Bokelskere.no

Av og til var det som jeg hørte trærne puste sakte ute i hagen og vinden stryke varmt og vellystig gjennom gresset, for angen bølget inn gjennom de åpne vinduene. Alt var vakrere og bedre enn noen gang før.

Et menneske burde lese litt av hvert, i hvert fall det man rekker over, og mer bør man ikke kreve, livets korthet og verdens utbredelse tatt i betraktning.

Jeg hadde en gang studert kunsthistorie, og var vant til å beskrive og analysere kunst. Men det jeg aldri skrev om, og som er det eneste viktige, var opplevelsen av den. Ikke bare fordi jeg ikke kunne, men også fordi følelsene bildene løftet opp i meg, gikk imot alt jeg hadde lært om hva kunst var, og hva den var til for. Så jeg holdt det for meg selv.

Kunnskapen jeg presset inn i dem var død og stiv, som tømmerstokker ble den stablet opp i de små hjernene deres, og slik ble den liggende, fullstendig uhåndterlig, et lager de ikke kunne anvende til noe, snart glemt, tenkte jeg, i dypet av den villmarken tankene deres utgjorde, forlatt. Noen ganske få av elementene ville begi seg innover dit senere i livet, utstyrt med passende redskap ville de bli i stand til å behandle kunnskapen, fløte den nedover i bevistthetens elver, kanskje til og med klare å hogge den opp og slik endelig la den komme til nytte. Men for de fleste av dem ville den bare ligge der, ubenyttet, nedsnødd, forstenet.

Når begynner en hendelse?
Den begynner ikke. Det var alltid noe der på forhånd. Den begynner slik bekken begynner som prøvende sildring, og slik sildringen begynner i det piplende myrvannet.

Many that live deserve death; and some that die deserve life. Can you give that to them Frodo? Then do not be so quick to deal out death in judgement. Even the wise cannot see all ends.

Han sa, som det eneste et menneske i det 20. århundre kan gripe til, når alt annet har sviktet: "vil du ha en sigarett?" Det var det eneste i verden han nu hadde å gi henne. Og derfor skulle han huske hennes svar med brennende tydelighet. Hun mente intet mere enn det hun sa. Men hun sa det, som svar på det eneste i verden han hadde å by henne: "Takk, du, men jeg har røkt så alt for mange."

Ikke alt som er gull vil glitre, Ikke alle som vandrer har gått vill, Gammel styrke kan bil seig og ei forvitre, dypest rot når frosten ikke til, Av asken skal ild bli atter vekket, Fra skygger skal lys igjen fly, Når nysmid blir klingen som var knekket, Skal en troneløs bli konge på ny.

Still round the corner there may wait

A new road or a secret gate

And though I oft have passed them by

A day will come at last when I

Shall take the hidden paths that run

West of the Moon, East of the Sun.

Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde; lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp. (...) Våren er et løfte, men først og fremst er den et krav. Et vilt, umulig, hjerteskjærende krav. For hvem kan gjøre årets avslutning like storslått og majestetisk som dets begynnelse? Våren er et krav, og i sitt hjerte vet alle mennesker at de vil komme til kort. Derfor er våren så grusom, derfor er det gråt i menneskenes hjerter om våren.

”Kvinnen som debattant”? sa Doffen. Det er bare øvelse som mangler henne. Øvelsen; og så en visshet om at hun senere i livet får bruk for å snakke offentlig. Dét vil piffe henne opp. Når en kvinne først kan snakke offentlig, vil hun slå hvilken som helst mann ned i støvlene. Som hun gjør det på alle områder. Hvor fantes den mann som kunne utkonkurrere en kvinne i erotisk utholdenhet? Har du tenkt på dét, din satan?”. Nei, det hadde ikke Ask tenkt på. Selv for verdens mest utholdende mannlige kjønnsakrobat fins der en kvinne som slår ham. Når han har vridd seg til absolutt siste dråpe, ligger kvinnen smilende og har fremdeles krefter igjen. Det er derfor de kristelige ikke vil ha kvinnelige prester. Kvinnen er uslåelig. Akk, broder, vent til du blir gift. Jeg vil dø.

Ti den mann som i et avgjørende øyeblikk tenker på hva han måtte ha i bakhånd,i reserve,den mann setter ikke alle krefter inn for å vinne en avgjørende seier.Den mann har tapt på forhånd.

Verdens beste replikk skal aldri bli hørt av et menneskeøre; den fødtes i natten, og døde på grunn av manglede anledning.

Han levde i sin väntan som stenbiten lever i det köldgrumliga, knappt rörliga bäckvattnet under isens skorvor och svall.