Bokelskere.no

Et sanatorieopphold var alt på tale da Spanskesyken kom og løste problemet på en mer gjennomgripende måte.

Under krigen hadde Augusta født ham tre barn med mindre enn et års mellomrom. Først en frisk og velskapt datter som var sin far opp av dage, siden to sønner som slektet til den andre kanten og var av mer tvilsom bonitet.

Men bare vent min lille høstblomst, så skal du merke hvordan det er å bli gift i den heteste av alle årets måneder. Jeg skal auguste deg , sier han truende, med et blink i øyet som tyder på at det mer er en forjettelse. Jeg skal ta deg med storm og knuselske deg til du blir borte vekk- og mister både pusten og augusten.

Det går en ekte varme gjennom ham når han sitter hos henne, det mangler ikke mye på at hennes uførhet blir et fortrinn. Han kjenner seg dobbelt habil, får lyst til å hjelpe og støtte henne og føre henne varsomt gjennom alle livets ujevnheter. Som hun sitter der på teppet er hun uten en brist og nettopp den han alltid har drømt om. Hva har hun egentlig på høykant å gjøre, når hun er så forførende i alle andre stillinger ?

Så er jeg hjemme igjen , halvgammel og med knekket livsmot, finner meg et midlertidig tilholdssted og innlosjerer meg så smått i håpløsheten .

Kan ikke taushetsplikten være like vakker som ytringsfriheten?

Men når alt kom til alt var det ingen trøst i å vite at andre hadde det verre.

"Hør nå her" , sa han - "både du Evmaios og dere andre: " Nå vil jeg si noen ord til selvros, for dere vet jo at når vinen går inn, går vettet ut - og ingen er så klok at ikke vinen kan få ham til å synge av full hals, danse rundt eller fnise som en ungpike og plapre ut med slikt som han heller burde holdt for seg selv".

Men jeg vil jo bare si det, sier jeg. At det er liksom som jeg ikke orker mer, men nå som jeg har sagt det, så orker jeg det jo, sier jeg, og så gråter jeg.

He doesn't believe that public swimming-pools and a kind word in time will right the wrongs of the world; moreover, he takes a drink whenever he feels like it.

“Jeg vil at du skal ta dem under dine vingers beskyttelse, Taylor.”
“Jeg har ingen vinger, Hannah.”

No matter how vulgar a hotel is, the bar is always nice.

Last night I dreamt I went to Manderley again... I came upon it suddenly; the approach masked by the unnatural growth of a vast shrub that spread in all directions... There was Manderley, our Manderley, secretive and silent as it had always been, the gray stone shining in the moonlight of my dream, the mullioned windows reflecting the green lawns and terrace. Time could not wreck the perfect symmetry of those walls, nor the site itself, a jewel in the hollow of a hand.