Bokelskere.no

Dette er en stort sett inspirerende bok om mat og næringsmidler som direkte eller indirekte er med på å beskytte, forebygge og delvis kunne være med på en reverseringsprosess av kreft. Vi vet at kreft er en sykdom som alle ønsker å unngå i livet, men som altfor mange får selv om det finnes nok informasjon og fagstoff der ute som viser hvordan man kan forebygge, men også behandle kreft (utenom de konvensjonelle medisinske metodene). Denne boken er et godt steg på veien og er således inspirerende lesing, men samtidig har den sine mangler og direkte vitenskapelige feiluttalelser, som for eksempel at man skal unngå mettet fett og rødt kjøtt. Dette er påstander som boken gjentar innimellom uten klar forskningsmessig grunn. Boken behandler heller ikke noe av det viktigste for å sulte kreftcellene, nemlig kraftig karbohydratrestriksjon i kostholdet. Dette blandet med mange av de kreftbekjempende matvarene ville gjort susen enda mer effektiv.

Boken påpeker på en interessant måte hvordan molekylene som virker skrekkende på kreftcellene ofte må handle sammen for å få forsterket effekt. For eksempel så vil det å blande gurkemeie med pepper gjøre effekten 1000 ganger sterkere. Forfatteren av boken har ikke så mye til overs for tilskudd i denne sammenhengen pga. manglende forståelse rundt molekylenes samlede virkning på kreften. Dette er greit å ha i bakhodet når man inntar mat som bekjemper kreft.

Boken nevner flere matvarer bl.a. hvitløk, mørk sjokolade, omega 3, grønn te og tomater. I senere tid har tomatenes lektininnhold satt spørsmålstegn på om tomater virkelig er den sunne planten for mange som man skal ha det til, så de som viser seg å reagere på tomater bør kanskje holde seg unna, selv som kreftforebyggende matvare, men da er det bare å pøse på med andre matvarer som man tåler, for boken har nok å velge i. Noen matvarer som soya blir tatt fram som et undermiddel, men boken er så vidt innom de negative sidene ved det, men samtidig fremmer boken de gode og kanskje ikke tar nok fram rundt det negative.

Selv om all forskning boken viser til ikke er helt 100% vanntett så er det mye bra å hente her, selv om jeg som sagt ikke kan stå inne for alt, spesielt den konvensjonelle tankegangen rundt fett og kjøtt og hvordan forfatteren sier at istedenfor å bytte ut margarin med smør, så bør man ty til olivenolje, som om smør er den store skurken her.

Cecilie Ystenes Myhre er mental coach og gründer. Hun har også, som mange andre, sin egen podcast. I denne boka gir hun eksempler på hvordan man skal få overskudd til å få verden til å gå rundt. Men er boka like nyttig for alle?

I Hvilekraft beskrives det at det ikke bare er en type hvile, men at det er mange måter å hvile på, for å få best utbytte av det. Å hvile er viktigere enn vi tror, og det er viktig å gjøre det på riktig måte. Forfatteren skriver også om følelser, hvor viktig det er å lytte til kroppen vår, og noen ganger må man gi slipp på folk, hvis de viser seg for å være såkalte "energityver".

For mange utdrag fra podcasten hennes
Det er ikke ofte jeg leser slike bøker. Det spørs litt hva temaet er, eller om det er noe jeg vil lære mer om på måfå. Men tar dog ikke slike bøker spesielt seriøst. Ystenes Myhre kommer med noen egne råd, men boka begynte etter hvert å føles mer og mer ut som en reklame for podcasten hennes. Hun deler utdrag fra hva tidligere gjester har fortalt henne om deres erfaringer og hva som fungerer for dem. De fleste av dem er "kjendiser", og dermed føltes ikke boka så veldig relevant for meg. Det er mest om erfaringer og råd for travle mennesker med karriere og hektisk familieliv. Det var ikke mye for oss som bor alene eller lever et rolig liv med eller uten sykdom. Jeg er heller ikke så veldig interessert i podcaster, så disse utdragene ga meg ikke så mye. Sånn sett var ikke boka så veldig nyttig, i hvert fall ikke for min del.

Kanskje ikke like relevant for alle
Selv har jeg levd med ME de siste tolv årene, så når det kommer til overskudd, kommer jeg nok ikke til å få det på samme måte som andre, eller hvordan jeg skal forklare det. På grunn av det må jeg balansere energien på en litt annerledes måte enn det som er vanlig for andre. Men det var interessant å lese om forskjellig type hvile, for det er lett å tenke at hvile er hvile. I slutten av hver kapittel, er det også med sammendrag over hva man nettopp leste om. Sånn sett er boka veldig lettlest og oversiktelig, men noen kommer sikkert til å få mer nytte av boka, enn det jeg gjorde.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Jeg leste en plass

"Den som sover i demokratiet - våkner opp i diktaturet".

Noe som er helt sant, Demokratiet er skjørt og man må ikke lukke øynene for ting som kan velte det - helt / delvis

En fin ungdomsbok som tar for seg både vennskap, kjærlighet og sorg. Vi følger Kristoffer mens han manøvrerer seg gjennom diverse prøvelser som forelskelse, sorg, skyldfølelse og skole. Boken er skrevet mildt dialektisk, men er relativt lettlest dette til tross. Jeg likte den godt og kommer nok til å lese flere bøker av Helene Guåker.

Fra NRK
Jeg har nevnt Dommeren, fortellerens farfar. Det var han som orkestrerte fars barndom med kjølig og egenrådig hånd: i Alexandria, fra han var fem, med tjenere og hjemmeskole med mor. Hun, en kvinne som fant tungsinnet sitt allerede der.

Tretten år gammel ble gutten eksportert til Stabekk i Bærum for å gå på norsk skole, senere til en kostskole i Sveits, mens krigen nærmet seg, mens fliker av jødeforfølgelsen ble synlige.

Førkrigstid og krigen hjemme, forsøk på å nærme seg politikken, sosialistene og motstanden, frykt, flukt til Sverige.

Alene.

Arv og ensomhet

«Fars rygg» er en roman om ensomhet.

En grunnleggende alenegang, en som den ensomme også erfarer omgitt av andre mennesker, en ensomhet som ikke er til å komme fra. Fortelleren sier:

Jeg skriver jo denne historien med en tro på at ensomhet kan gå i arv. Og kanskje den kan gå i arv begge veier? Hvis det er sånn at far plantet sin ensomhet i meg, så gir jeg den tilbake til ham nå.

«Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl
Ensomhet som arv, altså, slik man nå tror at traumer også kan overleveres mellom generasjoner, offer og offerets barn.

Blant bokas bevegende tablåer er bildet av gutten som vasser i dypsnøen på Stabekk for å studere hvordan de andre går på ski – for så å lære kunsten, av seg selv.

Han kjenner ingen, ikke de ham. Han begynner å gå, langt og ustoppelig, for å holde ut at ingen kjenner ham.

Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?

Gav boken fem på terningen for det fortjener den, å tenker at det er bra at bøker finnes fordi vi som lever nå får nok aldri reist 12 lysår avgårde gjennom verdensrommet, men vi kan reise ved hjelp av Gro Dahle sin bok.

Det er interessant, og til dels rystende, å lese vitne fortellinger fra en relativt nær fortid i vårt land. Igjen er det tiden etter 2.verdenskrig som er tema. Mye gikk galt i de årene. Det er historie etterfølgende generasjoner bør kjenne til som korreksjon/tillegg til de vedtatte, offisielle heltehistoriene.
I denne boken er det historien om hvordan krigsseilerne ble utmanøvrert av sitt eget fagforbund som blir fortalt, andre forteller om tyskerjentenes skjebne, krigsoppgjøret osv.
Vi får innsyn i hvordan LO/Arbeiderpartiet brukte sin den gang uinnskrenka makt til å trumfe eget syn gjennom, den rå maktbruk som ble brukt mot opponenter, hets og personforfølgelse som (også i Norge) ble et lovlig politisk parti, representert på Stortinget, til del.

I dag har vi heldigvis en noe mer politisk uavhengig presse og TV kanaler, selv om de også nå er temmelig politisk korrekte.
Heldigvis tar noen jobben med å skrive bøker, de slipper bedre gjennom politisk korrekt "sensuren" og setter kritisk lys på både retts sikkerhet og andre samfunnsspørsmål. Jeg undres om de som er unge nå, som vel neppe leser aviser eller bøker, og TV titting dreier seg om reality serier o.l. får med seg slike historier. De er viktige å ha med seg, deen kan gi oss muligheten til å korrigere oss før samme feil begås igjen.
Historier som Vetlesen her forteller er fra vårt eget land. Et land der politikere og andre autoriteter er snare til å kritisere andre land for måten de driver sine land på, med et "gjør som oss" budskap. Ja visst er det meste bra her, men likevel - hvor kjepphøye skal vi være? Det er nok av flaue historier å ta av i vår egen nære fortid - ikke minst hos LO og Arbeiderpartiet.

Det er 1942, og den andre verdenskrig er i gang. En dag banker det på døra hos familien Meller, der står det noen fra statspolitiet, og vil at datteren, Livi skal komme å jobbe for tyskerne. Du kan vel tenke deg hva som skjer.. det blir tog til Auschwitz.

Boka er basert på en sann historie, som er både fin og veldig følelsesrik. Denne boka bør leses!

Les hele omtalen

Denne boka har jeg lånt av min søster i mange år uten å ha lest den. Hun har alltid snakket veldig varmt om bokserien, likevel ble jeg veldig positivt overrasket. Francine Rivers skriver veldig levende om romertiden. Det virker som hun har gjort godt forarbeide. Boka har blant annet spenning, kjærlighet og åndelighet. Den er sterk både på det åndelige planet, men også på det relasjonelle planet.

Enkelte hendelser gjorde forferdelig vondt å lese om, men det er gjerne det som gjør at jeg liker bøker godt - at jeg blir berørt på et dypere plan. Det gjorde også mye med meg at det foregikk så kort tid etter at Jesus var på jorda... Evangeliet ble så mye mer jordnært for meg når det ble snakket så hverdagslig om Bibelske hendelser. Det kjennes bra ut når skjønnlitteratur kan gi åndelig påfyll og inspirasjon.

Heldigvis er det to bøker til i serien!
Har dessverre et par andre bøker på leselista før jeg begynner på bok to.

Jeg anbefaler denne boka på det varmeste både for folk som bil ha litt åndelig påfyll, men også for folk som bare vil lese en god bok.

Av alle karakterene til Jane Austen, så vil jeg si at Emma Woodhouse er den mest komplekse. Hun viser seg fra så mange sider at man ikke vet hvor man har henne. I begynnelsen av historien er hun vanskelig å like. Likevel er hun en karakter som man bør ha tålmodighet med og gi en sjanse. Hun lærer nemlig av feilene hun begår.

I begynnelsen av romanen får vi vite at Emma kommer fra en velstående familie. Hun er en ung, nærmest bortskjemt kvinne som gjennom oppveksten alltid har fått det slik hun vil. Hun vet hvordan hun skal omgås andre og hun har en tendens til å manipulere de rundt seg. Emmas største svakhet er at hun tror at hun er bedre enn alle andre til å ta avgjørelser. Derfor stikker hun ofte nesen sin opp i andres anliggende og tar avgjørelsene deres for dem. Emma tror at hun gjør dem en tjeneste fordi hennes dømmekraft er bedre enn deres. Hun tror med andre ord at hun har en spesiell evne til å gjennomskue folk. Problemet er at Emma ikke ser at hennes innblanding som regel skaper misforståelser. Misforståelsene oppstår spesielt når Emma opptrer som «Kristen Giftekniv» og skal finne par som er «skapt» for hverandre. Den eneste som ser at Emma en dag kommer til å havne i trøbbel for oppførselen sin, er Mr Knightley, svogeren henne. Ved flere anledninger konfronterer han henne med oppførselen hennes. Han er på mange måter forfatterens talerør og Emmas indre samvittighet.

Ved siden av Emma og Mr Knightley så blir leserne introdusert for en rekke artige karakterer, som ofte er latterlige, overfladiske og til dels naive. Forfatteren bruker også mye ironi og humor i historien. Som allerede nevnt så er Emma ikke så lett å like i begynnelsen. Likevel så ser vi at hun gjennomgår en forandring mot slutten. Som leser gikk jeg fra å mislike henne til å føle sympati med henne. Det jeg likte best ved henne er at hun ikke er så lett å tråkke på og definitivt ikke en ung kvinne som lar seg dominere så lett, til tross for at hun lever i en tidsepoke der kvinner helst skal være passive. Alt i alt så vil jeg si at Emma er en roman man ikke bør gå glipp av om man er glad i klassikere.