Jeg har egentlig aldri greid å se de store forandringene som er på vei før i siste øyeblikk, har ikke sett hvordan én tendens dekker en annen, som Mao pleide si, hvordan det som kommer strømmende like under overflata kan bevege seg i en helt annen retning enn den du trudde alle var blitt enige om, og hvis du ikke er oppmerksom når alt sammen snur, blir du stående aleine igjen.
ALL ANIMALS ARE EQUAL. BUT SOME ANIMALS ARE MORE EQUAL THAN OTHERS.
Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.
Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.
Tålmodighet er et parti folk for lengst har sluttet å stemme på.
Så vi en bra film, virvlet den opp noe i oss og satte ting i bevegelse, for slik er det jo, verden er alltid den samme, det er måten vi betrakter den på, som forandrer seg
I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.
En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes det en mulighet, tenkte jeg.
Selv om kofferten var tung, bar jeg den i håndtaket da jeg gikk inn i avgangshallen. Jeg avskydde de små trillehjulene, for det første fordi de var feminine, altså ikke verdige en mann, en mann skulle bære, ikke trille, for det andre fordi de gestaltet en forestilling om det lettvinte, om snarveien, besparelsen, fornuftigheten, som jeg avskydde, og motarbeidet overalt hvor jeg kunne, selv der den var som minst og ubetydeligst. Hvorfor skulle man leve i verden uten å kjenne verdens tyngde? Var vi kanskje bilder? Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?
Jørn var en av de menneskene man ikke måtte miste av syne, en av dem som du ikke vil se i fotoalbumet årevis senere, når du forsøker å få oversikten over vennene som forsvant og hvor det ble av dem.
"I think people believe in heaven because they don't like the idea of dying, because they want to carry on living and they don't like the idea that other people will move into their house and put their things into the rubbish."
Uansett hvem du var da du var ung, kom plutselig dagen da alt var på plass, nipsen og blondedukene, de små hundene av porselen og gjetergutten i porselen ved møllehjulet et sted i alpene, og i ramme på veggen gikk englene englevakt ved bekken bak jenta med de lysende flettene som lente seg for langt fram for å fange en fisk eller hva det nå var som fantes i bekken.
Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
Hun satt ved kjøkkenbordet. John skjenket rødvin i to glass og rakte henne det ene. Av gammel vane slynget hun vinen rundt i glasset. Hun glemte ofte navnet på datteren, hun som var skuespiller, men hun husket å slynge vinen i glasset og at hun likte å gjøre det. Sprø sykdom.
For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.
All the children at my school are stupid. Except I'm not meant to call them stupid, even though that is what they are.
Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.
Noen vil ikke ha hele verden om de kan få den.
Noen vil ikke ha et eget land.
Og noen vil ikke engang ha en skole i Stavanger.
Noen vil bare være en del av det hele.
Nyttig, om enn unnselig.
Ikke alle trenger hele verden.
Jeg ville bare være i fred.
Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker.
Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.