Bokelskere.no

Det er sjeldent jeg ikke gidder lese ferdig en ungdomsbok, de går jo som oftest fort og lett, men denne fikk jeg ikke taket på. I tillegg var det en tydelig kristen "profil" på denne og da takket jeg for meg, men for de som liker denslags er det sikkert en spennende ungdoms-skrekk.

Jada! Alle tråder samles, de fleste mysterier oppklares, vi lærer masse nytt om både personer og verdener og jeg finner ikke en eneste klisje! Ikke mange som både tenker og skriver like godt som Siri Pettersen. Kom igjen! Skriv mer! :-)

Jeg tviler på at det kommer flere filmer - de endret jo hvem skurken var! Idiotisk å endre plottet i første film av noe som kunne blitt en fantastisk fem-films-saga sånn at det umulig kan bli flere filmer med mindre de har tenkt å gå helt og totalt bort fra plottet, men jaja. Noen fantasy-regissører er på listen over folk som en vakker dag skal forsvinne på mystisk vis for å ha ødelagt gode bøker

Jeg må lese disse en gang til uten å være så drevet av hvordan dette endre, men jeg har ingen problemer med at Katniss valgte Peeta. De har begge store sår i sjelen og forstår hverandre på et grunnleggende plan. Gale (Som jeg går ut i fra er Storm på norsk) har en "brutalitet" over seg som hun ikke kunne forsone seg med. Han gjør det som må gjøres og enda litt til. Måten bombene som tok liv av Prim var konstruert på og det at de kunne være Gales vil trolig alltid ligge mellom dem. Men jeg syntes for mange døde. Dette var ingen happy ending. Ikke det at boken eller serien har lagt opp tid det, men jeg liker at fler klarer seg. Jeg ser ikke helt poenget i at fult så mange skulle behøve å dø.

Den er ikke dårlig skrevet. Hvis du mener den er dårlig skrevet, kom med eksempler. Skal du komme gjennom boka må du være klar for noen litt for lange filosofileksjoner underveis. Leser du gjennom halve boka, tar den plutselig en vending du aldri hadde forutsett og blir en av tidenes beste bøker. Jeg skal være enig i at brevene fra Alberto blir litt for lange til tider (særlig da jeg var 12-13 år.) Men om du virkelig er glad i emnet (noe jeg var andre gang jeg begynte på boken, i en alder av 24-25 år), er det en bok du ikke glemmer. Det er en grunn til at den er oversatt til ørten språk og er solgt i flere millioner ekspemlarer. For min egen del: Dette er en bok jeg husker og som gav meg et bredere og riktigere perspektiv på den verden jeg lever i.

Nå har jeg vært og hentet bøker i en bokhandel og spurt hva som er forskjellen på ei heftet bok og ei pocketbok . Ekspeditøren viste meg heftete bøker. De er en god del finere enn ei pocketbok. De har stivere perm og påtrykt bilde og gjerne klaffer på forside og bakside. Personlig kan jeg ikke fordra pocketbøker, men faktisk synes jeg de heftede bøkene som ble vist meg i bokhandelen var nesten å foretrekke framfor innbundne bøker. I bokhandelen kalte de gjerne heftede bøker for " billiginnbundne". (tror jeg det var.) Jo, jeg ble en del klokere ! :-) Ser Brit Honningsvåg mener at hun har "Sofies Verden" i heftet. Det stemmer helt sikkert. Etter å ha lett litt her, fant jeg at jeg også har denne boka som heftet. Må visst få den inn i boksamlingen min :-)

Problemet med Larssons bøker, er at de er skrevet uten begrensninger, dvs. alle detaljer er med, alle sidespor, alle mulige parallelle handlinger. Det blir verre etter hvert. Jeg synes ikke den første var så ille, men når det i neste bok brukes flere sider på å beskrive det frk. Salander kjøper på IKEA, da ble det nok for meg. Jeg spør meg: Hvor er forlagsredaktøren her? Bøkene kunne vært strammet vesentlig inn. Med en slik fortellerglede og med såpass spennende plot, burde forlaget sørget for at bøkene var på 350 sider hver og økt den litterære kvaliteten betraktelig.

Når det er sagt, har Larsson greid å skape troverdige skikkelser i bøkene sine, som mange identifiserer seg med. Jeg tror grunnen til at særlig mange kvinner jeg har snakket med elsker Millennium-serien, er at de identifiserer seg med rebellen og geniet Lisbeth Salander.

Vel. Uansett. Man har noe å forsvare når man skriver krimromaner på bortimot 1000 sider. I dette tilfellet er det forlaget som bør forsvare seg. Forfatteren kan ikke det lenger, dessverre.