jeg bøyer meg i støvet for hva denne forfatteren har fått til. En ufattelig bra og konstant nervepirrende fortsettelse på Dødslekene. Blir trist av å tenke på at neste bok jeg leser i serien er slutten. Favorittbok og terninkast 6!
Fuglen, nålen, sangen, bærene, uret, kjeksen, kjolen som gikk opp i flammer. Jeg er spottekråken. Den som overlevde på tross av Capitols planer. Selve symbolet på opprøret.
Først likte jeg boken veldig godt, den river deg med inn i handlingen med en gang. Utover i boken dabbet det litt av, plutselig skjer alt litt fort. Men for all del, det er en kjempebok!
Klarte ikke å slutte å lese! ♥ Gleder meg forferdelig til å lese neste bok nå : D
That what I need to survive is not Gale's fire, kindled with rage and hatred. I have plenty of fire myself. What I need is the dandelion in the spring. The bright yellow that means rebirth instead of destruction. The promise that life can go on, no matter how bad our losses. That it can be good again. And only Peeta can give me that.
Når det gjelder tittelen, så ser jeg godt årsaken til det: Distrikt 12 reiser seg opp igjen fra asken...