Bokelskere.no

Leste dei nuh! Fantastisk!

:D Skal vi si at her - også her - gjelder "the more, the merrier"?

Fin liste (jeg ga den en stjerne for adskillige år siden) - og i tillegg finnes det mange flotte kvinnelige novelleforfattere. For eksempel

• Laila Stien: eksempelvis er de to samlingene Sånt som skjer og Gjennom glassutgitt i en ettbindsutgave
• Ingvild H. Rishøy: Vinternoveller eller La stå eller Historien om fru Berg
• Sigrid Undset: for eksempel De kloge Jomfruer og Fattige skjebner
• Alice Munro: eksempelvis Too Much Happiness. Stories eller Lying under the Apple Tree
• The Collected Stories of Carson Mccullers
• Jean Rhys: *Sleep it Off Lady. Stories"

Hei Stian, no brukar vi lista di til utstilling av noveller på Rød!

Leste den for 6 år siden, når jeg var 17 år. Traff meg ganske bra da ihvertfall. Slutta på realfag i byen og begynte på økologisk jordbruksskole istedet. Hehe.

Tja. Jeg er tildels enig med deg, Stian. For meg havnet den midt på treet. Det er flere her som kommenterer at boken enten treffer en eller ei - at man enten elsker den eller bare blir sittende hoderistende tilbake. Men når man ser på terningskastene som er gitt er det like mange som har gitt boken fire og tre som de som har gitt den en femmer. Det er altså mange som meg som syntes den var helt middelmådig.

Min skuffelse bunner ikke i dårlig språk eller i Holdens "irriterende" skikkelse. Tvert om fikk jeg sympati med Holden. Jeg tok aldri hans "gi faen" holding så bokstavelig, men så heller på det som et noe umodent og usikkert trekk - typisk for 16-åringer. Og språket bakker opp om dette bildet av ham. Derimot fant jeg selve historien til tider kjedelig. Flere steder følte jeg at det bygget seg opp til et klimaks, men så ble det ingenting av det. Jeg satt igjen med en følelse av å ikke forstå hvorfor Holden ønsket å fortelle denne historien. Og det er jeg fremdeles usikker på.

Det er sjelden jeg lar meg sjokkere, men deler av denne boka var på grensen. Derimot så synes jeg språket fungerte veldig bra. Selv om jeg har mine røtter østfra så synes jeg det er morro med Tiller og Leikvoll som skriver så godt og lettspiselig på nynorsk. Jeg er usikker på om boka hadde vert fordøyelig i det hele tatt på bokmål.

Leseselskapet jeg deltar i har lest denne Andre Bjerkes gjendiktning av Faust høyt for hverandre i 17 måneder nå, og da vi nå var ferdige med boka, så vi i dag en filmversjon av Faust. Stumfilm fra 1926 med Gøsta Ekman i hovedrollen som Faust. Jeg ble fasinerende engasjert i filmen. Selv om historien i visse tilfeller avviker fra Goethes versjon og trolig mere er bygget på den originale vandrehistrien om Dr. Faustus, så var det såpass gjenkjennelig at 2 timer fløy avsted. En annerledes opplevelse av både Faust og ikke minst mimikken til stumfilmens Mefistofeles. Han var ubetalelig!

Jeg følger deg på alt, bortsett fra at jeg begynte å gjespe litt før deg, og jeg syntes også den begynte så bra. En jævlig lang skitur som aldri tar slutt er en god beskrivelse. Må innrømme at jeg skumma litt igjennom sidene enkelte steder, flere steder. Da får jeg alltid litt dårlig samvittighet, men det var så mange gjentagelser og tjolahopper og svada, så jeg hadde valget mellom å skumlese enkelte partier eller avbryte boka. Skuffende etter en god start.

Er tredve sider (av sjuke 420 sider!!) inn i delen som heiter "navnet og tallet". Tar meg sjølv i å stadig lesa med augo, men hjernen følger ikkje med... Kan eg med fordel hoppe over denna delen tru...? Detta verka tungt for meg, eg kan ikkje sei heilt kva som står i den delen for eg har jo ikkje følgt med... Verkar som ei masteroppgåve i litteraturvitenskap!?! Boka har til no (før "navnet og tallet) vore bra, tidvis tunge parti, men interessant å få innblikk i reaksjonane til dei han skreiv om i første bøkene. Merkar eg er litt lei av utbroderingane i forhold til "activities of daily living", men d går jo fort å lesa. Verre med den delen eg er inne i no, her må ein verkeleg tenke mens ein les.

Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.

Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.

Ikke verst!

Etter å ha lest Dråper i havet, ble jeg svært begeistret da jeg fant denne boken til en billig penge. Dråper i havet er så absolutt en perle og Tommy Kristoffersen er en karakter som appellerte til meg. For hva det er verdt av samme forfatter ga meg ikke like mye.

I denne boka er hovedpersonen Jan Olav Valen Grinde (Grinden – eller Grindhvalen, som han ble kalt på skolen). Han har i grunnen mange likehetstrekk med T.K., men jeg finner han likevel ikke like sjarmerende. Grinden har arvet en gård og deler av denne gården er leid ut som parseller. Parselleierne/leierne opptar mye av tiden hans. Som i Dråper i havet, ser vi verden gjennom hovedpersonens øyne. Grinden er en paranoid mann som mistenker de fleste menneskene rundt seg, den mest mistenkelige av alle er naboen Fritzen. Det er ikke måte på hvor mange negative egenskaper hovedpersonen gir sin nabo og innbilte (?) erkerival. Hovedpersonen framstår på mange måter usympatisk. Han er en gammel ungkar som har mye å si om naboene. Han prøver også å analysere seg selv, men som kjent er det ikke like enkelt å se bjelken i sitt eget øye. Hans negative syn på livet, spesielt i starten av boka, kan blant annet belyses ut fra disse sitatene:

Ja, slik så det ut, som om berget over hadde snytt seg. Dette var fjellsnørr. Noe griseri som nå boblet fram.

Basse så på meg. Dyret lå, der, en tjukk klump av fett og hår, et levende trekkspill, en stabel av bløte bilringer. En bæsjprodusent som bare lå helt rolig og småbjeffet. Boff boff.

Livet går sin skjeve gang for Grinden, helt til Annbjørg Karlsbua gjør sitt inntog. Hun ønsker å skrive en oppgave om parsellhager. Etter at hun dukker opp på gården, forandrer mye seg for Grinden..

Selv om hovedpersonen på sett og vis går gjennom en forandring og har en slags utvikling i denne boka, lar jeg meg ikke rive med i handlingen på samme måte som da jeg leste om Tommy Kristoffersen. Grinden er, i alle fall for meg, mer usympatisk enn TK. Handlingen i boka er også etter mitt syn snevrere og jeg ble litt skuffet over at enkelte tråder ikke ble nøstet opp på slutten. Derfor: er enig i at denne boka var grei underholdning, men jeg ble litt skuffet over Surèn denne gangen..

Må si jeg ikke er imponert over oversettelsen. Jeg har jo hørt Keef snakke på TV og radio, og fyren er ganske hip og slepende i stilen, men i 2010 vil jeg ikke lese ting som "Jeg husker jeg var på Ambassador Hotel med denne svarte dama som het Flo, som var støkket mitt da". Ordet "skrepper" er heller ikke noe som gir meg riktige assosiasjoner.

Det er tross alt ikke en biografi om New Jordal Swingers vi snakker om her..

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Hver gang Tove Nilsen har kommet med en ny bok, synes jeg hun skriver bedre, varere og vakrere enn forrige gang. Nå kan hun ikke skrive bedre, har jeg tenkt. Og tatt feil. Hver gang. Muligens har jeg en fordel av å ha vokst opp samtidig i nabobygda Oppsal, men«Nede i himmelen» er den beste boka hennes. Språket er så nydelig, observasjonene så «små» og presise og stemningen så ektefølt at det er umulig å ikke bli misunnelig på Tove Nilsens talent.

Helt enig med deg! Dette var en skuffelse på størrelse med tsunamibølgen. Så mye skryt den har fått på nettet, toppet flere kåringer og blitt lovpriset av mange. Men for meg blir dette bare en kjedelig historie med et ungdommelig språk som bare irriterte meg grenseløst. Jeg måtte legge den fra meg når jeg hadde omtrent 50 sider igjen, prøvde virkelig å komme meg gjennom den, den er jo mager som en proffesjonell anorektiker, så burde ikke egentlig være noe problem, men klarte ikke fullføre.

I en gigantisk snuoperasjon har slagordet vårt blitt skiftet i dag.

Lenge var slagordet vårt "Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem."

Så påpekte noen at dette ikke var grammatisk riktig, og at "deg" måtte skiftes med "du".

Dette fordi "Akkurat som deg" i bunn og grunn er en kort versjon av setningen "Akkurat som du også elsker bøker".

Argumentet fikk støtte av flere, og slagordet ble skiftet til "Vi elsker bøker. Akkurat som du. Velkommen hjem."

Natalie og Mette protesterte begge to mot at dette kunne være riktig, og at "deg" var det rette å sette inn.

I dag har Det Norske Språkrådet kommet med en knusende dom i denne dramatiske saken.

Karianne Skovholt skriver:

"Du" er subjektsform og "deg" er objektsform. Ifølge boka "Godt språk i lærebøker" (1999:158) kan vi godta begge formene etter konjunksjonene "enn" og "som".

Siden begge former er tillatt, erklærer vi at "deg" er tilbake i slagordet.

Men mange av dere er dårlige mennsker med en subbete moral som les umoralske bøker og slikt. til og med pornografi.

Bokelskere.no er et åpent, vennlig nettsted med fokus på lesing.

Innlegget ditt bryter med denne enkle retningslinjen. Det er mulig at du bedriver ren satire, men tekstanalyse er ikke min sterkeste side.

Dette er formell advarsel nummer to.

Neste gang du eller et alter ego poster et innlegg jeg finner upassende ser jeg meg nødt til å deaktivere både Vidèo og Harald Jens' brukerkonto i mangel av andre gode idéer.

Läste Fred av Arne Garborg sittande i ett litet ensamliggande hus på Jaeren dit jag kom flyttande från Göteborg i januari 2005. Det gick långsamt eftersom språket var nytt. Vinden ven runt knutarna och de kraftfulla stormarna ruskade om huset som om de ville slänga det i havet. Garderoberna knirrade, det tjöt i spisen och fönsterrutorna mot havet bågnade. Fick känslan av att bakom den stenen ligger den döda gamla kvinnan, i den ladan pågår festen. Vilken syndare kan man inte bli som människa! Arme Arne Garborg. Men vilken mästare. Fick ett starkt, momentant och nästan intravenöst intryck av Jaeren som jag annars inte hade fått.

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg