Bokelskere.no

Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.

«Sand i maskineriet»

Ei lita bok der forfatteren skriver godt om å bli gammel i Norge. Første del tar seg seg hvordan «å aldres» slår ut rent personlig. Denne framstillingen av alderdommens gleder og problemer vil mange lesere kjenne seg igjen i fra egen erfaring eller som et yngre familiemedlem.

I de siste kapitlene trekker Ericsson fram aktuelle politiske og filosofiske sider ved behandlingen av eldre. Særlig opprørt er hun over en offentlig utredning fra 2023 med den vage tittelen Tid for handling. Her foreslår en ekspertkomité å sette nye grenser for vekst på helse- og omsorgsfeltet trass i at andelen skrøpelige eldre i befolkningen øker. Mot slutten av boka krever hun ikke bare mer velferd for eldre, men også større anerkjennelse og respekt på linje med andre utsatte grupper.

En handlingsmettet historie som gir mange timer med god underholdning. Her er nok av drama og kjærlighet, i typisk Lucinda Riley stil.

This first-person narrative about an archaeological discovery is rewriting the story of human evolution. A story of defiance and determination by a controversial scientist, this is Lee Berger's own take on finding Homo naledi, an all-new species on the human family tree and one of the greatest discoveries of the 21st century.

In 2013, Berger, a National Geographic Explorer-in-Residence, caught wind of a cache of bones in a hard-to-reach underground cave in South Africa. He put out a call around the world for petite collaborators—men and women small and adventurous enough to be able to squeeze through 8-inch tunnels to reach a sunless cave 40 feet underground. With this team of "underground astronauts," Berger made the discovery of a lifetime: hundreds of prehistoric bones, including entire skeletons of at least 15 individuals, all perhaps two million years old. Their features combined those of known prehominids like Lucy, the famous Australopithecus, with those more human than anything ever before seen in prehistoric remains. Berger's team had discovered an all new species, and they called it Homo naledi.

Kopiert fra Amazon.com

I En uskyldig mann tar John Grisham et skritt bort fra sine fiktive rettssalsdramaer og dykker inn i en virkelighetsbasert beretning om et urovekkende justismord. Boken forteller den gripende historien om Ron Williamson, en talentfull baseballspiller hvis liv tar en tragisk vending når han feilaktig blir dømt for voldtekt og drap.
Grisham vever en kraftfull og rystende fortelling som ikke bare skildrer de tragiske hendelsene rundt Williamsons feilaktige domfellelse, men som også gir et skarpt kritisk blikk på det amerikanske rettssystemet.
Boken er en god blanding av dokumentarisk nøyaktighet og litterær intensitet. Grisham formidler kompleksiteten i saken med stor innsikt og empati. En bok man blir både sint og oppgitt over. Dette er en bok som både vil engasjere og provosere, og som gir et viktig bidrag til debatten om dødsstraff, rettssikkerhet og justismord, og en hyllest til dem som kjemper mot urettferdighet.

«Mens jeg gikk på grusveien mellom åkrene, seg en kjølig tåke inn fra vannet. Den hvite, fuktige luften hang over bakken, utelampene dannet sirkler av lys over husdørene og i forhagene. Nede ved de oppstablede halmballene var lyskasterne slått på. Da jeg passerte dem, hørte jeg en lyd, og da jeg snudde hodet, så jeg de hvite kuene gjennom låvedøren, de sto på rad og rekke i fiøset. Det var ingen mennesker eller biler på veien. To rådyr sto på engen, helt stille; idet jeg stoppet opp for å se på dem, sprang de av gårde. På vei tilbake så jeg enda et rådyr, det gikk langs skogholtet i utkanten av åkeren.»

Jeg var spent på å lese debutromanen til Kristin Vego: Sent på dagen etter at jeg lese om den i Aftenposten i april:

«Dansk-norske Kristin Vego (32) demonstrerer i sin første roman at hun har et umiskjennelig talent for både stemning og spenning. «Sent på dagen» er tettpakket av uanstrengte litterære referanser i tillegg til flotte metaforer»

Romanen ble utgitt i 2022 og på norsk i 2024. I ventetiden på å få lånt romanen på biblioteket, leste jeg i mai novellesamlingen til Kristin Vego Se en siste gang på alt vakkert.

Sent på dagen ble en god leseopplevelse. Romanen er på 139 sider, og det vil derfor ikke være riktig av meg å skrive mer om historien som fortelles utover forlagets omtale. Det som påvirket leseopplevelsen mest, var beskrivelse av landskapet gjennom årstidene. Det er på så mange måter et kjent landskap som jeg er blitt svært knyttet til. Mest pga turene jeg går med hunden min flere ganger om dagen året rundt.

Men romanen har en historie i seg som ikke jeg kjenner meg igjen i. I den ligger en spenning som jeg følte med en gang jeg startet lesingen. Anmelder i Aftenposten skriver bl a dette:

«Ung kvinne, eldre mann med en fortid han ikke vil snakke om. Vego bruker åpenlyst Daphne du Mauriers gotiske klassiker «Rebecca» fra 1938 som inspirasjonskilde. Den igjen låner friskt fra en annen klassiker, «Jane Eyre» (1847), av Charlotte Brontë.»

Her er et sitat fra romanen om personen som skaper spenning:

«Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden?
Jeg trodde jeg var omgitt av mennesker da jeg bodde i byen. Men i dette huset var vi støtt — slik husker jeg det — omgitt av folk, og Sofia flakket rundt i utkanten av forholdet vårt som en skygge, eller som et lite tordenvær, som noen ganger drev forbi og andre ganger rammet oss med full kraft. Det er tiden Mikael og jeg tilbrakte alene sammen jeg tenker mest på. De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne.»

Underveis i lesingen så jeg to episoder av TV serien Ekskona som er lagt ut på NRK.no. Historien i TV serien er creepy. Den begynte å smitte over leseopplevelsen på en negativ måte slik at måtte jeg vente med å se de to siste episodene til jeg hadde lest boken.

Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?

Jeg skulle ønske det var mulig å sende inn en forespørsel til en modereringsansvarlig om å foreta endringer på bokoppføringer, altså en knapp inne på boken. Jeg har opprettet mer enn 150 nye utgaver på bokelskere fordi utgavene mine ikke finnes her, eller opprettet duplikater fordi den eksisterende oppføringen mangler essensiell informasjon som "antall sider". Vi har jo en "antall leste sider"-teller på profilen vår som ikke fungerer optimalt når så mange bokoppføringer mangler sidetallet. Det gir jo mening at ikke alle sammen skal kunne redigere informasjonen på boksidene fordi noen kan finne på å skrive vissvass, men hvis det skulle dukke opp en modereringsansvarlig med arbeidsrollen spesifikt bokoppføringsmoderator, så hadde vi kunne spart mye tid når det kom til stykket å ha presise oppføringer uten behov for å opprette duplikater eller enkeltbøker med +1 bit informasjon.

Hadde lyst til å lese noe annet enn krim og valget falt på denne lille boken. Anna flytter til den ørlille stuen Fiskerjentas lykke i en liten fiskerlandsby i Skottland etter et brudd med sin samboer gjennom mange år. Hun har kjøpt huset usett og i det hun går inn i det for første gang angrer hun og bestemmer seg for å være der til dagen etter og så dra sin vei igjen. Men sånn går det selvfølgelig ikke.

Historien er søt, romantisk, dramatisk og litt spennende og jeg storkoste meg med denne - anbefales som koselig og deilig, lett litteratur i sommervarmen!

Jeg spurte Google, og ja det finnes KI-genererte romaner. Jeg fant to: 1 the Road av Ross Goodwin. Skrevet av en KI som fikk input fra forskjellige sensorer, kameraer og GPS-data mens forfatteren og KI-en reiste på en road trip. Etterlignet Jack Kerouacs On the Road. Og The Day a Computer Writes a Novel. Delvis generert av KI med hjelp fra menneskelige forfattere. Den nådde i følge Google første runden av konkurransen Hoshi Shinichi Literary Award i Japan.
Selv har jeg ikke lest noen av dem, og sannsynligvis kommer jeg ikke til å gjøre det heller :)

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.

Den andre boken om tekstilvillaen er like handlingsmettet som den første. Absolutt å anbefale og godt skrevet. Jeg skal selvfølgelig lese neste bok.

Du verden for et forarbeid og dypdykk i historiske verker som Ragnhild Magerøy (1920-2010) har gjort i bøkene Nornene spinner, Himmelen er gul, Nikolas, Kvassere enn sverdet og Baglerbispen.

Disse bøkene gir en inngående beskrivelse av samfunnet i Norge gjennom 1100-tallet og inn på 1200-tallet. Vikingtiden og norrøn tro er over. Krigerbønder sitter hjemme i et kristent land som skal bygges. Indre uro i landet tiltar, og det vokser fram voldsomme maktkamper i jakten på en konge å samle seg om. Kongemakt og kirkerett skal befestes, en ny tid skal starte, men alt blir til det verre, og borgerkrig preger mesteparten av århundret som bøkene favner. Det er dype, voldelige og uforsonlige maktkamper som preger landet. Dette er middelalderhistorie fortalt gjennom Ingerid Ragnvaldsdatter fra Sigrid Storrådes slekt og deretter Ingerids sønn Nikolas Baglerbisp. Her er det mye å lære og mange navn og slektstrær å holde styr på.

Det er interessant hvordan forfatteren viser de tette båndene mellom kongefamilier (med høvdinger og framtredende familier) i Skandinavia, England, Gardariket (mer eller mindre dagens Ukraine) og øyene i Nordsjøen. Etablering av kirkerett og kristen etikk kom i mindre og større drypp gjennom flere hundre år, fra vikingtid inn i middelalderen. Dette dannet grunnlaget for videre utvikling av samfunnet og nasjonalstaten fram til vår tid.
I bøkene er det korsfarernes tid med samlinger av tusenvis av krigere fra det kristne Europa som reiser til Jorsalaland. Det er væringer som er livgarde og beskyttere for keiseren i Miklagard. Det er stedsnavn, borger, havner, tingplasser, kirker og klostre med navn som er kjente i dag. Språket i bøkene er fylt med gamle norske ord som frenke, valen, leidang, veitsle, tylfte og ispedd noen latinske bønner.  Det er birkebeinere, baglere, slittunger og ribbunger som alle vil ha en avgjørende stemme i kampen for det nye Normannsriket, og det viser kirkens påvirkning på kultur, lovverk og et begynnende humanistisk samfunn. Det er rett og slett et historisk dypdykk av dimensjoner som Ragnhild Magerøy viser i disse bøkene.

Bøkene er ikke blant de mest leste av historiske romaner, og jeg antar at det er fordi bøkene faktisk er mer historie enn romaner. Men alle som er glad i historie kan glede seg over disse bøkene.

Kom over denne ved en tilfeldighet og ble positivt overrasket. Boken er velskrevet og holdt på interessen fra start til slutt.

30 dager i Paris: En romantisk reise i hjertet av byen

En blir aldri ferdig med Paris. Om du har besøkt byen og lengter tilbake, eller om du aldri har satt foten i den franske hovedstaden, er boken 30 dager i Paris av Veronica Henry et godt alternativ til en reise.

Fakta om forfatteren:

Veronica Henry er en britisk forfatter født i 1967.
Hun er kjent for sine romantiske feelgood-romaner, ofte med handlingen satt i idylliske omgivelser.
30 dager i Paris ble utgitt i 2023 og har blitt en bestselger.
Boken:

30 dager i Paris handler om Julie, en fraskilt mor til to som reiser til Paris for å finne seg selv igjen.
Gjennom Julies øyne får vi oppleve byens skjønnhet, kultur og gastronomi.
Boken er full av romantikk og humor, og den tar opp temaer som kjærlighet, tap og nye begynnelser.
Hvorfor lese 30 dager i Paris?:

Om du drømmer om en reise til Paris, er denne boken en perfekt måte å bli inspirert på.
Om du har besøkt Paris før, vil boken vekke gode minner.
Om du bare er glad i romantiske feelgood-romaner, er dette en bok for deg.
30 dager i Paris er en varm og underholdende roman som vil ta deg med på en reise til hjertet av Paris.

Nydelig roman fra den islandske landsbygden hvor klimautfordringer,flyskam og et utdøende språk er i fokus! Anbefales på det varmeste!

Hele omtalen kan leses her.