Bokelskere.no

nå

her står jeg
bundet til jordskorpen av tyngdekraft
og et annet ubestridelig faktum:
å ha blitt til

et menneske
som på tross av universets uoverkommelige avstander
kan nå solen med en finger

Jeg gjør stor forskjell på folk. Jeg velger mine venner for deres gode utseende skyld, mine bekjente for deres fine karakteregenskaper og mine fiender for deres gode intellekt.

"Kondolerer er det tommeste ordet i det norske språk. En mur på ti bokstaver mennesket har bygget for å slippe å snakke om døden."

Trauma isn't part of a story; it's outside story. It is what we refuse to make part of our story.

"Det virker som de fleste dør enten for tidlig eller for sent i livet, ikke når det passer."

Nye idéer sloss ikke så mye mot uvitenhet som mot solide kunnskaper.

Meningen med livet skapes i sjelen, bare den indre rikdom formår å gi mennesket den rette lykken. Bare den løfter mennesket over angsten, gir det lyst til å leve og mot til å dø.

Det er noe hjelpeløst i øynene på en forelsket mann, han har lagt hjertet sitt i en pikes hender, og vet han ikke kan ta det tilbake -......

My only confidants were the trees. I talked to them and told them about my sorrow. They listened, understood and made discreet signs in my directions. They were my only true friends, alongside the moon. When things got unbearable I talked to the waterfalls; I could see that the water, to which I confessed my secrets, couldn't reverse its flow and betray me.

Beauty should be a reflection of all that we have learned is good in the world.

Han så for seg årene som strakte seg ut foran ham og visste at han fremdeles hadde det verste i vente.

Søsteren min smører melis
på munnen sin
smører seg helt inn,
smører melis
over magen og helt ned til knærne,
til og med føttene er dekket av melis.
Syns du jeg er søt, sier hun
og holder hendene sine fram,
så jeg får smake.

Den hun var sammen med meg, finnes uansett ikke lenger. Den jeg var sammen med henne, finnes heller iķke. En gang fantes vi, vi levde sammen, og nå er det livet over og hun har allerede glemt hvem vi var. Hun er utenfor rekkevidde av det som skjedde, jeg også. Ingen kan lenger vite hvordan hun og jeg pleide å snakke til hverandre.

Det kan være utmattende å lete etter grunner til å være ulykkelig.

But change is like a hurricane - you can prepare for it but you can't stop it.

Fra man våkner til man er våken er det et øyeblikk mettet med tvil og drøm, der man strever med å huske hvor man er og når det er og om man virkelig er.

They did not run from time; they knew it was always near them.

The trees grew thick and misshapen and enormous. They leaned over the river; they threw thin wisps of branches into the air, clawing for more of the sky. They looked the way a snarl sounds.

Å skrive er berusende. Man kan bli en annen, man glemmer seg selv. Det er en herlig følelse. Man er i ett med teksten. Man skriver som om morgendagen ikke finnes, men så gjør den det likevel, og man våkner opp og er ikke lenger den suverene skribenten, men en vanlig, stillferdig person. Man svetter svakt på ryggen. Stemmen i teksten synes å komme fra en annen.

Denne gutten var litt rar av seg. En kunne visstnok ikke kalle ham idiot, heller ikke åndssvak, men han var i den grad naiv, i den grad sannferdig og åpenhjertig at én nok kunne regne ham for en smule unormal. "