Bokelskere.no

Og enno eit ord eg ikkje var fortruleg med, nysølv. Ei legering av kopar, sink og nikkel som liknar på sølv. Javel, ein lærer så lenge ein les.

For ikkje å snakke om nutria, som altså er sumpbever eller beverrotte. Populært til å lage pelsklede av, forstår eg.

Nokon som fuskar i latin?
Plures spes. Una restat
"Mange håp, eit stend att", er ein inne på noko då eller er det skivebom?

Ikke så sterk i latin jeg heller - (der du flyter på portugisisken, flyter jeg på fransk, spansk og litt italiensk), men fant ut at "spes" er flertall for "spero", og dét kjenner vi jo igjen, gjør vi ikke? espérer på fransk, esperar på spansk, no' lignende på italiensk og sikkert på portugisisk med. Nå, du hadde jo funnet ut det med "håp" alt - gjetter jeg rett når jeg tror at du også forsøkte Google Translates latinkunnskaper?

Jeg fikk i alle fall tilsvarende svar fra Google Translate - men slo meg ikke helt til ro med det. Så jeg googlet hele strengen - og da får jeg bare treff på ulike språkversjoner av 'Vargskinnet'. Hvis du gjorde det samme: så du en danske som har blogget om boken? Der utlegges Ekmans latin slik:

Plures spes. Una restat (38). Der er mange håb. Kun et, bringer dem til ro.

Og dét synes jeg ble litt mer forståelig: det skulle jo stå på en gravsten, og da er det vel trolig at det er Gud/Kristus som skal være det ene håpet som tilfører ro.

Men det er litt rart at det ikke kommer opp andre treff på latinsitatet - kan Kerstin Ekman ha funnet det på en gammel gravsten på en gammel kirkegård, eller forfattet det selv; hun kan jo være en støver i latin?

Jau, eg googla. Og spes hadde eg ikkje snøring på før googlinga. Men eg tykte andre ledd i oversetjinga i den danske bokbloggen skurra litt. Restar på portugisisk tyder å bli til overs og liknande, eg er ikkje kjend med at det kan ha tydinga å bringe til ro. Men det kan jo hende at det har denne tydinga på latin (sjølv om heller ikkje google translate kjenner til dette)

Nja, nei - er tilbøyelig til å være enig i innvendingen din, ordrett sett. Men jeg tenkte litt bibelsk (har gått søndagsskolen, må vite), og det er vel kjærlighetens evangelium som går omtrent sånn:

(---) står da disse tre igjen: tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.

Og jeg leste noe sånt som det inn i den tentative oversettelsen av Ekmans latin: at det å "stå igjen" "restar" (det kan brukes slik på spansk, og tilsvarende "rester" på fransk, å bli igjen) var det hun ville frem til. At det er bare ett håp som er noe å satse på... (og når det er tenkt som gravskrift, må det trolig være paradiset/Gud/Kristus det er tale om).

Det heter jo to rest på engelsk. Å hvile, fra latin, eller? Det var det som kom inn i hodet mitt nå.

Side 61: Aga'en som kanskje hadde holdt på varmen slik at ein kunne varme mjølk, her refererasst det trulig til denne komfyren.

I følge wikipedia kom ikkje denne komfyren på marknaden før i 1929. Her kan det altså tenkast at Ekman har bomma bittelitt.

Madapolam - her måtte eg slå opp i ordboka:

(etter namnet på byen Madapolam i India) fintråda, tett og mjukt bomullsty

Valle, det er det same som myse fann eg ut (side 127). Men at det blir nytta til å grave fisk var ukjent for meg. Men så har eg i det heile ganske lite peiling på fisk.

Rundt 1960-tallet skal nutria pels ha vært noe som en
sådan rimelig velsituert off. kontorfunksjonær
kunne kontemplere å spandere på fruen,
som erkjentlighet for god innsats i hjemmet.

Kunne typ se såhär ut (erbjuds nu)

Ein kan jo godt forstå at ein måtte finne fram til eit anna namn på dyret for å få solgt pelskåper. Det høyrest ikkje så lekkert ut å kle seg i noko som har "sump" eller "rotte" i namnet. Men nutria? Det høyrest då nesten ut som eit kosttilskot.

Det nutriologiske med nutriapels kunne vel ligge i at den
skulle ernære funksjonærfruens sosiale ambisjoner?

eller, dyra ble holdt i kennel og foret opp med tilskudd
som skulle gi vakker pels..
kanskje litt arsenikk i lapskausen?

For nåværende nylanseres nutria som en 'tross alt rettferdig'
pelstype, da den kan være høstet av off. attesterte skadedyr.

Myocastor coypus formerer seg for grådig i Louisiana
og må skytes, da delstaten mangler slik varg-administrasjon
som velregulerte sosialdemonkratier ellers skal ha..

når smeder er verneverdige, kan det være mer aktuell politikk
å skyte overtallige bakere, og noen kosete bevere -
disses sosial-urettmessige reputabiberitet kan ikke trekkes
i tvil, de er regulerings-regjeringsoppnevnt skadelige.

Så da følger nok de gjeldende fellingstillatelser med hvert
plagg, så brukeren har noe å vise opp for dyrevernpolitiet,
eller hva for svinepelser som måtte ha innvendinger.

hva nå cajun society fórer med til erstatning for overdatert
lapskaus?

Du er for ung.

Da er visst jeg gammel nok. Skjønt makadam puttet jeg spontant i håndarbeidsavdeling, men det er nok makrame etter nærmere ettertanke.