Brutalitet i Kina

Har brukt over gjennomsnittlig lang tid på boka. 573 sider fylte med personlege tragedier - fletta inn i politiske og historiske hendingar i Kina i frå ca 1900 og fram til moderne tid. Når eg i tillegg opplevde språket som til dels rått og overtydelig, så vart ikkje dette så enkelt å forholde seg til i haustmørket.

Historia startar med at sterke, tøffe mor Shangguan Lu (som baby) vert funnen i ei tønne mjøl etter drapet på foreldra. Hennar oppvekst hos tante og onkel er stort sett ok, når vi ser bort frå dei umenneskelege smertene ved snøringa av føtene! Ein forferdelig skikk!
Ho ber historia framover, gjennom tidleg bortgifting, ein valdelig ektemann, ei grusom, umenneskelig svigermor, mange barnefødslar - der den eine meir uønskte jenta etter den andre vert fødd - til ho tilslutt føder ein gut; Jintong. Men, medan jentene må verte tøffe for å greie seg, er den einaste guten ei svak sjel, han kan berre overleve på brystmelk...i årevis.

I meir enn halvparten av boka vert historia fortalt gjennom Jintong. På eit merkelig vis skiftar han mellom "jeg" og "han"....veit ikkje om eg forstod denne skiftinga av synsvinkel.? Vi følgjer familien Shangguan gjennom krig, opprør, revolusjon, svolt og personlege menneskelege tragedier. Kvinnebrystet er sentralt i heile romanen, der er innslag av sinnsjukdom, nekrofili, vald og død - fortalt på ein måte som overlet lite til fantasien. Og, der er flust av både gode og meir uvanlige språklige bilde:

Hun sto, som når to elskende møtes, foran ham, atskilt bare av en vindusrute der regndråper skled ned den ene siden, som tårer. Hun smilte, og åpenbarte to smilehull som alderen hadde gjort om til rynker. Selv gjennom glasset kunne han kjenne lukten av den sure enkepusten hennes, noe som sendte bølger av sympati buldrende inn i hjertet hans.

Eg er glad eg er ferdig, og veit ikkje om eg kjem til å lese meir av same forfattar, iallfall ikkje no. Eg forstår at tildelinga av Nobelprisen er omdiskutert, sjølv om eg berre baserer det på denne eine boka. Men- det at han set søkelyset på viktige historiske hendingar, negativt kvinnesyn, og kjem med velretta samfunnskritikk i romanen, gjer at eg kanskje må gi kar fem ?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Jeg har brukt mye energi på å lese denne boka. Utrolig mange navn, familieforhold og ulike funksjoner for den enkelte gjorde det helt nødvendig å konsentrere seg under lesingen. For å følge den politiske og samfunnsmessige endringen underveis var det også helt nødvendig å være konsentrert. Den store hungersnøden ble hjerteskjærende beskrevet. Forfatteren beskriver, sult, vold, drap og undertrykking rått og brutalt. Jeg fikk denne, og en til av samme forfatter til jul, men tror jeg utsetter lesingen av Rødt korn et par måneder.
Jeg er sjeleglad jeg er kvinne i Norge og ikke i Kina.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er krevande stoff, utan tvil, men ein gløymer det ikkje så lett. "Rødt korn" kjem kanskje med også på mi leseliste.:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Maren Hjelle CurrieIdaHarald KBenteKarin BergKay NilsenKristine LouiseStåle HaverstadløkkenTom-Erik FallaEivind  VaksvikPer HellemReadninggirl20erlend kongsvollIngeborg Kristin LotheIngeborg GTorill Elisabeth RevheimTone SundlandHeidi LBeathe SolbergCtinaPer-Andre RustenTanteMamieAlice NordliStine ImingenJulie StensethMartinMarteDolly DuckGrete AastorpKinecathyTove Obrestad WøiensiljehusmorHanne MidtsundHilde VrangsagenAmanda AConnieingar hEileen BørresenMonica Carlsen