Tekst som har fått en stjerne av Reidun Svensli:
Viser 1 til 20 av 1308:
siljehusmor siterer The Holiday Cottage av Sarah Morgan (side 188)
09:40, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
"I know that's illogical, but sometimes it's possible to feel things even if you know it's not logical."
siljehusmor siterer The Holiday Cottage av Sarah Morgan (side 38)
09:39, 14. januar 2025 Ingen har det som favoritt.
One entire wall was taken up by her bookcase, stuffed with books she’d bought at markets and charity shops. Knowing that someone had owned the books before her gave her a sense of connection. Someone else had turned those pages. Someone else had lost themselves in the same worlds she escaped to when she was alone.
Veronica Henry er av de bedre feel-good-forfatterne og denne boka koste jeg meg virkelig med.
En herlig rørende og søt historie, en stor og positiv overraskelse.
siljehusmor siterer The Little Italian Hotel av Phaedra Patrick (side 151)
10:12, 25. november 2024 Ingen har det som favoritt.
'There are over five hundred gardens in Venice, many of them hidden behind the tall walls,' Nico said.
Ginny spun around on the balls of her feet. 'You’d never know they were here, tucked away. It reminds me of a book I had as a child, The Secret Garden by Frances Hodgson Burnett.'
'I think Loretta has this book,' Nico said. 'Maria gave it to her.'
'My mum bought it for me, too. I loved the illustrations of the girl wandering through the overgrown plants and flowers.'
siljehusmor siterer A Month in the Country av J. L. Carr (side 79)
17:52, 10. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Ah, those days … for many years afterwards their happiness haunted me. Sometimes, listening to music, I drift back and nothing has changed. The long end of summer. Day after day of warm weather, voices calling as night came on and lighted windows pricked the darkness and, at day-break, the murmur of corn and the warm smell of fields ripe for harvest. And being young.
If I’d stayed there, would I always have been happy? No, I suppose not. People move away, grow older, die, and the bright belief that there will be another marvellous thing around each corner fades. It is now or never; we must snatch at happiness as it flies.
TanteMamie siterer Danserinnen av Patrick Modiano (side 70)
17:08, 26. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
Mesteparten av tiden når vi trasket gjennom Paris eller reiste med buss, snakket vi ikke med hverandre. Tausheten var et mye sterkere bånd mellom oss enn noe ord kunne være. Vi var som de som går ved siden av hverandre uten å snakke sammen, men alltid tar lange omveier.
Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.
Tove Obrestad Wøien siterer Alt det blå på himmelen av Mélissa Da Costa (side 130)
14:12, 12. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
"Den sanne reisende er den som en gang har maktet å gå en runde rundt seg selv. Det er Konfutse."
Tove Obrestad Wøien siterer Alt det blå på himmelen av Mélissa Da Costa (side 130)
14:07, 12. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
"Den eneste virkelige reisen består ikke i å oppsøke nye landskap, men å ha andre øyne."
[...] "Det er Proust."
«Sand i maskineriet»
Ei lita bok der forfatteren skriver godt om å bli gammel i Norge. Første del tar seg seg hvordan «å aldres» slår ut rent personlig. Denne framstillingen av alderdommens gleder og problemer vil mange lesere kjenne seg igjen i fra egen erfaring eller som et yngre familiemedlem.
I de siste kapitlene trekker Ericsson fram aktuelle politiske og filosofiske sider ved behandlingen av eldre. Særlig opprørt er hun over en offentlig utredning fra 2023 med den vage tittelen Tid for handling. Her foreslår en ekspertkomité å sette nye grenser for vekst på helse- og omsorgsfeltet trass i at andelen skrøpelige eldre i befolkningen øker. Mot slutten av boka krever hun ikke bare mer velferd for eldre, men også større anerkjennelse og respekt på linje med andre utsatte grupper.
En handlingsmettet historie som gir mange timer med god underholdning. Her er nok av drama og kjærlighet, i typisk Lucinda Riley stil.
Kristin71 siterer Her kjem sola av Gunnhild Øyehaug
17:40, 17. september 2024 Ingen har det som favoritt.
…,eg tenker på oldemor, som helst ville lese, som stod med nasen i ei bok mens ho rørte i grauten, som ho innimellom svidde, på grunn av all lesinga, faktisk var ho også kjend for, oldemora mi, i den vesle grenda der ho budde, å ha utvikla ein teknikk der ho kunne lese med boka i fanget mens ho sat på den vesle skammelen og mjølka geitene.
This first-person narrative about an archaeological discovery is rewriting the story of human evolution. A story of defiance and determination by a controversial scientist, this is Lee Berger's own take on finding Homo naledi, an all-new species on the human family tree and one of the greatest discoveries of the 21st century.
In 2013, Berger, a National Geographic Explorer-in-Residence, caught wind of a cache of bones in a hard-to-reach underground cave in South Africa. He put out a call around the world for petite collaborators—men and women small and adventurous enough to be able to squeeze through 8-inch tunnels to reach a sunless cave 40 feet underground. With this team of "underground astronauts," Berger made the discovery of a lifetime: hundreds of prehistoric bones, including entire skeletons of at least 15 individuals, all perhaps two million years old. Their features combined those of known prehominids like Lucy, the famous Australopithecus, with those more human than anything ever before seen in prehistoric remains. Berger's team had discovered an all new species, and they called it Homo naledi.
Kopiert fra Amazon.com
Nok en gang oppdaget jeg en bok som ble omtalt her og sannelig var det en liten perle av en bok. Det er ikke alltid humor fungerer, men denne historien hadde både humor og snert. Tror sannelig jeg triller en sekser.
I En uskyldig mann tar John Grisham et skritt bort fra sine fiktive rettssalsdramaer og dykker inn i en virkelighetsbasert beretning om et urovekkende justismord. Boken forteller den gripende historien om Ron Williamson, en talentfull baseballspiller hvis liv tar en tragisk vending når han feilaktig blir dømt for voldtekt og drap.
Grisham vever en kraftfull og rystende fortelling som ikke bare skildrer de tragiske hendelsene rundt Williamsons feilaktige domfellelse, men som også gir et skarpt kritisk blikk på det amerikanske rettssystemet.
Boken er en god blanding av dokumentarisk nøyaktighet og litterær intensitet. Grisham formidler kompleksiteten i saken med stor innsikt og empati. En bok man blir både sint og oppgitt over. Dette er en bok som både vil engasjere og provosere, og som gir et viktig bidrag til debatten om dødsstraff, rettssikkerhet og justismord, og en hyllest til dem som kjemper mot urettferdighet.
«Mens jeg gikk på grusveien mellom åkrene, seg en kjølig tåke inn fra vannet. Den hvite, fuktige luften hang over bakken, utelampene dannet sirkler av lys over husdørene og i forhagene. Nede ved de oppstablede halmballene var lyskasterne slått på. Da jeg passerte dem, hørte jeg en lyd, og da jeg snudde hodet, så jeg de hvite kuene gjennom låvedøren, de sto på rad og rekke i fiøset. Det var ingen mennesker eller biler på veien. To rådyr sto på engen, helt stille; idet jeg stoppet opp for å se på dem, sprang de av gårde. På vei tilbake så jeg enda et rådyr, det gikk langs skogholtet i utkanten av åkeren.»
Jeg var spent på å lese debutromanen til Kristin Vego: Sent på dagen etter at jeg lese om den i Aftenposten i april:
«Dansk-norske Kristin Vego (32) demonstrerer i sin første roman at hun har et umiskjennelig talent for både stemning og spenning. «Sent på dagen» er tettpakket av uanstrengte litterære referanser i tillegg til flotte metaforer»
Romanen ble utgitt i 2022 og på norsk i 2024. I ventetiden på å få lånt romanen på biblioteket, leste jeg i mai novellesamlingen til Kristin Vego Se en siste gang på alt vakkert.
Sent på dagen ble en god leseopplevelse. Romanen er på 139 sider, og det vil derfor ikke være riktig av meg å skrive mer om historien som fortelles utover forlagets omtale. Det som påvirket leseopplevelsen mest, var beskrivelse av landskapet gjennom årstidene. Det er på så mange måter et kjent landskap som jeg er blitt svært knyttet til. Mest pga turene jeg går med hunden min flere ganger om dagen året rundt.
Men romanen har en historie i seg som ikke jeg kjenner meg igjen i. I den ligger en spenning som jeg følte med en gang jeg startet lesingen. Anmelder i Aftenposten skriver bl a dette:
«Ung kvinne, eldre mann med en fortid han ikke vil snakke om. Vego bruker åpenlyst Daphne du Mauriers gotiske klassiker «Rebecca» fra 1938 som inspirasjonskilde. Den igjen låner friskt fra en annen klassiker, «Jane Eyre» (1847), av Charlotte Brontë.»
Her er et sitat fra romanen om personen som skaper spenning:
«Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden?
Jeg trodde jeg var omgitt av mennesker da jeg bodde i byen. Men i dette huset var vi støtt — slik husker jeg det — omgitt av folk, og Sofia flakket rundt i utkanten av forholdet vårt som en skygge, eller som et lite tordenvær, som noen ganger drev forbi og andre ganger rammet oss med full kraft. Det er tiden Mikael og jeg tilbrakte alene sammen jeg tenker mest på. De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne.»
Underveis i lesingen så jeg to episoder av TV serien Ekskona som er lagt ut på NRK.no. Historien i TV serien er creepy. Den begynte å smitte over leseopplevelsen på en negativ måte slik at måtte jeg vente med å se de to siste episodene til jeg hadde lest boken.
Tove Obrestad Wøien siterer Fordi du er av Odveig Klyve (side 93)
07:51, 1. juli 2024 Ingen har det som favoritt.
VINTERSONG
Det finst blomeenger
som vaknar sakte av vintersøvnen
og helsar deg med lysande
kronblad.
Det finst heiar med lyng og molte
og fjell med spor av sol og stormar,
slik også kroppen din er merka
av liv.
Det finst vindar
som kan dansa inn i sjela
og ta deg med til nye hemmelege
moltestader.
Det finst ein kjærleik
større enn våre skrøpelege kroppar
som kviskrar med vind og regn og
milde strålar av sol:
Eg veit om di smerte
alle gleder, alle sår.
Eg veit om dine skjøre håp.
For du er elska.
Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?
Sist sett
