Bokelskere.no

Denne boka havnet på skal-lese-listen min etter din kommentar ;-)

Jeg leste denne i sommer, og hadde store forventninger. Må si jeg ble ekstremt skuffet. Ser ikke helt det nifse med det. Godt skrevet, for all del, men synes det ble litt tamt. Og hovedkarakteren, hun irriterte meg noe grenseløst - makan til tafatt jente!!

En nydelig bok, en bok jeg vil huske, en sommer bok. Enig May Rita, den er både morsom, trist og provoserende. Tenk at slik var det i vår nære fortid, den mørkhuda hushjelpen fikk ikke bruke toalettet til sin hvite arbeidsgiver, da de mente at de med mørk hudfarge hadde skumle, ukjente og veldig smittsomme sykdommer. Paradokset er da at å overlate de nyfødte babyene sine til den mørke hushjelpen hadde de ikke betenkeligheter med. At disse barna knyttet sterkere bånd til sin barnepike enn til sin biologiske mor var egentlig ikke rart. Det tok ikke lang tid å lese boka, dessverre, for det var en av de bøkene man ønsker skal vare lenge.

Utrolig fin, vakker og engasjerende bok! Jeg skummer mange bøker, men denne brukte jeg lang tid på for jeg VILLE ha med meg hvert ord og hver stemning! Jeg ble så glad i de tre hovedpersonene og samtidig rystet over forholdene de sorte hushjelpene levde under. En rørende vakker historie <3

Jeg føler at Steve Harvey ikke vet helt hvordan europeiske menn er. Dette er veldig amerikansk!

Denne boka bør bli pensum på lærerskolen.

For meg veier ikke det "biografiske" aspektet så tungt. Overforenklet, det som står i boka er sant og ferdig med det - hvorfor sette spørsmålstegn?, om det er fiksjon, delvis fiksjon, sant, løgn - så lenge boka selges som roman - behandler jeg den som en roman.

Det vil si jeg leser som om alt er sant - mens jeg vet at det er oppdiktet (stort sett). Det kan jo gi en ekstra piff ved forankring i virkelighet, selge flere bøker - men spiller det noen rolle, litterært?

Samme ulla. Knausgård? og Seierstad (- hvis hun hadde skrevet roman og ikke dokumentar på coveret.)

Yup. Og hun tør å bruke klisjéer, som er blitt klisjéer nettopp fordi vi har hørt budskapet så mange ganger før. Men har vi blitt mer nestekjærlige av den grunn? Jeg tror ikke det. Derfor er det så viktig at noen fortsetter å mane oss til handling - jeg heier på Olin!

Det er fair; det handler nok om litterær sans; jeg har nok alltid foretrukket konkresjon framfor allegori, realisme framfor surrealisme; det viktigste er at du får kraft og glede av det, så kan jeg sitte der og synes det er masete så mye jeg bare vil :)

Les i vei, du din herlige kommunist. Jeg spår at det kommer til å gå deg som det gikk din kone og Hamsun: Du kommer til å synes det er BÅNN DRIDEN kjedelig om du leser det igjen. Litterær surrealisme synes jeg er like uinteressant som en tur på Ikea, og er det en ting denne romanen ikke var for meg, så var det underholdende (med unntak av i kortere passasjer hvor den gnistrer til). Desto mer jeg tenker på sånne romaner som Mesteren og Margarita - alt det der helsikens allegoriske tøyset - jo mer får jeg lyst til å gå turer på høyfjellet og se ørnen seile over hodet.

Ah. Man kan ikke elske alt selv om alle andre gjør det. Stor litteratur? Ja, det er det, selvsagt. Men det er like selvsagt kjedelig, uforståelig, langdrygt og hermetisk.