Bokelskere.no

En av de beste bøkene jeg har lest!

Noen ganger er en bok alt for lang, en god historie ble utvannet og kjedelig når forfatteren ikke klarte å stoppe i tide. Denne boka er dels en såpeopera, dels en "greys anatomy historie" og dels en roman som beskriver Etiopisk historie og kultur, sett fra Indiske innvandrer (Etiopia i perioden 1970-2000). Siste par hundre sider av boka foregår i USA og forfatteren kunne ha spart seg for denne delen etter min mening. Jeg likte tross alt romanen, var en del morsomme og bisarre beskrivelser som jeg likte veldig godt.

Årets første leseropplevelse viste seg å bli denne boka. Det var mitt aller første møte med denne forfatteren, men ikke det siste. Nå er jeg kanskje noe treg, siden "alle" har lest Paasilinna, men sett i sammenheng med at det tok omtrent 30 år fra debuten til forfatteren ble oversatt til norsk, er jeg rene lynet. Denne boka kom ut i Finland i 1988, så det tok bare 20 år til den kom på det norske markedet.

Absurd, morsom, burlesk. Oberstinnen og enkefruen som plutselig blir morder er et fornøyelig bekjentskap. Og at det er en liten bok som kan leses i et jafs, er bare deilig om man som meg trenger å sitte en dag under et teppe uten " fornuftige" sysler som forstyrrer.

Jeg liker forresten at det er en gammel dame som er hovedpersonen, en gammel dame med bein i nesa, og, som når hun endelig får nok, tør å ta tak i sin egen umulige situasjon. Jeg liker at hun orner opp med disse unge mennene som føler seg misforstått av samfunnet, og som benytter en hver anleding til å ta seg til rette, og til å klage over det urettferdige i samfunnet. Jeg begynner å tenke at det er for få gamle damer i litteraturen, vi trenger å se dem, og for oss som har planer om å bli riktige gamle damer selv en gang, er det fint når de får hovedroller, og ikke bare er demente plagsomme tanter i en og annen bisetning.

Jeg er tydeligvis en av de få som ikke likte boken "The Book Thief". Men jeg likte den overhodet ikke. Jeg klarte heller ikke lese den ut. Jeg var i konstant konflikt med forfatteren. Det andre finner rørende, synes jeg er pretensiøst og klisjefylt. Det som sies å være historisk interessant, synes jeg er velkjent inntil det banale. Magi beskrives på en måte som fjerner magien. Språket er fylt av klisjeer og overtydelighet. Jeg ser at forfatteren sammenlignes med Kurt Vonnegut - det oppfatter jeg som en fornærmelse mot sistnevnte.

Jeg søkte etter leservurderinger på Amazon da jeg leste boka, og fant noen få som hadde samme opplevelse som meg, en av disse avsluttet med "To the people who found this book to be earth-shattering: I'm sorry.

To the people like me who found this book to be off-putting and banal: You may never get back the 2 hours you wasted on this book, but take heart in the fact that you are not alone."

Nå er det vel egentlig en barnebok?, men likevel...