Fornøyelig bok om hvordan dyr sjekker opp en potensiell partner!

Morsom bok hvor man kan fabulere rundt "Viss eg hadde hale så kunne eg... " eller "viss eg var like sterk som en gorilla, skulle eg...".

Jeg har aldri blitt helt dus med Fam Ekmans bøker og jeg lurer jo litt på hvilke barn denne vil appellere til. Det meste i teksten må da gå høyt over hodet på det som er sagt som målgruppe?

Tegnesiereroman for barn, mellomtrinnet kanskje? Søt liten historie, men litt enkel kanskje? Fine illustrasjoner da.

Utrolig søt adventskalenderbok for de minste (fra 3 år?)! Koselige illustrasjoner og en kjempesøt historie - denne har jeg lyst til å kjøpe meg selv faktisk!

Flotte illustrasjoner og kort, men informativ tekst med skala fra 0-10 på monsterutseende og farlighet for mennesker. Et must for alle unger som liker det som er litt nifst og ekkelt, men som man bare mååååå se! Visste du f.eks. at det finnes en giftig fugl? Og at den japanske kjempekrabben kan ha et beinspenn på inntil 5,5 METER!????

En slags krysning mellom tegneserie og bok, men mest tegneserie. Handler om Kikki som er nesten 11 år og som elsker å løse mysterier. Hun og vennene hennes har bygget et trehus i skogen og en dag kommer en mystisk mann forbi, han er dekket av maling i alle farger og har en papegøye... Hvem er han?! Kikki tar saken!

Lettlest, nynorsk skrekk for 8-10 år. Denne var jo skummel! Faktisk litt ekkel og jeg er vel ikke heeelt i målgruppa for å si det sånn... I serien Leseland.

Herlig billedbok om verdens søteste monster som ikke heter Harald lenger, men MONSTA!!!! Monsta synes selv han er kjempeskummel, men det dumme barnet som sover i sengen han bor under blir jo aldri redd - uansett hva Monsta finner på! Så til slutt bestemmer Monsta seg for å flytte...

Nydelig billedbok om det å bo et sted og kjenne alle rundt seg. Men en dag flytter Anna inn og Agnes vet ikke helt hvordan hun skal bli kjent med Anna selv om hun prøver og prøver... Vakre bilder og en nydelig historie.

En bok det er vanskelig å gi terningkast på, men jeg landet på en femmer. Rått og brutalt, naivt og grusomt, men det var bare umulig ikke å lese videre allikevel. Leste 1987-utgaven, det skal være noen små oversetter-endringer i 2019-utgaven såvidt jeg har skjønt, men sikkert ikke noe som endrer noe av oppfatningen av boken.

Jeg elsket den første boka om etterforsker Cupidi, "Fuglekikkeren" og likte nr. 2, "Salt lane" ganske godt, denne kommer ikke høyere enn nr. 2 dessverre. Det tok ca. 170 sider for meg før det endelig tok av, men da tok det til gjengjeld skikkelig av! Men på grunn av den noe trege starten får den ikke mer enn en firer av meg.

Spennede og morsom thriller for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Var optimistisk da jeg begynte, leste noen omtaler av denne og mange har likt den kjempegodt. Men la den bort etter 80-90 sider, blir for mye med 3 jeg-personer altså. Om jeg legger bort boka på et sted husker jeg jo ikke når jeg tar den frem igjen hvem av jeg-personene det er som snakker nå og må bla meg tilbake igjen for å finne det ut. Blir for tungvindt. Om den hadde vært skrevet med 1 jeg-person eller i tredje person så hadde jeg muligens lest den ferdig.

Har lest ca. 100 sider og nå gidder jeg ikke mer. De første 10-12 bøkene hans elsket jeg! Klarte ikke å legge dem fra meg rett og slett, men de siste 2-3 har blitt tammere og tammere og kjedeligere og kjedeligere. Og denne tok kaka. Når det er absolutt ingen verdens ting som frister meg det aller minste til å lese videre etter 100 sider så gidder jeg ikke mer. Selv om det er Arnaldur som står bak. Sorry.

Den andre boken om Marie som går på ungdomsskolen, er nørd og skriver for skoleavisa. Og er forelsket i Tarjei. Slik de fleste jentene på ungdomsskolen er. Fin bok om det å være forelsket, press fra andre, å være ung og ta alt dødsens alvorlig. Men fin - absolutt noe å anbefale!

Jeg har likt alle bøkene i serien fra Byneset, men jeg tror denne er den jeg har likt best! Jeg har levd meg inn i alt som skjer i denne boka, hun forteller så levende synes jeg og de siste to kapitlene grep meg så jeg kjente følelsene ligge tykt utenpå meg! Klump i halsen og blank i øynene og varm i hjertet...

Altså - boken er søt, kjempesøt, men den ble utgitt første gang i 1951 og det bærer den jo veldig preg av. Da den kom ut var den nok helt i tiden, småjentene skulle være snille og stille, hjelpe til hjemme og den største lykken for dem var en dukke. Lise er en litt rotete og vimsete jente på 7 år (antar jeg, hun går i alle fall på skolen) og mor er litt oppgitt over at Lise ikke klarer å rydde opp etter seg. Men en dag ser Lise en negerdukke (dette var et helt greit begrep den gangen!) i vinduet på butikken og ønsker seg den mer enn noe annet.
Hun skjønner helt av seg selv at dersom hun skal ha noe håp om å få negerdukken så må hun ta seg sammen og oppføre seg slik småpiker skal.

Riktig søt, men ikke så veldig politisk korrekt i 2019...

Boka er nr. 3 i en serien "Edvard Rubikons mysterier". Edvard Rubikon er monsterjeger og det følger alltid styr med ham. Så mye at rektor i år rett og slett forbyr Halloween! Edvard vet at nettopp på Halloween så er grensa mellom de levendes og de dødes verdener så tynn at det kun er fordi de levende kler seg ut som spøkelser og monstre at de døde holder seg unna... Så hva vil skje når denne grensa blir borte!?

Litt spennende, litt skummel (kanskje) og litt morsom. Annethvert kapittel er vanlig skrift og litt tegninger og annethvert kapittel er tegneserie - fiffig!

Klarte aldri å komme inn i denne så den ble lagt bort etter omtrent 100 sider.