Bokelskere.no

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

Det var en nydelig beskrivelse av bøkenes betydning i ditt liv.

Jeg sier meg så enig med Randi. Takk for at du deler denne personlige opplevelsen.
Det er en god alder du har nådd, og som jeg skjønner er du fortsatt i ditt eget hjem, og i tillegg aktiv på dette nettstedet, det viser at «medisinen» har hatt god virkning.
Jeg må innrømme at et innlegg som ditt også lyser opp min hverdag, og bringer med seg håp og glede i en verden preget av litt for mye dårlig nytt.
Noen ganger trenger jeg en påminnelse om at det kan være mye helbredelse i å være «nærsynt», og rett og slett ikke se lengre fram, eller utover, enn til sin egen bokhylle.
Det er søndag morgen og jeg skal gripe tak i en bok og dagen!
Ha en finfin dag Rolf og Kristin og Randi og alle dere andre som leser dette :)

Ja det har vært mye regn, men fint å få støttet lokal bokhandel. Fint med å ha litt kaffe og bok det er ordentlig kos. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!

For en vakker beskrivelse av litteraturen betydning. Takk for at du deler. Jeg er en generasjon yngre enn deg, og er fremdeles ikke foreldreløs. Men jeg gjenkjenner likevel tankene og følelsene - og trodde til og med at jeg satt med den samme bokserien. Jeg måtte gå og se, og jeg har «Gyldendal’s (sic) bibliotek. Hovedværker af verdenslitteraturen» fra 1928-1930 i 52 bind. Dette er en arv fra min morfar som døde før jeg var født, men som sammen med resten av hans bibliotek har fått meg til å føle med nær ham og knyttet til ham. En bok kan være en markedsplass der man for første gang møter nye tanker, som andre har møtt tidligere og som er individuelle og allmenne på en og samme tid. Jeg elsker at min sønn som nå er i sitt spede voksenliv kommer og «raider» bokhyllene mine, og møter tanker og ideer som om de aldri tidligere er tenkt.

«Det konstruktive innspillet vi oftest pleier å gi Randi Helgerud under plenumsgjennomgangen, er å fatte seg i korthet. Det er ikke en generell regel. Det er ikke norm. Det finnes gode tekster som er utbroderende, dvelende, assosiative. Men det kan bli for mye av det gode. Så vi foreslår strykninger. Etter noen runder skjønner vi at vi må gi oss, selv om vi brenner inne med ytterligere strykningsforslag. Vi innser at den samlete effekten av strykningsforslagene, hvis Randi tok dem til følge, kan bli at det ikke er noe tekst igjen.»

Det har vært en sjelden god opplevelse å lese romanen til Nicolai Houm Hver torsdag klokken nitten. Det har vært gjenkjennelse; som da jeg leste avsnittet over. Mine tanker gikk til kvalitetssikring av dokumenter i jobbsammenheng. Selv om det er høyst nødvendig: det er krevende både å kvalitetssikre og å bli kvalitetssikret. Da gjelder det så se humoren i dette nødvendige arbeidet. For humor er det plenty av i romanen. Latteren har runget. Og romanen gir plass til tankevekkende alvor.

En annen ting jeg tenker på etter å ha lest romanen; når laglederen, i dette tilfeller kursleder, svikter, da tar kollektivet over. Et kollektiv som har et felles mål: de fleste deltakerne på skrivekurset har en drøm om å bli forfatter. De unner hverandre å lykkes. Det er som vi om og om igjen observerer i fotball EM som foregår for tiden: et lag kan ha gode spisser, men lagene som gjør det best er de lagene som er et kollektiv: Heia Georgia!

Jeg ble inspirert til å lese boken ved å høre dette intervjuet av Nicolai Houm her i Åpen bok.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Ingen andre bøker enn denne boken har gitt meg flere latterutbrudd enn Gud i Norsk politikk.
Nei, det er ikke bare bare å være landets øverste leder å prøve å gjøre alle folk
Til lags. Det må være en helt umulig oppgave.

Det beste av norsk design.

Forfatteren er fast skribent i bladet Samler- og antikkbørsen, som inneholder mye om snurrepiperier, men også om seriøs kunst og design. Denne boka skiller seg fra bladet ved å være en håndbok over det beste av norsk møbel- og kunsthåndverk med vekt på 1900~tallet. Linder gir god plass til dragestilen som var populær før 1914, men mest oppmerksomhet får likevel moderne designere, deres verksteder og firmaer som Bruksbo.

I likhet med andre kunstbøker ligger vekten her på fotografiene. I dag synes dansk design å dominere markedet, men det er ingen tvil om at også nordmenn har laget mange designprodukter av høy kvalitet med status som klassikere.

Jeg leser videre i Den hemmelige historien, av Donna Tartt, innimellom litt feriering i Sverige. Er omtrent halvveis, og liker det jeg leser! Riktig god helg videre til alle.

Roman eller selvbiografi?

Begge deler gjelder i denne boka som i det vesentlige strekker seg fra fortellerens sene tenåringstid 1959~65. Første del er sterkt faktabasert, nesten leksikalsk i utformingen. Siden det ikke finnes noen tradisjonell fortellerstemme, legges faktaopplysningene i munnen på de enkelte karakterene. Vi får vite mye om Oslo i 1959, Oslo katedralskole 1960-63, hvilke filmer - gjerne med Marilyn Monroe (!) - og teaterstykker som var aktuelle og hvilke bøker som hovedpersonen Nils og hans venner leser. Dette er interessant - og for min del lett gjenkjennelig - men samtidig grunnlag for nokså stive dialoger.

Litt overraskende er likevel vekten på datidens mediesamfunn, spesielt aviser, men også prøvesendinger i TV som Norge innførte svært seint i forhold til andre land. Særlig kom Cuba-krisen høsten 1962 til å få stor psykologisk innvirkning på flere av karakterene med sin trussel om utløsning av en atomkrig mellom øst- og vestblokken.

Kjærestepar
Midtdelen handler om kjæresteforholdene som vennene Nils og Zacharias (Zakke) innleder med venninneparet Nora og Ester. Merkelig nok utvikler disse forholdene seg helt parallelt med sine opp- og nedturer. På sett og vis fungerer Zakke og Ester i relasjon til Nils som dr. Watson til Sherlock Holmes. Forholdet til Nora setter så dype spor at hovedpersonen etter en tid søker psykologisk hjelp på kjente Nic. Waals institutt.

Sluttdelen avrundes med omtale av studietiden på Blindern og forsøk på å gi svar på løse tråder fra tidligere kapitler, inkludert en original løsning på øksedrapene der den virkelige Per Liland ble utsatt for justismord.

Romanen uttrykker gjennom sin skiftende stil at våre liv ikke følger en strengt lineær form, og at opplevelser fra tenårene kan prege oss resten av livet. Litt sært likevel å lese som fiksjon om en rad faktiske hendelser som både «Nils» og leseren selv har vært med på i ungdomstida.

Så nylig spillefilmen om Capote der forfatteren blir anklaget for å ha utnyttet de tiltaltes tillit til ham under skrivingen av «Med kaldt blod.»

I går kveld leste jeg ferdig «med kaldt blod» av Truman Capote.
Det er en velskrevet true crime historie som handler om mordet på en familie på 4 i 1959. Forfatteren har gjort grundig research, han fulgte rettssaken mot de to ugjerningsmennene og gav ut boka etter at de to ble henrettet.
Vi blir kjent med morderne, med de avdøde og med lokalmiljøet. Da boka ble utgitt ble den en bestselger, og det er fortjent. Hadde jeg lest den den gangen ville jeg nok gitt en 6 på terningen.
Nå synes jeg det tross alt er for mange detaljer om alt mulig og har vaklet mellom 5 og 4. For min del kunne den vært noen sider og noen detaljer kortere.

Ellers holder jeg på med «Who killed Roger ackroyd?» av Pierre Bayard.
Jeg tror den må være et must for oss som elsker den typen krim som Agatha Christie skrev. Den er ikke spennende i egentlig forstand, i hvertfall ikke enda, men den går gjennom triks og knep som forfattere av denne typen romaner bruker…skrevne og uskrevne regler for en detektiv roman. Og den skal ende med å vise hvorfor Poirot tok feil morder i den berømte romanen «doktoren mister en pasient»

Til sist har jeg begynt på «Barabbas» av Per Lagerkvist. Romanen følger røveren Barabbas, han som folket ville frigi i stedet for Jesus da Jesus ble henrettet. Forfatterens Barabbas ser ut til å vakle mellom tro og tvil.

Vestlandsværet ja, det setter litt rammer for lesemønsteret mitt. På de fine dagene har jeg Jævla menn av Andrev Walden på øret mens jeg klipper plen, maler huset eller går tur med hunden.
Når regnværet setter inn, synes jeg det er lettere å sette meg ned med ei bok. Da leser jeg 304 dager av Simon Stranger.
Begge disse bøkene fenger meg VELDIG! Jævla menn er fortalt fra et barneperspektiv, som fungerer veldig bra. 304 dager skilderer soldatenes oppdrag og tilstedeværelse i Afghanistan, og i hovedsak Nicholas med PTSD som følger av dette. Meget interessant lesing!
Jeg er så absolutt tilbake i litteraturverden!
Hvis det skulle komme et menneske har jeg lest, likte den veldig godt. Har ikke lest de to andre enda.

God lesehelg.

Siste uken i juni været er litt lummert mye regn og nesten sånn tordenvær stemme her på Vestlandet. Denne helgen skal jeg lese ferdig Hvis det skulle komme et menneske av Thomas Koorsgaard den har jeg hørt mye bra om og spent om den vil leve opp til forventingene til jeg har til boken. Har så langt lest 50 sider og liker det har fått med meg så langt.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Grethe Steen, som ny her på Bokelskere, kom jeg over ditt innlegg fra 8 mns siden. Beklager, men jeg må ta til motmæle selv så lenge etter at du skrev det.
Det viktigste i det du skriver, slik jeg ser det, ligger i de to siste setningene. Å lese denne boka som en lettvinn bestselgerhistorie, er for meg skivebom (og la det være sagt at jeg avskyr 13-på-dusinet-bestselgere). Prøv å lese boka som romanisert saksprosa om en svært så ukjent bit Nordkalott-historie - og les det med vekt på saksprosa.
Brita Caisa som er kven, hører til sin tids modige finner som, drevet av armod, forlater sin hjemmeregion i Nord-Finnland for å søke lykken i Finnmark (Ruijan), et land av melk og honning - om enn i form av fisk. Grovt regnet 3-400 km til fots med to barn, i et uhyre barsk geografi og klima, i et av de mange smågrupper av finner som gjorde som henne. Bare denne dimensjonen i vår norske historie, gir god grunn til å lese boka, og vente i spenning på Arvolas oppfølgere. Som du selv sier, dette er en 'historie som ikke er så mye omtalt tidligere'.
Som ugift mor har hun dessuten blitt tvunget til å gjennomgå udmykelsen og påkjennelsen som følger med kirketukt - en tilleggsgrunn til at hun vil prøve å skape seg et nytt liv i Varanger. Husk på at Brita Caisa lever samtidig med at Lars Levi Læstadius' 'vekkelse' definerer mye av livssynet hos vanlige folk i Nord-Sverige, Nord-Finnland og Nord-Norge. Da jeg bodde i Vadsø medio 70-årene var sporene etter Læstadius' lære ennå tydelige.
Brita Caisa er 'annerledes' på mange måter, og pirrer den utbredte overtroen som herjer. Handlingen foregår i det alt vesentlige i Finnmark, og selv om heksebrenning hører til en (ikke så fjern) fortid, er kvinner, spesielt når de ikke følger normen, utsatt. Så også Brita Caisa.

Til slutt kan jeg heller ikke si meg udelt enig i dine kommentarer til det angivelig enkle og umodne språket i romanen. Da jeg som svært ung og med akademisk OG utenlandsk bakgrunn, kom til Vadsø, kunne jeg nok sagt meg enig i at folks måte å uttrykke seg, virket enkel .... litt barnslig kanskje. Nå, og helt klart med Finnmark i mitt hjerte, selv om jeg for lengst er flyttet derfra, vet jeg at denne jordnære, enkle måten å uttrykke seg på, er en viktig kulturbit i den nord-østligste del av vårt fantastiske land.

Min anbefaling, les boka igjen med disse innfallsvinklene i bakhodet. Kanskje du også finner er svært annerledes roman om et knippe universelle temaer. Lykke til!

Dette er en rå krim og politisk drama og en brutal skildring av den pågående narkotikakrigen, og viser dens ødeleggende effekter på begge sider av grensen mellom USA og Mexico. Winslow kritiserer den dype korrupsjonen i både meksikanske og amerikanske regjeringer. Politikernes, politiets og forretningselitens medvirkning i narkotikahandelen på begge sider. Også journalister er med på å prege krigen mot narkotika. Artig at Trump blir nevnt som en som skulle sette en stopper for dette, men som endte opp som han som satte opp muren mellom Mexico og USA uten finansiering og en opoidkrise som resultat. Winslow har gjort en veldig grundig research og viser både til tall på døde og omsetning for kartellene i boka. Man sitter igjen med et inntrykk av at war on drugs er tapt, og det er nok sannheten. Det er alt for mye penger involvert til at politikere, politi og forretningsfolk til å holde seg vekk fra det. Selv DEA innser dette.
En forrykende og lærerik bok som tross sine 830 sider hadde den ikke en kjedelig side.
Tiårets beste bok skrev den svenske krimforfatteren Arne Dahl. Jeg vet ikke, men en ny favoritt hos meg.

Dette var tynne greier, lite utvikling fra forrige bok og det lille som er av ny handling blir dradd ut i det vide og brede...Flere ting som ikke fremstår så veldig troverdig at det gjør noe. Begge bøkene kunne med stor fordel vært kuttet en hel del for handlingsmessig er det knapt handling nok til èn bok på 400 sider pluss. Her blir det en ekstra prikk på terningen pga en god innleser!

Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?