
Ein av dei beste romanane nokonsinne. Krig, revolusjon, kjærleik, metafysiske spekulasjonar og eit innvikla, men utruleg snedig plot. Og boka er mykje betre enn filmen. Manuskriptet måtte smuglast ut av Russland, og boka vart gjeve ut i den frie verda i 1957. I Russland kom ho ikkje ut før i 1988.
Oppfølger til den fabelaktige Rendezvous With Rama. Starter tregt, men tar seg opp etterhvert. En helt grei SF-roman med en del spennende teknologi og halvveis interessante ideer. Likevel tror jeg at jeg lar de to oppfølgerne ligge.
Artikkelsamling om totalitære politiske systemer med hovedvekt på ideologi. Her står det mye interessant om fascisme, nasjonalsosialisme og islamisme. Kommunismen, som vel må sies å være den mest idealtypiske totalitarismevarianten nevnes dessverre nesten bare i forbifarten, og i mine øyne hører ikke islamismen helt hjemme i dette selskapet. Sørensens, Griffins og Kjøstvedts bidrag er de mest interessante.
Kortfattet og interessant bok om oldtidens sivilisasjoner fra Sumer til Romerrikets fall. Det går fort i svingene når 4500 års historie skal fortelles på 350 sider, men historikeren og arkeologen Richard Miles' fremstilling er troverdig, levende og velskrevet.
Ei grim skildring av livet i ein sovjetisk konsentrasjonsleir. Boka byggjer for ein stor del på Solsjenitsyns eigne erfaringar som leirfange i Kazakhstan. Boka vart først utgive i 1962, under den såkalla tøversperioden då Khrusjtsjov tillét bøker som retta merksemda mot represjonen under Stalin.
Ein morosam science fiction-fabel frå 1925 der eit vitskapeleg forsøk går forferdeleg gale, og overdimensjonerte reptilar og strutsar går berserk i Moskva. Boka førde til at Bulgakov fekk mykje uønska merksemt frå GPU, men Stalin hadde av ein eller annan grunn sansen for denne forfattaren, og sjølv om han hadde store problem med å få noko publisert i dei kommande åra, unngjekk han arrestasjon.
Sjolokhov var ein av den framste representantane for den sosialistiske realismen. Boka handlar om kosakkbønder i det sørlege Russland under kollektiviseringa. Sjolokhov var lojal kommunist, men skildringa av livet til bøndene i denne vanskelege og dramatiske perioden verkar truverdig.
Framifrå sovjetisk science fiction. Boka inneheld to noveller samt romanen "Piknik ved veikanten", som danna grunnlaget for Andrei Tarkovskijs glimrande film "Stalker".