Bokelskere.no

Vindens navn er en koloss av en bok på nesten 900 sider, men jeg feide overraskende lett gjennom boka. Enten så var den lettlest, eller så var den såpass god at sidene bare blafret i vei. Boka er starten på et rikt eventyr der vi blir kjent med Kvothe. En tilsynelatende anonym vertshuseier, men noe skjuler seg under overflaten. Han blir kjent med en skriver, eller en kronikør som han blir kalt i boka, og da begynner Kvothe å fortelle hvem han virkelig er. Derfra og ut får vi høre om oppveksten til Kvothe, om hans tragedier og bragder. Boka skildrer meget godt fantasy-universet og legger et godt grunnlag for den videre fortsettelsen, men enkelte steder er den langdryg. Man skal være passe fantasy-interessert for å komme gjennom enkelte partier. Men boka vekket interessen min for Kvothe og jeg kommer nok til å lese bok to også.

Dette er kanskje ikke det man vil kalle "stor litteratur", men det trenger det heller ikke å være. Det er en ærlig, sår og vakker beskrivelse av sorgen hun bærer. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg gråt mye da jeg leste denne, nettopp fordi jeg kan kjenne meg igjen i mye av det hun beskriver. Det jeg liker best er kanskje fokuset hun har på at alle sørger på forskjellige måter, og at det er helt lov.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
For det første skriver Johnsrud knakende godt. Språket er levende og rikt. Svært røft til tider, men også vârt og poetisk i enkelte partier. Og ikke minst effektivt med korte kapitler, med et innebygd driv, elegante vrier og passende doser spenning. Han spinner svært mange tråder underveis, men han håndterer dem som en dreven dukkefører slik at man hele tiden makter å beholde oversikten.

Les den!!! Boka er enormt viktig for å forstå mer om hvordan vi kan hjelpe mennesker som kommer fra voldelige og undertrykkende klanssamfunn, og mer om hvor farlig det kan bli for enkeltindivider og større grupper dersom vi ikke gjør det. Dette er rystende fortellinger om barnemishandling, kvinneundertrykkelse, pådytting av skyldfølelse og skam, og psykisk frihetsberøvelse. Ayaan vokste opp i et somalisk muslimsk miljø, og er nå ateist i amerika, men jeg kunne kjenne meg igjen i mange av følelsene og tankene hennes knyttet til tro og kultur selv om jeg slett ikke er muslimsk selv. Les, les, les..

"Et lite liv" som bokens tittel er oversatt med, byr på intenst driv. "The Guardian" sin anmelder sier: " En hjerteskjærende lesning som etterlater hjertet ditt et par størrelser større." Godt sagt!

Hvor ofte er det normalt å glemme før man bør ta det alvorlig?

Det er helt normalt å glemme litt; blant annet hvor man skal og hva man skal gjøre. Det skjer med oss alle. Men det er ikke normalt når dette problemet oppstår gang på gang. Dette skjer med Alice. Under en løpetur kjenner hun ikke igjen omgivelsene rundt seg, og ofte glemmer hun hvor hun skal og hva hun skulle til å gjøre. Hun glemmer til og med hvem hennes nærmeste er for det er ikke alltid hun kjenner igjen dem. Hun oppsøker en nevrolog i all hemmelighet og får vite at hun er rammet av tidlig Alzheimers sykdom og hun er bare femti år. Hvordan er dette mulig? Og hvordan skal hun fortelle og forklare dette for familien uten å bli sett på som en sykdom, for hun vil bli sett på som den samme, nemlig Alice Howland. Hun jobber tross alt som professor ved Harvard og er livredd for å miste alt hun har jobbet så hardt for. Det er ingenting som skremmer henne mer enn det.

Ingen damelitteratur
Dette er en bok jeg hadde hørt mye om på forhånd, men i og med at jeg var på en måte redd for at dette ville være en chick - lit bok, så derfor utsatte jeg den en god stund, men selv om bokomslaget og baksiden høres noe ut som chick - lit så er det ikke det. Jeg har ikke noe i mot chick - lit og leser det av og til, men det er ingen favorittsjanger. Jeg var interessert i denne boka først og fremst fordi konseptet hørtes noe spesielt ut. Og etter at jeg fikk vite at boka ville bli film, ble jeg bare enda mer nysgjerrig på boka og fremskyndte den litt, og jeg angrer ikke. Den kan også fint leses av både menn og kvinner.

Det Lisa Genova klarer er å få frem den realistiske biten, både av forklaring på sykdommen, hvordan det påvirker hovedpersonen selv og utfordringene hun møter underveis, og få frem frustasjonen i det hele, både fra hennes perspektiv og de nærmeste. Man får kjenne på hvordan maktesløsheten hiver seg over en når noen man er glad i blir rammet av sykdom.

Viktige opplysninger i søkelys
For noen kan det kanskje bli litt vel mye snakk om sykdom i boka da forfatteren forklarer grundig hvordan denne sykdommen oppstår og utvikler seg, man får mange genetiske detaljer. Det kan kanskje bli kjedelig og noe masete for noen, men selv syntes jeg det var interessant og en viktig og relativ del å ta med. Det er ikke alltid man tror at unge folk kan bli rammet av en slik sykdom, men det kan faktisk dessverre skje.

Jeg har også sett filmatiseringen med Julianne Moore i hovedrollen og som hun vant sin første Oscar for. Det er en av de bedre filmatiseringene jeg har sett og jeg så den kort tid etter at jeg hadde lest boka. Det var selvfølgelig noen scener som ikke var med i filmatiseringen, men slik er det med alle filmatiseringene, man får ikke plass til alle scenene. Syntes likevel at filmen var veldig tro mot boka. Det ble ikke gjort mye forandringer, bortsett fra stedsnavn og at hun jobber ved Columbia universitet i filmversjonen istedet for Harvard. Det eneste som irriterte meg litt var at Kristen Stewart var med i en slik film for hun har på en måte ikke i en slik film å gjøre. Mener ikke å henge henne ut altså, men synes bare at hun er en kjedelig skuespiller fordi hun har bare ett ansiktsuttrykk. Det er ikke mange filmer jeg har sett henne i, men de jeg har sett så har hun det samme ansiktsuttrykket uansett hvilken situasjon hun er i.

Alltid Alice er en viktig bok å få med seg samme om man kjenner noen med denne sykdommen eller ikke, for den gir et menneskelig innblikk i utfordringene en pasient med denne sykdommen møter underveis. Dette er ingen tåreperse (har aldri grått av en bok) hvis noen er redde for det, men den er sårbar, og informativ bok om når livet tar en uventet vending. En fin bok å få med seg hvis man vil ha noe realistisk og minnerikt å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg blir så glad når jeg finner virkelig original fantasy! Jada, jeg vet, det skyldes leseslitasje når jeg føler at jeg har lest alt før. Men denne, altså! Bygger på polske folkeeventyr, de fleste har jeg ikke sjanse til å kjenne igjen, men det gjør ingen ting. Det føles friskt og nytt. Det samme gjør personene. De er mangefasetterte og jeg finner ting å både like og mislike med de fleste av dem. Utmerket! Men jeg blir engasjert nok til at jeg bekymrer meg skikkelig når ting står på spill. Og det gjør de til gangs.

Forfatteren har skrevet en hel serie dragebøker også, tror jeg må prøve meg på dem.

Denne romanen likte jeg veldig godt. Den er velskrevet, har god flyt, er spennende og interessant. Er litt i tvil om denne fortjener en sekser eller femmer, da noen partier der Jane er i USA, er litt tammere, så det får holde med 5 +. Les gjerne mer i bloggen

Etter å ha lest over halve boka legger jeg den nå bort. Den gir meg ingenting annet en voksende utålmodighet hver gang jeg leser. Klarer ikke la meg rive med. Handlingen har svært lite handling i seg, det hele fremstår som en kronologisk oppramsing av minner og tanker. Ting fortelles for detaljert, for flatt, og foruten noen smarte formuleringer her og der finner jeg ikke noe som gir meg lyst til å lese mer. dessverre!!! For denne boka trodde jeg virkelig at skulle falle i smak. Og nettopp drrfor forsøkte jeg så lenge. Det er sjeldent jeg avbryter midt i en bok, men det gjør jeg altså nå.

"Show, don't tell" - akkurat det tror jeg at jeg savnet i denne boka. Mer bilder, mer plass til leseren å boltre seg med tanke på å få innblikk i følelser og livet til karakteren. Her ble alt fortalt og ikke "vist"

(leste den forresten på engelsk.)

Fantastisk flott bok som bør anbefales alle som ikke synes at dette med miljø er så viktig...

Veldig interessant og velskrevet bok om en slavejentes forferdelige ferd over hvert og hermes liv i USA og England. En av de bedre bøker jeg har lest.