Bokelskere.no

Etikk er et ubegrenset ansvar overfor alt som lever.

Det logiske nødvendige etiske grunnprinsipp, som eier et innhold og som uavlatelig, levende og saklig brytes med virkeligheten, lyder: Hengivelse til livet av ærefrykt for livet.

Min hengivelse til den uendelige væren er min hengivelse til alle ytringer av det værende, som har behov for at jeg hengir meg til den og som jeg kan hengi meg til.

"Jeg kunne ikke begripe at veien til en dypere og sterkere etikk,som jeg forgjeves hadde søkt,var blitt åpenbart som i en drøm."

"Hele Jesu-liv-forskningen har til syvende og sist bare et eneste mål:å sikre de eldste beretningers naturlige og fordomsfrie oppfatning."

"Det Jesu-liv-forskningen har utrettet,kan ikke verdsettes høyt nok.Denne forskningen er et enestående vitnesbyrd om kjærligheten til sannheten,og den er en av de viktigste hendelser i hele menneskehetens åndelige liv."

I tillegg kom at pietismen opprinnelig var en fiende av all kunst i gudstjenesten, og særlig hadde unnvært den konsertrerende kirkemusikken. De musikalske pasjonsoppføringene var en vederstyggelighet for dem. Bare enkle menighetssanger skulle smykke gudstjenesten. Derfor måtte enhver kantor misbillige pietistene, og Bach kan ha tatt det særlig ille opp at de trakk hans religiøse- kunstneriske ideal ned i sølen.

Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle.
Kinesisk ordspråk

"Denne lever av luft, og i luften blir den jaget av alle fuglene, så for å være tryggere flyr den over skyene, og finner luft som er så fortynnet at den ikke kan holde oppe de fuglene som forfølger den. I denne høyden kan ingen være, hvis han ikke er gitt(evnen)fra himmelen, og det er der kameleonen flyr."

Dagen i dag er morgendagen du drømte om i går.
Kinesisk ordspråk

Bach kunstneriske vesen og personlighet hviler på hans fromhet. I den grad han overhodet kan forstås, skjer det ut fra dette. Kunst var religion for ham. Derfor hadde kunst ingenting med verden og ingenting med suksess i verden å gjøre. Den var mål i seg selv.

Enhver som trenger oss, er vår neste

Han hadde god tid til å tenke, og mens timene gikk, gravde han ut lo fra navlen og voks fra ørene med en butt blyant, hørte på radioen og prøvde ut stemmebåndenes renhet mot musikken, idet han vugget til høyre og venstre: "Chaandni raate, pyaar ki baate..." Det er trist å si det, men deretter pirket han ut noen snørrkuler fra nesen og ga dem til en diger tigerstripet edderkopp som satt i spindelveven sin mellom bordet og veggen. Den sprang frem, kunne ikke tro at den skulle være så heldig, og ga seg langsomt til å spise. Gyan la seg på ryggen og gjorde dovne syklebevegelser med bena.
Det fantes gleder i verden - intense, ørsmå gleder som ikke desto mindre skapte en følelse av rom på alle kanter.

Aske har ingen vekt, den forteller ingen hemmeligheter, den stiger for lett for skylden, for lett for tyngdekraften, den svever oppover og blir heldigvis borte.

Menneskehjertet kan forvandles til hva som helst. Det var mulig å glemme, og noen ganger livsviktig å gjøre det.

Eg meiner at den fremste oppgåva til ei regjering ikkje er å sørge for at alle kjem til paradiset etter døden, men å konsentrere seg om livet til folk her på jorda. Dei kan til dømes få bygd skolar og sjukehus.

Det er forbode for kvinner å kjøre bil i Sudan. Kva vil skje dersom hundre sudanske kvinner bryt dette forbodet samtidig? Om dei sette seg bak rattet slik kvinner gjer i London eller Beirut, og samordnar protesten sin mot dette forbodet, kjører i kolonner i gatene i Jeddah eller Riyadh? Ville dei bli fengsla eller piska? Eg trur ikkje det. Det er berre slike sjokkhandlingar som kan føre til endringar.

Dersom vi ikke er bevisste våre verdier, kan vi ende opp med å ta feil valg, og vi kan lettere bli villedet av velmente råd fra andre.

Det var den vakraste av alle som blei gitt til guden for å blidgjere han. Ho blei kasta på vatnet, og guden fryda seg til dei gradar at han kvart år overauste faraoen og folket hans med velsigningar. Han gjorde jorda grøderik og fekk heile riket til å blomstre. Og på underleg vis fløymde Nilen på nytt etter kvar tørketid og kom med det dyrebare slammet som farga breiddene svarte, slik at såkorn kunne kome i jorda. Ei kvinne blei ofra til elva for at den grøne grøda skulle skine i vatnet. Ei kvinne blei ofra med jubel.

Kvinnene bøyer seg for straffa og lid i det stille. Dei tørkar blodet som har pipla frå ryggane deira, frå armane og brystet. Dei går ut med bøygde hovud og skamraude i andletet. Dei går som dødsdømde, dømde til sosial død. Dei har en skam hengande over seg, ei skam som skal følgje dei for all tid. For samfunnet vårt nektar å tru at ei kvinne blir piska berre på grunn av kleda ho har på seg.