Bokelskere.no

Nok en spennende og velskrevet thriller fra Gillian Flynn: Flink pike
Amerikanske Gillian Flynn har kommet med sin tredje bok på norsk som heter Flink pike. (Gone girl) Denne er ganske annerledes enn de to første; Mørke rom og Åpne sår. Det gjelder tematikk , persongalleri og miljø først og fremst, Skrivestilen er forsåvidt den samme. Språket er rått, røfft, og historien består av flere overraskelser.

I Flink pike handler det om et ekteskap. To ektefeller Nick og Amy lever utad det perfekte samliv. De er to lovende unge voksne med karrierer, penger og de er pene. Nick er skribent og Amy er datter av to psykologer som også er forfattere av den berømte "Fabulous Amy"- serien. På grunn av famileforhold og at Nick blir overtallig på jobben flytter de til Nicks hjemby Missouri ved Missisippi. Her starter Nick en bar sammen med søsteren Go på Amys penger.

En dag forsvinner Amy sporløst. Det er tegn etter kamp i leiligheten og politier ser etterhvert på dette som en alvorlig forvinngssak. Ektemenn står alltid i søkelyset i slike saker, og Nick slipper heller ikke unna. Ting utvikler seg i et raskt tempo og overraskende vendinger skjer som det ofte gjør i Flynns bøker. Boka veksler mellom Nick og Amys perspektiv, Amys gjennom hennes dagboknotater.

Jeg synes dette var en veldig annerledes krim, eller jeg vil helst kalle dette en psykologisk thriller, fra Flynn. Jeg synes de ca 150 første sidene var ganske trege. Jeg synes ikke det var så interessant å lese om dette perfekte parets forhold. Men boka har fått så mye ros og flere 6`ere, så noe må det da være her, tenkte jeg og fortsatte. Og glad er jeg for det, siden ting begynte å ta av skikkelig etterhvert.

Språket er bra, historien glimrende sydd sammen. Hvem den ansvarlige er kan vi spekulere på en god stund. Jeg skal i allefall ikke røpe noe her. Dette er en glimrende thriller. Jeg likte likevel de to andre bøkene bedre, spesielt Mørke rom, som jeg ga terningkast 6 på Bokelskere.no. Kanskje er jeg bare mer svak for de dysfuksjonelle familien på livets skyggeside, enn disse forkvaklede personlighetene på livets solside?

Flink Pike får terningkast 5 av meg.

Gillian Flynn er uansett en av mine store favorittforfattere.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/nok-en-spennende-og-velskrevet-thriller.html#more

Posthornet, Vigdis Hjort

En god, litt vittig heseblesende bok om ei som skal hjelpe postansatte å vinne en politisk kamp mot postdirektivet.
En bok om kommunikasjon, og særlig det om å kommunisere dårlig med seg selv om egne basale menneskelige behov; nemmelig det å tørre å tilhøre noe. For skal man tilhøre noe, må man ofte tørr å ta stilling til ting, vise sårbarhet og egne meninger.
Godt skrevet om ensomhet i et samfunn hvor sært mye viktige ting skjer på riktige demokratiske og profesjonelle måter, men av og til er verden bedre hvis man snakker direkte på en folkelig, personlig og ufiltrert måte. Rett fra levra.

Den fineste debut romanen eg har lest så langt ♥
Dette er en liten, men fantastisk velkomponert roman som gir rom til ettertanke !

Har nett lese ferdig Per Petterson si siste bok - "Jeg nekter". Eg las boka straks etter at eg var ferdig med Bror Hagemann sin roman "De fordømte", som på sett og vis er i same sjanger, og det vart difor til at eg automatisk samanlikna dei to bøkene. Det var sjølvsagt ikkje rett å gjera det, men det var no slik eg likevel gjorde det. Der Bror Hagemann si bok er konsist og stramt regissert, kan "Jeg nekter" til tider verka litt vel ordrik og omstendeleg. Dessutan vil ein alltid halda Per Petterson sine bøker opp mot "Ut og stjele hester" - og det er sjølvsagt heller ikkje rett.

Når alt dette er sagt, så er dette etter mi meining ei bra bok. Veldig bra. Sjølv om det var saker og ting der eg ikkje vart heilt klok på. "Jeg nekter" handlar om dei to kompisane Jim og Tommy, som veks opp på den vesle staden Mørk på 60-talet, ein gudsforlatt bygd utanfor Lillestrøm ein plass. Me følgjer dei i eit døgn i 2006, frå ein tidleg morgon til morgonen etter, kvar for seg - bortsett frå eit kort møte i byrjinga av boka. I ei rekkje tilbakeblikk, skrivne i både første og tredje person - og på same vis med andre personar i forteljinga - får me etter kvart rulla opp ein vond barndom og ungdom først og fremst for Tommy, som endar opp som eit kasus for barnevernet til slutt, med ein brutal far og ei mor som har stukke sin veg, men heller ikkje Jim har det så lett. Tommy har alle odds mot seg - likevel er det han som har gjort karriere som vaksen, medan Jim strir med seg sjølv og til slutt bestemmer seg for å gjera slutt på alt saman.

Måten denne historia blir fortald på, med ei rekkje stemmer i eg-form, og stundom i tredjeperson, stundom som tilbakeblikk og stundom i notid, verka litt forvirrande i byrjinga, men etter kvart såg eg at det knapt kunne gjerast på nokon annan måte. Ein fantastisk flott måte å komponera ei bok på! Det må ha kosta Per Petterson ganske mykje tenkearbeid.

Eg likar stemninga og miljøet i Per Petterson sine bøker. Det er ein stillferdig kvardag som blir skildra, jamne kvardagsmenneske, men like fullt ligg dramatikken bakom heile tida. Boka er ganske omfangsrik, det er sikkert ein masse episodar og avsnitt som kunne vore kutta heilt ut og gjort komposisjonen strammare. Men også dette må ha vore eit medvite val frå forlaget og forfattaren si side.

Delar av forteljinga er så stillferdig at eg kanskje ikkje fekk med meg alt. Kva skjedde med dei to gutane på vatnet, då dei trudde at isen ville bresta? Var det då Jim fekk ein brest i forholdet til Tommy? Kvifor prøvde Jim å ta livet av seg - og kvifor avviser han Tommy etterpå? Kva er det han forlanger for at venskapet skal bli bra igjen?

Boka endar dessutan med eit spørsmål. Når Jim fram til brua og hengjer seg, eller møter han Tommy og alt blir bra mellom dei? Kanskje det er berre eg som tolkar det slik - men for meg, i det minste, var det ein fin slutt på boka.

Kort sagt - god bok for både gamle og nye Petterson-fans!

Dette er den beste boka Per Petterson har skrevet til dags dato. Han kommer langt inn i sjelen på hver av personene i boka, som hver for seg er så troverdige i hver sin skjebne. Gleder meg til å høre hva andre lesere synes.