Bokelskere.no

Dette er den morsomste boka jeg har lest tror jeg, og ligner ikke på noe annet jeg har lest. Utrolig fornøyelig, man må bare ikke ta den for alvorlig (som jeg har hørt enkelte andre har gjort), og ha litt sans for galgenhumor. Fantastisk reise gjennom verdenshistorien med fantasi og fortellerglede. En bok til å bli glad av.

Jeg hadde også mitt første møte med Gert Nygårdshaug med "Mengele Zoo", og må bare si at jeg opplevde det samme som deg. Gert Nygårdshaug er for meg en spennende forfatter, som bruker mye fantasi, men kobler det sammen med historiske fakta, naturvern og (tildels skremmende) framtidsvisjoner.
- Så da vil jeg anbefale deg å gå løs på "Himmelblomsttreet" og "Afrodites basseng". Disse tre bøkene hører nemlig sammen og er en trilogi.
Lykke til!

Jeg må si meg enig meg mange som har kommentert spørsmålet Elisabeth stiller om realismen i denne boka. Det er ingen nødvendig motsetning mellom psykisk sykdom og kreativitet og dyktighet, verden og menneskene er langt mer sammensatt enn som så. Denne boka er veldig sterk, den gir slik jeg leser den et fantastisk innblikk i de glidende overganger mellom normal og gal, og innblikk i hvordan det oppleves når virkeligheten glipper, og om de vanskelige balansegangene mellom makt, tvang og omsorg, om å bli tatt på alvor som psykiatrisk pasient og som et sammensatt menneske og mye mer. Samtidig er den vakker, poetisk, morsom, varm, totalt usentimental. Og med håp! Noe av det som rørte meg mest var kanskje den viktige rollen som nære venner spiller i historien. Sånn håper jeg verden også kan være! En modig bok og en fasinerende leseopplevelse. Heia Beate Grimsrud!