Bokelskere.no

Som jeg holdt pusten da jeg åpnet Råta, oppfølgeren til Odinsbarn i Siri Pettersens trilogi Ravneringene. Oppfølgere er alltid skumle saker, hvor skjebnen til både førsteboka og kommende bøker avgjøres. En annen ting er at dette er norsk fantasy og selv om Odinsbarn la seg inntil hjertet mitt som en malende katt, og jeg malte tilbake, lå det en agg av tvil der i mørket. Norsk fantasy. Hvor bra kan det egentlig være? Som om ikke det var nok, er disse bøkene kategorisert som bøker for "unge voksne" og ungdom.
Mange forfattere undervurderer yngre lesere og legger seg på en så basic linje når de skriver ungdomslitteratur at det er til å grine av. Denne forfatteren gjør noe uventet og veldig gledelig; hun tar både norsk fantasy og så kalt ungdomslitteratur til et helt nytt nivå.
Råta er en naturlig fortsettelse av Odinsbarn. Der Odinsbarn var myk og litt forsiktig med både språk og handling, tar Råta deg inn i en verden uten rom for sentimentalitet. Og allikevel er det rom for håp.
Der Odinsbarn svirvlet seg inn i hjertet og lot deg sakte komme inn i Rimes og Hirkas verden, griper Råta tak i skjortekraven din og røsker deg inn i seg. Nå er det faen meg alvor!

Først og fremst, alt for kort! Litt vanskelig å kose meg så mye som jeg ville gjort ellers, når jeg vet at det er slutten på eventyret.

Begynte litt tregt, men når en kom i gang fikk jeg ikke til å legge fra meg boka - samme driv som i første bok, men på en helt annen måte. Gleder meg til siste boka no :)

En av de beste ungdomsbøker jeg har lest. Lettlest, eventyrlig, spennende! Gleder meg til å ta fatt på neste boken om Hirka og Rime!

Som andre har skrevet, litt krevende å omstille seg til en annen verden, med ukjente ord og uttrykk som å favne, evna og råta. Men sånn var det da jeg begynte på min første Harry Potter bok også. Da jeg kom inn i terminologien var jeg solgt:) En herlig bok som er annerledes enn noe jeg har lest før, men kan minne litt om Skammerens datter, i og med det er en ung jente som er hovedperson, og hun skiller seg ut fra de andre, men har en viktig rolle, er sterk, nysgjerrig og klok. Hirka, som hun heter, er en selvstendig og uredd jente Hun vokser opp med sin fosterfar som lærer henne å lege med planter/ urter. En kunnskap hun får mye nytta av, og som hjelper henne i vanskelige situasjoner. Jeg fikk litt assosiasjoner til norrøn mytologi; kanskje fordi navnene og ordenen forfatteren har valgt minner om gammelnorsk/ islandsk.. Anbefaler den på det varmeste til ungdom i alle aldre. Kanskje en fordel om du trives med fantasysjangeren. Terningkast 6

Jeg har skrevet om boka her

Flott bok! <3

Deilig å lese norrøn fantasi som ikke er for opphengt i vikinger og den allmenn aksepterte versjonen av åsatro. Fokus er på det norrøne og nordlige middelalderestetikk og overtro framfor mytologi, deilig.

Den verden som blir beskrevet føles naturlig, landskapsbildene er livlige og vakre. Jeg får følelsen av en god dose samfunnskritikk mellom linjene i denne boka: fremmedfrykt, blind tro og lederfigurer med minst to ansikter, aktuelle og universelle problemstillinger.

Godt skrevet er den også.

Siri Pettersen slutter aldri å overraske. Jeg hadde en ekkel fornemmelse av at dette kom til å bli klisjé urban fantasy, men det ble det altså ikke. Det overgikk mine forventninger fullstendig. Begynnelsen gikk rett på uten noe snikksnakk, og innen side 100 hadde jeg fullstendig forlatt stolen min foran peisen og ble slengt mellom verdener, mellom Ymslanda og York. Siri Pettersen har gitt meg forhåpning til norske fantasyforfattere igjen, og jeg venter spent på bok nummer 3! ^-^

Fy søren, her var det action!! Var redd for at bok 2 skulle være kjedeligere enn bok 1, siden Hirka havnet i vår verden, men det var action og spenning fra perm til perm! Utrolig fengslende bok, og ikke noe dødtid i det hele tatt! Vanvittig bra! Grusomt å vente så lenge på siste bok nå ...

Jeg liker den randome innfallsvinkelen :D

Dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har fugl eller fjær i tittelen. Eller på coveret.

Forfatter: Siri Pettersen
Utgitt: 9. september 2013
Forlag: Gyldendal
Språk: Norsk
Medium: Innbundet, biblioteksbok

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

(En liten advarsel om at anmeldelsen er lang og tar for seg mange av elementene i den tykke boka.)

Boka tar sted i verdenen/ landet Ym. Alle som er født i Ym, Ymsætt, har hale og kontakt med noe som kalles evna. Evna er som en type magi, eller krefter som Ymsættingene høster fra jorda og naturen rundt seg. Alle av Ymsætt må stå fremfor Rådet, som består av tolv overhoder i gamle familier som styrer landet under Seeren, når de fyller seksten år i noe som kalles Rittet. Rittet gir Rådet muligheten til å finne de som er sterkest i Evna. Verdenen er også preget av ravner som er hellige vesener i Ym, Seeren er Yms øverste leder og han er et menneske som skal ha tatt form som en ravn. Odinsbarn er haleløse mennesker som kommer fra en annen verden enn Ym, og som har kommet gjennom "magiske" steinsirkler. Via disse sirklene kan også onde vesener kaldt de Blinde komme igjennom.

Hirka er protagonisten i historien, hun er halelaus og mangler kontakt med evna. Hun får vite at hun er et odinsbarn og blir sett på som unaturlig og annerledes. Andre vil frykte henne om de får vite hva hun er. Til tross for alt dette er hun modig, smart og kan lege sår bedre enn de fleste. Når hun får vite at hun er annerledes og ikke kan nå evna rømmer hun mot Ravnhov som er det eneste stedet i verden som ikke rådet og Seeren styrer over. Selv om hun er sterk tviler hun på seg selv til tider: Har hun faktisk råta som odinsbarn sies å ha (å få andre hun har intime forhold med til å råtne) og om hun i det hele tatt burde finnes i denne verdenen?

En annen av hovedkarakterene i boka er Rime, Hirkas barndomsvenn. Alt fra han var født hadde han en plass i rådet som familien hans har sittet i siden landet ble dannet. Men Rime er uenig med styresettet og har valgt plassen sin bort. På et besøk til stede han og Hirka vokste opp møter han på nytt på Hirka. Når dere veier krysses hjelper de hverandre, men de har også hver sine ulike oppgaver som må gjennomføres alene. Sammen danner de derimot et bra par, smarte og villig til å ofre alt for hverandre.

Det skjedde nesten alltid noe gøy i boka, og hele tiden noe nytt. Til tider kunne det kanskje skje litt for mye så det blir unaturlige overganger fordi den ene handlingen førte direkte over i den neste uten noe form for pause. Men dette er det eneste jeg har å klage på, og det er egentlig ingenting stor sag å klage over.

Språket og skrivestilen til Siri Pettersen var noe av det jeg likte aller best med boka. Hun bruker mange symbol og språklige bilder som hun til tider forklarer noe som fremhever det forfatteren viser med handling på en fantastisk måte. Hun bruker også mange nye ord, ihvertfall for meg, men bruker de i sammenhenger som gjør de lett å forstå. Igjennom boka så forklarer hun heller ikke verdenen igjennom en forteller stemme men du lærer snarere litt og litt etter hvert som du leser. Historien fortelles igjennom synsvinklene til ulike karakterer i boken, for det meste Hirka og Rime, men også andre karakterer. Da får du se ulike hendelser fra ulike sider, eller hendelser som skjer parallelt.

Boka tar opp mange spennende tema, og jeg liker at den også inkluderer politikk, liv og død, fordommer, tro og "religion". Den er så allsidig og en utrolig gøy og spennende norsk fantasy roman. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den til dere som liker denne sjangeren, og gjerne dere som også har lyst til å prøve noe nytt. Karakterene falt godt i smak hos meg, og et delt synspunkt mellom flere karakterene gjorde at du fikk med deg mye handling. Språket var upåklagelig og verdenen var absolutt fengende. Jeg har virkelig ikke lyst til å vente evigheter på at neste bok skal komme ut, men om den er like bra som denne så er det så absolutt verdt det.

(Jeg skulle gjerne ha skrevet en skoleoppgave om denne boka, så synd at jeg er ferdig med norskfaget for godt. Dermed må jeg og dere nøye dere med en lang anmeldelse/ analyse/ mine meninger om boka.)

først lagt ut her: http://boknerd.blogspot.no/2014/02/odinsbarn-av-siri-pettersen.html

Fantastisk bok. Hirka er en spennende karakter, og de to verdnene hun beveger seg mellom er beskrevet med en fantastisk troverdighet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Det første jeg skrev om denne boka, var en sint forumpost om enkelte språkfeil i boka. Til min store forbløffelse syns jeg nå det ikke betyr noe: Jeg glemte det. Om det var flere av dem, sluttet jeg å se dem. Jeg ble fullstendig oppslukt, jeg måtte vite hva som skjedde videre. Jeg satt i forelesning i faget jeg snart har eksamen i og klarte kun å tenke på Hirka (det var ved et veldig spennende punkt i boka).

Dette er en utrolig god bok, som bobler over av fortellerglede og originalitet. Jeg leser den som religionskritisk, andre vil tolke den annerledes og mene det er fundamentalisme den kritiserer. Tross alt konkluderer hovedpersonen med at religion for mange mennesker er noe de trenger i livene sine, og at den alltid vil være der i en eller annen form. Uansett er den også aktuell i kontekst av vårt eget samfunn, den går utover fantasiverdenen den handler om.

Jeg ønsker ikke røpe noe særlig av handlingen, men denne boka har det meste: Kjærlighet, død, selvoppofrelse, krig, hat, humor, sorg og glede. Jeg feide gjennom den på kun et par-tre dager fordi jeg ble så revet med i historien. For alle oss som har en fantasy-forfatterdrøm langt der inne i magen et sted, har denne boka satt lista høyt. Jeg må rett og slett bøye meg i støvet for Siri Pettersen og den originale verdenen hun har skapt. Takk!

å så bra, gleder meg til å lese denne :D likte veldig godt den første boka

En bok så annerledes fra den første, og jeg elsket det. Det var spennende hvordan historien overrasket og oppslukte meg . Hvor fremmed Hirka opplevde menneskeverden var rørende. Historiene ble troverdige og overbevisende. Boka slukte meg helt og trist at jeg må vente på neste!

Et år til neste bok? KRISE!

Kan nesten gjenta meg selv fra sist gang. Les, les. Råta er en fullgod oppfølger til Odinsbarn og klarer heldigvis å både utvikle karakterene og historien videre.

Råta fortsetter der Odinsbarn slutter. Hirka, det halelause odinsbarnet, er kommet til vår verden. Nærmere bestemt til York i England. Hun kan ikke språket, klarer så vidt å gjøre seg forstått, men finner til slutt ly i kirka i York, hvor hun hjelper presten med arbeidet. Hun merker imidlertid snart at noen følger med henne. Hva de vil, er ikke like opplagt. Til slutt blir trusselen så reell at hun ikke ser noen annen løsning enn å rømme fra kirka. Flukten utløser et ras av hendelser, men Hirka får mot all formodning hjelp fra uventet hold…

Råta har ikke den samme trege starten som Odinsbarn hadde. Nei, her kastes vi rett inn i en historie som vi siden nødig vil forlate. Visst inneholder Råta en del språklige klisjeer, og enkelte ting gjentas kanskje et par ganger for mye. Likevel er dette en av de beste historiene jeg har lest i år. Personskildringene er flotte, særlig beskrivelsene av Hirka og Rime, som begge er umulig ikke å elske. Også Graal fremstår etter hvert som en solid, sammensatt person. Vanskeligere å forstå er kanskje Stefan og Naill, uten at jeg kan si at det trekker ned, motivene deres er rett og slett mer diffuse.

Siri Pettersen har i denne boka lekt seg med gral- og vampyrmytene, men blodslavene, eller Vardar som de kalles i Råta, er ikke som de romantiserte vampyrene i andre ungdomsbøker. De er noe helt for seg selv. Det er akkurat det som gjør Råta til den fantastiske boka den er. Siri Pettersen har skapt et unikt og originalt univers ulikt noe annet. En tvers igjennom troverdig verden, kjemisk fri for den gjengse ungdomsbokas pubertale nykker. Jeg skal ikke si så mye mer enn at historien ikke slutter her. Ravneringene er en fantasy-trilogi om parallelle univers, og veien går videre til en ny verden etter Råta. I denne sammenhengen spiller selvsagt Stonehenge-mytene en sentral rolle!

Råta er en vidunderlig crossover-roman på høyde med det beste innen fantasy. Må leses!

http://karisbokprat.wordpress.com/2014/10/13/siri-pettersen-ravneringene-2-rata/