Bokelskere.no

"Svar Ja". Ikke så få skjønn-forfattere skriver i stor grad om seg selv
og er kanskje best på det..
Ivar Lo må vel ha rekorden i antall selvbiogramsiske utgivelser?

Guillou er jo så vant journalist og research-arbeider fra unge dager av,
og ikke så lett å lure, som rev betraktet - allsidig og skarp.
Her skriver han jo om seg selv og sine, dog først og fremst interessert
i verden og historien, hva har styrt og styrer den.

Vet ikke så mye om strengt objektive kriterier for skjønnlitt kvalitet -
noen vil f.eks bare ha skrekk og spøkelser, eller vampyrikk ren og
anvendt.. så den enkelte finner nok hva han / hund vil kalle ernæring ;}

Det er mye linje og tankegang i tverrsnittet av Guillou.
Forøvrig, som nylig sitert

Kristin avslutter innledningen sin slik: "Nå har jeg fire språk, og til min fortelling velger jeg det som jeg lærte på Praktiska Skolan i Katrineholm. Laula Anut hadde tre av de fire språkene."
Ett av Kristins språk er normert skriftlig svensk, som hun velger til fortellingen. Ett av de andre må være samisk. Men hva med de to siste? Vi finner kanskje ut av det etter hvert, men kan vel tippe litt her i starten: Norsk og svensk dialekt?

Så har eg omsider starta på "Guds barmhjertighet" - rett nok har eg lese berre eit kapittel. Men, dette ser eg blir engasjerande!
Ekman skildrar godt, så eg formelig kjenner kulden og skrekken som møter henne på hennar lange reise mot nord - med reisetid og reisemåte som er heilt utenkjeleg for oss i våre dagar.
Hillevi ser ut til å vere ei jente med sterke kjensler, og med eit opphav som ikkje gav henne den beste framtida.
Ser på baksida av mi utgåve at det er samejenta Kristin som er forteljaren.

Språkleg godt, når eg berre greier å tolke det munnlege som for meg ser ut til å veksle mellom trøndersk og nordlending.
Trur eg kastar meg over andre kap med ein gong...dette gav meirsmak!

( Og til deg Kjell K...du har organisert samlesinga her heilt framifrå! Håper det ordnar seg slik at du kjem sterkt tilbake! )

Stemmer. Jeg mener også at det er en allvitende fortellerstemme der.

Men i "prologen" aller først er det jo helt åpenbart at det er Risten som forteller om et barndomsminne. Videre er det en "allvitende" forteller vi hører - hvorfor ikke Risten?

Nja, nei - er tilbøyelig til å være enig i innvendingen din, ordrett sett. Men jeg tenkte litt bibelsk (har gått søndagsskolen, må vite), og det er vel kjærlighetens evangelium som går omtrent sånn:

(---) står da disse tre igjen: tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.

Og jeg leste noe sånt som det inn i den tentative oversettelsen av Ekmans latin: at det å "stå igjen" "restar" (det kan brukes slik på spansk, og tilsvarende "rester" på fransk, å bli igjen) var det hun ville frem til. At det er bare ett håp som er noe å satse på... (og når det er tenkt som gravskrift, må det trolig være paradiset/Gud/Kristus det er tale om).

Det heter jo to rest på engelsk. Å hvile, fra latin, eller? Det var det som kom inn i hodet mitt nå.

Ikke så sterk i latin jeg heller - (der du flyter på portugisisken, flyter jeg på fransk, spansk og litt italiensk), men fant ut at "spes" er flertall for "spero", og dét kjenner vi jo igjen, gjør vi ikke? espérer på fransk, esperar på spansk, no' lignende på italiensk og sikkert på portugisisk med. Nå, du hadde jo funnet ut det med "håp" alt - gjetter jeg rett når jeg tror at du også forsøkte Google Translates latinkunnskaper?

Jeg fikk i alle fall tilsvarende svar fra Google Translate - men slo meg ikke helt til ro med det. Så jeg googlet hele strengen - og da får jeg bare treff på ulike språkversjoner av 'Vargskinnet'. Hvis du gjorde det samme: så du en danske som har blogget om boken? Der utlegges Ekmans latin slik:

Plures spes. Una restat (38). Der er mange håb. Kun et, bringer dem til ro.

Og dét synes jeg ble litt mer forståelig: det skulle jo stå på en gravsten, og da er det vel trolig at det er Gud/Kristus som skal være det ene håpet som tilfører ro.

Men det er litt rart at det ikke kommer opp andre treff på latinsitatet - kan Kerstin Ekman ha funnet det på en gammel gravsten på en gammel kirkegård, eller forfattet det selv; hun kan jo være en støver i latin?

Da er svensk utgave på vei til meg fra biblioteket :)
Har ikke lest så langt at jeg kan avgjøre hvem som er fortellingens beretter, men sånn helt i starten er det fortelleren/forfatteren som fører ordet.

Jeg leser den svenske utgaven og kan virkelig anbefale den. Storkoser meg med dialekten og den muntlige skrivemåten i dialogene, oppleves som levende, ekte og naturlig.

En annen ting: I omtalen av boken fra Den Norske Bokdatabasen og i omtalen fra forlaget står det at det er Hillevis fosterdatter Kristin som er fortellingens beretter, men dette kan vel ikke stemme? Er det flere enn meg som har reagert på dette? Til nå har jeg kommet over bare ett kapittel hvor Kristin forteller.

Håper du får anledning til å sjefe litt til!

Jeg har bare såvidt begynt på boken og irriterer meg allerede ganske mye over den trønderske dialekten. Hvorfor står det "De gjer frøkna gått" istedenfor "Det gjer frøkna godt" og "Ho er nysilt å fin" istedenfor "Ho er nysilt og fin"?
Er det noen som leser den svensk utgaven og kan anbefale den?

Det nutriologiske med nutriapels kunne vel ligge i at den
skulle ernære funksjonærfruens sosiale ambisjoner?

eller, dyra ble holdt i kennel og foret opp med tilskudd
som skulle gi vakker pels..
kanskje litt arsenikk i lapskausen?

For nåværende nylanseres nutria som en 'tross alt rettferdig'
pelstype, da den kan være høstet av off. attesterte skadedyr.

Myocastor coypus formerer seg for grådig i Louisiana
og må skytes, da delstaten mangler slik varg-administrasjon
som velregulerte sosialdemonkratier ellers skal ha..

når smeder er verneverdige, kan det være mer aktuell politikk
å skyte overtallige bakere, og noen kosete bevere -
disses sosial-urettmessige reputabiberitet kan ikke trekkes
i tvil, de er regulerings-regjeringsoppnevnt skadelige.

Så da følger nok de gjeldende fellingstillatelser med hvert
plagg, så brukeren har noe å vise opp for dyrevernpolitiet,
eller hva for svinepelser som måtte ha innvendinger.

hva nå cajun society fórer med til erstatning for overdatert
lapskaus?

Har ikke fått boka (svensk utgave) fra Adlibris ennå, men det kan i grunnen være like greit.

På grunn av diverse uforutsette tildragelser, vil jeg nok uansett ikke bli med på denne felleslesingen, men jeg skal følge litt med her på tråden likevel.

Det er tvilsomt at jeg fortsetter som administrator av lesesirkelen (skyldes personlige/private forhold). Er det noen som har lyst til å overta?
Jeg kommer senere tilbake til hva jeg bestemmer meg for.
Da gir jeg beskjed i et nytt innlegg i hovedtråden.

Lykke til med felleslesing og diskusjon.

...og om du vil ha litt meir makadam, så kan du no kose deg med Anna- Lena Løfgren og Lyckliga gatan:-)
Eg for min del har fått "Guds barmhjertighet" i hus, førebels ikkje opna...ho ligg berre der og freistar, ganske nær meg. Ser fram til å lese - trur det vil gi ei god oppleving!

Da er visst jeg gammel nok. Skjønt makadam puttet jeg spontant i håndarbeidsavdeling, men det er nok makrame etter nærmere ettertanke.

Rundt 1960-tallet skal nutria pels ha vært noe som en
sådan rimelig velsituert off. kontorfunksjonær
kunne kontemplere å spandere på fruen,
som erkjentlighet for god innsats i hjemmet.

Kunne typ se såhär ut (erbjuds nu)

Du er for ung.

Ja da, jeg vet det. Men det var litt fristende likevel :-)

Hvis fargene ikke henspiller på noe helt annet, da!

Det russiske flagget er for eksempel i rødt, hvitt og blått... :-)

Jeg er ikke helt ferdig med tredje bok, men Ingrid er ved målet (tror jeg) og har overnattet på en gård. «Hun reiste seg og gikk inn i rommet ved siden av. Det lignet det hun selv sov i, men hadde andre farger, også møblene hadde andre farger. Hun fortsatt inn i det neste, som også lignet hennes. Og inn i en tredje farge.» (side 144-145)

Om omslagsfargene er designerens eller forfatterens ide vet vi ikke, men designeren har neppe valgt farger uten at forfatteren har vært enig. Så kan vi jo kose oss med å filosofere over fargenes symbolverdi!

Spørsmålet er om det er forfatteren selv som har valgt fargene på omslaget, og ikke designeren alene. For regissøren Kieslowski er det klart at fargene er knyttet til Frankrike i og med at hver film har undertitler som henholdsvis «Liberté», «Égalité» og «Fraternité» - selv der handlingen er lagt til Polen eller Sveits. Kan vi se en tilsvarende inndeling hos Jacobsen? (For kuriostetens skyld kan det nevnes at president de Gaulles memoarer i tre bind også er i rødt, hvitt og blått).

Min gjetning er at fargene på bindene i Roy Jacobsens trilogi henspiller på det norske flagget, ikke det franske.