Godt spørsmål. Min antagelse er at bokelskere.no sin funksjon nok er det nærmeste man kommer, når det gjelder bøker på norsk, uten at du må ta det for god fisk.
Norsk Kritikerlag kan kanskje vite noe? De har en egen litteraturavdeling.
https://kritikerlaget.no/kritikerlaget/kontakt-oss
Som den juleelsker jeg er så måtte jeg jo ta en titt på denne, den ser jo unektelig søt ut! Men jeg ble skuffet. På siden 5 (første side med tekst) står det "Det var 31. november..."... Nei, det tror jeg ikke det var, 31. november finnes nemlig ikke. Og senere står det at musene hadde ligget i dvale siden januar i fjor, mener forfatteren da at musene har ligget i dvale i nesten to år? Eller mener hun - sannsynligvis - at musene har ligget i dvale siden forrige jul?
Synes ikke at handlingen gir så voldsomt til julestemning heller, selv om det er nissefamilien det handler om. Og den skal være en kalenderbok, men hele handlingen foregår på en dag, 1. desember, slik at den slutter 2. desember. En adventskalenderbok hvor handlingen slutter 22 dager før julaften? Sorry altså, men dette ble for tynt for meg.
Jeg har ikke klart å finne en bok eller et tidsskrift som dette er hentet ordrett fra, og den noe polemiske tonen i teksten ligner ikke det man ville forvente av en sakprosatekst. Eller iallfall ville ikke jeg forventet en så argumenterende tone i en sakprosatekst.
Man kan finne opplysninger med omtrent samme innhold i;
Ørnulf Hodne - Jul i Norge: gamle og nye tradisjoner
Vera Henriksen - Christmas in Norway
Opplysninger om fastsettelsen av Jesu fødselsdag og sammenslåing av hedensk og kristen julefeiring kan man lese mer om her:
Berg, Wiedswang og Tessem - Julen i norsk og utenlandsk tradisjon
Jeg fikk akkurat det jeg forventet, en småsøt historie og grei underholdning.
My Secret Garden er en samling med rundt 100 seksuelle fantasier fortalt av anonyme kvinner på begynnelsen av 70-tallet. Nancy Friday skriver innledningsvis og gjennom boken mye om å frigjøre begrensningene fra historiens lenker, og å slippe fantasien løs uten å føle sjenanse når det er snakk om å ha egne, private tanker som tilhører oss selv.
Denne boken ble en plattform for mange kvinner som ønsket å dele fantasiene sine og føle på det at tankene deres kanskje ikke var så forbudne eller unormale som de da hittil kunne ha tenkt.
Boken dekker alle mulige slags kategorier, fra uskyldige kyss og flørting til mer ekstreme former for seksuelle affærer med alle mulige slags hjelpemidler og/eller partnere (merk: flertallsform).
Personlig fikk jeg en innsikt i kvinnesinnet som jeg ikke hadde fra før, og jeg fant meg selv både nysgjerrig, fascinert og til tider sjokkert av hva som kan oppildne lysten hos enkelte.
Terningkast: 4
Fint om en gammel manns liv i retrospektiv der han sitter på kjøkkenet sitt og ser tilbake, mens livet, som han ikke lengre er en del av passerer. Lite fysisk handling, men desto mer beskrivelse av det indre sjelelivet og betraktninger over det som har vært, hva man ønsker skulle vært gjort og ugjort. En veldig god bok!
Interresant med en grønn jul. En typiske julefarge er jo også grønn. Hørtes ut som du har fått tak i fine bøker. Fint med krim og bare kunne krype i et teppe. Håper du får en god lesning med terapeuten og ha en god søndag!
God helg Readninggirl30 og alle andre bokelskere!
Jeg håper alle trosser noen forventninger i denne tiden, senker skuldrene og tar kalendere, bakst, gaver, vask og julenisser til et levelig nivå.
Det nærmer seg høytiden, der vi har kommet fram til at dette er måneden for super innsats på flere felt.
Jeg føler meg 150 år gammel, når jeg tenker tilbake på egen oppvekst.
Der ble den samme kalenderen, med fargerike bilder, satt frem år etter år.
For en rivende utvikling det har vært også på «nedtellingsfronten» i adventen.
Vi hadde altså en kalender i papp, med et fint bilde og noen vennlige ord bak hver luke. Med årene bleknet fargene, og den ble etterhvert både skjør og slitt, men den varte hele min barndom. Når den ble hentet ned fra loftet, var det som å treffe en gammel venn.
Jeg husker gjensynsgleden og forsøkene på å huske hva som skjulte seg bak tallene.
Den kalenderen var unik, den luktet også spesielt og er et kjært minne.
Dette viser at det ikke nødvendigvis er kostnaden og innsatsen bak som er avgjørende for hvordan vi ser tilbake på ting - nyttig å ha i bakhodet både for liten og stor i desember.
Vel, hvorfor denne historien og nostalgien tenker du kanskje?
Jo, det slo meg da jeg ble oppslukt av en bok, med en handling som beveger seg ufattelig sakte og kravene til lykke ikke koster en kopek. Jeg har begitt meg ut på de tre bind om Brødrene Karamazov. Alt i først bind står i sterk kontrast til tiden vi går inn i nå.
Her nytter det ikke å skynde seg, dette er et verk som krever både konsentrasjon og tålmodighet, og det meste av handlingen er et godt stykke unna det samfunnet vi har skapt oss.
Det betyr imidlertid ikke at historien er utdatert. Her er det snakk om mye av det julen bør inneholde - gode samtaler, nestekjærlighet, ettertanke, samhold, tilgivelse og ord og handlinger som varmer. Dostojevskij forteller også om ensomhet, isolasjon, trange kår og konsekvensen av et samfunn med store skiller.
Jeg kjenner på stor takknemlighet, som i fredfulle og trygge omgivelser kan nyte god gammel litteratur i slow motion, akkurat det unner jeg alle.
Ønsker alle en finfin og lesevennlig adventstid!
Denne helgen har jeg tenkt å fortsette med vi løser mord av Richard Osman som virker lovende så langt. Gleder meg til å lese videre.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en fin helg!
«EN TEORI OM alkoholisme kan være denne: Så lenge man drikker og er lykkelig, har man ikke alkoholproblemer. Hvis man derimot er ulykkelig og drikker, blir det straks verre.
De fleste drikker for å bli glade, for å feire noe. Fordi alkoholen volder så mye skade, er det vanskelig å snakke om gleden ved å drikke. Vi fornekter de lyse sidene ved alkoholen for hverandre, fordi snusfornuften forteller oss at vi ikke må lokke folk lenger ut på skråplanet. Derfor forblir det på overflaten en gåte hvorfor så mange velger å drikke, det er tross alt både dyrt og skadelig. Men de som er glad i å drikke, vet utmerket godt hva svaret på gåten er, og det er at drikking kan være jævlig kjekt - i alle fall til å begynne med.»
Selv om jeg har lite positivt å si om det politiske partiet Mímir Kristjánsson representer, lytter jeg til Mímir. F eks når han uttaler seg i Dagsnytt 18. Han har en ærlighet med seg som jeg synes for mange politikere mangler. Et ekte engasjement for temaet han ytrer seg om.
Boken Pabbi en familiesaga om drukkenskap er den tredje boken Mímir Kristjánsson har skrevet som jeg har lest. Boken ble utgitt i 2024. Jeg har hørt han snakke om temaet i boken på radio. Allikevel ble jeg overrasket over å lese om hvor mye alkohol han inntar når han drikker. Jeg håper at han etter hvert kommer til den konklusjonen at det ikke kan fortsette slik. Vi trenger hans stemme i samfunnsdebatten.
Så hyggelig. Jeg likte veldig godt konsept og synes boka hadde mye originalt i seg. Likevel synes jeg slutten var skuffende og hadde nok sett for meg noe annet.
Maurice forelsker seg i Clive, senere i Alec. Han ønsker desperat a bli «normal» - gifte seg, få barn, og han oppsøker flere leger i håp om at de kan «fikse» ham. Skal ikke røpe mer, annet enn at jeg likte historien godt.
Boka ble gitt ut etter forfatterens død, som var hans eget ønske.
Boka er kanskje liten og tynn i sitt ytre, men du skal ikke ha lest mange sidene før du retter ryggen og setter deg bedre til rette. For historien som berettes er alt annet enn "tynn og lett".
Den grep i alle fall meg fra de første sider og utmerker seg ved å være troverdig, uforutsigbar og glitrende godt fortalt. Til en forandring fra de fleste krim bøker jeg har lest fikk jeg her en viss sympati for gjernings mannen, som vi følger tett gjennom hele boka. Og det fordi hans oppvekst og bakgrunn skildres særs godt.
Sterk del av denne spennende historien, dette!
På den andre siden av loven følger vi også politiets arbei, med den høyst spesielle etterforsker Eddie i spissen. En smart "bulldozer" med masse glimt i øyet og ubegrenset selvtillit.
Høyst fornøyelig lesning og en klar 6'er fra meg!
Steinmuren er den første boken jeg har lest av "New York Times bestselgende forfatter". Denne boka fortalte meg ikke hvorfor hun er en bestselgende forfatter. Hvis du, som jeg, er nysgjerrig på amish-kulturen så kan jeg anbefale denne boka for å få mer informasjon, men utenom det synes jeg bare at det var en middels kjærlighetsroman.
Ja, jeg bruker mobilen til å høre lydbøker på. Dette gjør jeg kun sporadisk, ved gratisavtaler :) Ellers leser jeg bøker på papir, jeg liker det best.
Helt enig med deg. Har forsøkt med på flere av hennes bøker, også på engelsk da jeg, som deg, synes oversettelsen var - for å si det pent - mangelfull. Språklig sett, litt bedre på engelsk, mer naturlig i det minste, men fremdeles en skrivestil jeg ikke er glad i med enormt mange beskrivelser og adjektiv i hytt og pine, samt veldig mye unødvendig «pjatt» i form av å fortelle at en karakter gjør sånn og sånn før hun siden går inn dit og gjør slik …
Bøkene hennes følger ofte også en litt for tydelig formel og oppsett.
Ikke min type bøker, har jeg konkludert med, samtidig som jeg er fascinert over hvor mange andre som elsker disse. Skulle nesten ønske jeg var mindre kritisk av meg og kunne «like alt»
Har nå leste alle fire bøkene om Hecules Persson sine bragder som etterforsker, å mener at bokserien er perfekt å lese om sommeren på ferie eller hjemme om sommeren, fordi ingen av bøkene er tunge å lese.
Denne romanen fenget meg ikke. Det er dårlig oversettelse. Noen ganger direkte fra engelsk til norsk og det blir ikke alltid korrekt. Det er også noen ganger feil ordstilling. Fortellingen er rotete, med mye fram og tilbake i tid. Har ikke lest noen andre bøker av forfatteren, så jeg kan ikke sammenligne med noen andre foreløpig.
Ja, jeg kan godt lage diskusjonstråder hvis flere her inne ønsker å lese bøkene som kommer i Leseklubben :)