Tove 10 år ville ha elska denne, og lese den omatt og omatt! Tove 45 år liker den òg veldig godt. Grein fleire gonger. Det plar vere eit kvalitetsteikn. Det ville nok ikkje Tove 10 år ha gjort, men Tove 45 år er jo langt meir lettrørt. Det dei to har til felles, er at det bare er bøker dei liker ekstra godt som vert sett i eiga bokhylle. Tove 10 år ville ha sett boka mellom "Anne + Jørgen = sant" og "Ronja Røverdatter". Dei to bøkene har Tove 45 år forlengst pakka bort (men på ingen måte kasta). Ho har i staden sett henne mellom "Saman er ein mindre aleine" og "Tung tids tale". Det er definitivt eit kvalitetsteikn. Om du er 10 eller 45 eller noko heilt anna: Få med deg Rikka!
Bøker jeg kan snakke om når jeg har klassebesøk for 2.klasse
Dette var bra! Ikke bare er boka morsom, den viser på en utmerket måte hvor utrolig snevre de sosiale rammene for unga er. Hvor håpløst det er å passe inn om du ikke er helt A4 og vel så det. Liker også at det faktisk er oppegående voksne i denne boka, for de finnes vel, de? Ikke alle lærere og foreldre er idioter? Litt klisjeprega mot slutten, men det tåler vi. Utmerket mellomtrinnsbok, tenker jeg.
Kunne elska boka bare på grunn av tittelen... Men tolv år gamle Kine som selger sjela si til Satan får å bli verdensmester i freestyle, er ikke verst hun heller. Gode personskildringer, humor, spenning og en bitende kritikk av overfladiske tenåringsmiljører - what's not to like?
Dagene går. Ukene går.
Lars begynner på skolen,
og Ola begynner på skolen.
Og Inga reiser med buss.
Bor i en bag, bor i en veske,
pakker skolesekken selv,
sovner på bussen.
Pappa svetter og smiler og ler.
For pappa skal gifte seg igjen.
Og Mamma har venner som ringer.
Og Lars har Ola, og Ola har Lars,
men Inga har ingen,
for Inga reiser og reiser
fram og tilbake til skolen,
fram og tilbake til pappa,
fram og tilbake til mamma,
fram og tilbake, fram og tilbake
med meldinger, brev, beskjeder
alt hun må huske,
"Hvor skal jeg gjøre av meg hvis jeg flytter hjemmefra?" "Vet ikke," sa Willy. "Kanskje du kan bo på biblioteket. Det er jo åpent bestandig, og så er det gratis å komme inn og massevis av bøker å kikke på." Torstein tenkte at han hadde et helt hus bygd av bøker. Og så tenkte han at moren og faren og babyen kom på besøk. "Så koselig det er her," sa moren. "Lukt på den elskede babyen vår," sa faren. "Ellers takk," sa Torstein. "Og nå kan dere godt gå igjen, for jeg har så mange bøker jeg skal se på."