Tekst som har fått en stjerne av Sissel:

Viser 1 til 5 av 5:

Du verden!
Det finnes to type mennesker: de som snakker om Slaget ved Wounded Knee – og vi andre som kaller det Massakren ved Wounded Knee.
I går leste jeg på nettet om oljeselskap som skal inn i indianerreservat og naturreservat for å høste av hva kloden har gitt oss. Kloden har gitt oss mye, Christoffer Columbus for eksempel – en skikkelig drittsekk som også er med her. Her er med mange andre også, noen slemme, noen mest snille, og mange som bare er.
Boka er veldig velskrevet. Lyrisk. Kjempefin komposisjon. Forfatteren tar oss med inn i historien til indianerne forskjellige steder, tider, land og perspektiver. Han følger også to – tre personer i nyere tid, og snører alt dette sammen med bla Statoil, tankegodset til Evo Morales i Bolivia og noen norske journalister. Boka er både drømmende, romantisk, kritisk og voldelig. Det er vanskelig å skrive noe om urbefolkning og europeisk skattejakt uten å beskrive vold – ekstrem vold. Her ble voldsbeskrivelsene ekstra sterke. Ikke på måten han beskrev volden rent teknisk, men det var måten han beskrev tankene rundt dem på. Forfatteren skriver kapitlene med forskjellige jeg - perspektiver, og når han beskriver voldsutøverne i jeg -perspektiv ble det utrolig sterkt. Veldig dristig gjort. Kjempekvalmende å være inn i hodet på en som torturerer, voldtar og lemlester. Men la det være sagt, dette er ikke en ”splatter-bok” – volden hører med og passer veldig godt inn i historien. Den kunne ikke vært uten, og her er også mye varm søken etter, og opplevd kjærlighet. Veldig bra bok, som tar for seg rasisme, overgrep mot urbefolkning før og nå, opprør, kjærlighet, fortvilelse, kynisme, søken etter kjærlighet, identitet og blodsbånd – og rettferdighet.
Dette var boka si det ja. At den ikke står øverst på hyllene hos bokhandlerne er et under – men sånn er dessverre bokverden. Merk dere Johan B. Mjønes.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Brutalitet i Kina

Har brukt over gjennomsnittlig lang tid på boka. 573 sider fylte med personlege tragedier - fletta inn i politiske og historiske hendingar i Kina i frå ca 1900 og fram til moderne tid. Når eg i tillegg opplevde språket som til dels rått og overtydelig, så vart ikkje dette så enkelt å forholde seg til i haustmørket.

Historia startar med at sterke, tøffe mor Shangguan Lu (som baby) vert funnen i ei tønne mjøl etter drapet på foreldra. Hennar oppvekst hos tante og onkel er stort sett ok, når vi ser bort frå dei umenneskelege smertene ved snøringa av føtene! Ein forferdelig skikk!
Ho ber historia framover, gjennom tidleg bortgifting, ein valdelig ektemann, ei grusom, umenneskelig svigermor, mange barnefødslar - der den eine meir uønskte jenta etter den andre vert fødd - til ho tilslutt føder ein gut; Jintong. Men, medan jentene må verte tøffe for å greie seg, er den einaste guten ei svak sjel, han kan berre overleve på brystmelk...i årevis.

I meir enn halvparten av boka vert historia fortalt gjennom Jintong. På eit merkelig vis skiftar han mellom "jeg" og "han"....veit ikkje om eg forstod denne skiftinga av synsvinkel.? Vi følgjer familien Shangguan gjennom krig, opprør, revolusjon, svolt og personlege menneskelege tragedier. Kvinnebrystet er sentralt i heile romanen, der er innslag av sinnsjukdom, nekrofili, vald og død - fortalt på ein måte som overlet lite til fantasien. Og, der er flust av både gode og meir uvanlige språklige bilde:

Hun sto, som når to elskende møtes, foran ham, atskilt bare av en vindusrute der regndråper skled ned den ene siden, som tårer. Hun smilte, og åpenbarte to smilehull som alderen hadde gjort om til rynker. Selv gjennom glasset kunne han kjenne lukten av den sure enkepusten hennes, noe som sendte bølger av sympati buldrende inn i hjertet hans.

Eg er glad eg er ferdig, og veit ikkje om eg kjem til å lese meir av same forfattar, iallfall ikkje no. Eg forstår at tildelinga av Nobelprisen er omdiskutert, sjølv om eg berre baserer det på denne eine boka. Men- det at han set søkelyset på viktige historiske hendingar, negativt kvinnesyn, og kjem med velretta samfunnskritikk i romanen, gjer at eg kanskje må gi kar fem ?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Hysterisk morsomme telefonsamtaler mellom Linda og Mottro om diverse samfunnsspørsmål. Man formelig hører Lindas stemme når man leser, og det i seg selv er jo morsomt! Boka inneholder mange familiebilder, og takk og pris så er det ordforklaringer bak i bokji...

Les og le deg skakk!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Den ene sier: En dag skal vi alle dø. Den andre sier: Alle andre dager skal vi det ikke.

Godt sagt! (40) Varsle Svar

Fjerde og dessverre siste bok i en favorittserie. Kombinerer krimplott og historisk fremstilling på en glimende måte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

RisRosOgKlagingTorill Elisabeth RevheimtuhamreMarit HåverstadHarald KVersionMarianneMarit AamdalNaitsAndreas BokleserLene AndresenLilleviErikBjørg L.BabynemiAjiniakraIdaGro Anita MyrvangGjeddakbsSolMari Nordø LommelunSynnøve H HoelMonica CarlsenSten E. MoeLinda SolheimEgil KristiansenAnne Berit GrønbechJulie StensethAnne-Stine Ruud HusevågVidar RingstrømHilde H  HelsethMonaBLKaroline in WonderMaikenHeidi BLiseKariGroBjørg Marit TinholtNinaHilde Merete Gjessing