Bokelskere.no

Dette var virkelig en spennende pageturner. Ikke et kjedelig øyeblikk i løpet av bokas 514 sider. Anbefales!

Av ein eller annan merkeleg grunn var det bok nummer to, Alex, som kom ut fyrst her i landet. Eg las Alex i fjor og difor kjende eg til ein av dei viktigaste poenga/plotta i denne boka - og det førte til at leseopplevinga mi ikkje vart fullt så god som den kunne ha vore. Så har du planar om å lesa denne bokserien, start for all del med Irène.

Irène er ein uhyre velskriven, skremmande og original kriminalroman med eit rikt og utspekulert plott og svært fascinerande karakterar. Det er vanskeleg å leggja boka frå seg fordi ho er så full av nerve: Spenninga stig til utrulege høgder i den thrilleraktige avslutninga. Sjølv om eg altså var klar over (noko av) det som skulle komma til å skje, vart det så nervepirrande at eg kjende det godt - i heile meg - og lenge etterpå.

Les heile omtalen på bloggen min.

Påskeferie er krim. I år fikk jeg et tips om en fransk debutant. Pierre Lemaitre har virkelig en livlig fantasi med en djevelsk logikk!

Flere ganger ville jeg bare legge vekk denne boka med de sadistiske detaljene, men samtidig bare måtte jeg jo få vite hva som skjer med den kidnappa Alex. Drivet i boka er enormt og du legger den ikke fra deg når du først har begynt. Det eneste jeg har å utsette på boka er oversettelsen. Særlig i begynnelsen var den ganske hakkete, og med et par skikkelige oversetterbommerter. Slikt irriterer meg, men siden selve boka er så god så greide jeg å overse dette. Jeg vet jo at det å oversette fra fransk er vanskelig, men oversetteren kunne med fordel ha vært konsekvent når hun forklarer/ikke forklarer franske detaljer.

Boka snurrer i hodet som en film, og du blir sugd inn i de sadistiske detaljene på en måte som fikk meg til å undres om jeg også kan være i stand til å utsette folk for sadistisk vold. Du blir kastet inn i et inferno av følelser - hele følelsesspekteret får kjørt seg, for ikke å si kvalmen.

Boka bølger og du tror du skjønner hva som skjer nå - nei nå, neida ikke nå heller, men nå da? Men så hadde du ikke det allikevel, for nå tar boka ytterligere en usving. Og når du har lest siste linje, ja da bare VET du det. Du MÅ lese boka på nytt!

Jeg må si meg enig med The Times:
"Den begeistrer på alle nivåer i sin uforutsigbarhet. Gripende original."

Dette er en forfriskend eog underholdende roman som virkelig fenger leseren! Boken har et godt persongalleri, og tar for seg hvordan det er å være litt misforstått og utenfor samfunnet. Den er også skrevet på en litt anderledes måte, ved bruk av eposter og dokumenter innimellom den skrevne historien. Det er ikke uten grunn dette har blitt en internasjonal bestselger! Jeg likte boken veldig godt, og anbefaler den på det varmeste!

Mer utfyllende mening om boken

En realistisk, men samtidig nydelig kjærlighetshistorie. Glattauer faller ikke i klisjéfellen, men skriver frem en fortelling om to mennesker, som er full av varme, humor og lengsel. Ikke tro at fordi boken er skrevet i brevform (mail, for å være presis), så går det ut over innholdet. Tvert i mot, det tilfører faktisk noe ekstra!

trist , gripende historie. Likevel fin bok. men sitter igjen med ; hvorfor fikk ikke mamma'n profesjonell hjelp? utfallet ville kanskje blitt det samme,og ikke en like god historie... jeg gråt i alle fall for Tilla og hennes skyldfølelse

Solfuglen er en oppvekstroman fra landsbygda i Nigeria, der Blessing bor med mor, bror og besteforeldre.
Bakteppet er Nigerias oljerikdom, som har tiltrukket seg internasjonale oljeselskaper. Lokalbefolkningen opplever at rikdommen ikke kommer dem til gode - verken i form av arbeidsplasser eller inntekter. Bevæpnede guttegjenger og voldelige Kill-and-go-grupper gjør tilværelsen på landsbygda utrygg.

I disse omgivelsene vokser Blessing opp. Blant flere møter vi den kloke bestemoren, som er jordmor og bistår med fødsler, ofte hos kvinner som har blitt utsatt for omskjæring. Bestefar, som har vært forutseende og utdannet seg til oljeingeniør - men som aldri har fått jobb; når det kommer til stykket, er ikke disse stillingene tilgjengelige for den svarte lokalbefolkningen. Den opprørske broren Eziekiel og moren, som jobber omtrent døgnet rundt for å forsørge seg og familien, etter at far har dratt sin kos. Forøvrig en skare av fargerike og sterke personligheter.

Til tross for at omgivelsene er tøffe og familien opplever mye tragisk, fremstår Solfuglen for meg som en varm bok. Forholdet mellom menneskene er sentralt og godt beskrevet, og det er mange pussige og absurde scener i hverdagen.

Boka er spennende og velskrevet, og har en god "drive". Den byr på masse innsikt i det nigerianske samfunnet. Solfuglen vil nok appellere til alle som likte Drageløperen og Morgen i Jenin (men den er adskillig mer velskrevet enn den siste).

Dette er en virkelig god bok! Anbefales! Gled dere!

Jeg har lest en stor anseelig mengde bøker i sommer. En dag av David Nicholls bør absolutt nevnes. Den har holdt meg våken altfor lenge de siste nettene.

Handlingen er lagt til Edinburgh og London, stort sett. Den handler om to studenter, Emma og Dexter, som treffer hverandre første gang i 1988. Det er den aller siste dagen som studenter i Edinburgh, og dagen etter skal deres veier skilles. De forblir nære venner gjennom tjue år. I boka treffer vi dem på årsdagen for deres første møte hvert år og ser hvordan forholdet deres og livet for øvrig endrer seg for dem begge. Og selvfølgelig er det spenningen og følelsene dem imellom som driver boka framover.

Mye gjenkjennelse for oss som var studenter på 90-tallet og er 40 pluss/minus i dag.

Fin var den!