Vi er norske og rare alle sammen. Og siden alle er rare, er det på en måte normalt å være rar, så konklusjonen blir at ingen av oss er rare. Bare norske.
My love for Linton is like the foliage in the woods: time will change it, I'm well aware, as winter changes the trees. My love for Heathcliff resembles the eternal rocks beneath: a source of little visible delight, but necessary. Nelly, I am Heathcliff! He's always, always in my mind: not as a pleasure, any more than I am always a pleasure to myself, but as my own being.
'Exactly', said Dumbledore, beaming once more. 'Which makes you very different from Tom Riddle. It is our choices, Harry, that show what we truly are, far more than our abilities.'
"But people themselves alter so much, that there is something new to be observed in them for ever." "Yes, indeed," cried Mrs. Bennet, offended by his manner of mentioning a country neighbourhood. "I assure you there is quite as much of that going on in the country as in town." Every body was surprised; and Darcy, after looking at her for a moment, turned silently away. Mrs. Bennet, who fancied she had gained a complete victory over him, continued her triumph.
Fra en vakker utgave av Pride and Prejudice av Jane Austen, som jeg har gledet meg lenge til å lese, og som jeg skal begynne på snart.
Når folk blir skutt, blør de, ok?
If nature has made you for a giver, your hands are born open, and so is your heart; and though there may be times when your hands are empty, your heart is always full, and you can give things out of that--warm things, kind things, sweet things--help and comfort and laughter--and sometimes gay, kind laughter is the best help of all.
Welcome to a new year at Hogwarts! Before we begin our banquet, I would like to say a few words. And here they are: Nitwit! Blubber! Oddment! Tweak! Thank you!
'There is no use trying; one can't believe impossible things'. 'I dare say you haven't had much practice. When I was your age, I always did it for half an hour a day. Why, sometimes I've believed as many as six impossible things before breakfast'.
Endelig dro Akaki Akakjevitsj sitt siste sukk. Det ble hverken satt segl på hans værelse eller på hans eiendeler. Grunnen til dette var ganske liketil: Han hadde ingen arvinger, og dessuten etterlot han seg ikke noe annet enn en liten pakke gåsefjær, en bunke med hvitt dokumentpapir, tre par strømper, noen avrevne bukseknapper, samt den gamle kappen, som vil være leserne tilstrekkelig bekjent. Hvem tilfalt disse sakene? Det må Gud vite! Forfatteren av denne fortelling må tilstå, at selv han har forsømt å innhente noen opplysninger om dette. Akaki Akakjevitsj ble båret ut og begravet. Og i St. Petersburg gikk alt sin vante gang. Det var aldeles som han aldri hadde levet. På denne måten gikk da et menneske bort, som aldri hadde hatt en venn eller beskytter. Det hadde ikke vært kjært for noen. Ingen hadde noengang interessert seg for det. dete menneskelige vesen hadde ikke engang formådd å vekke naturforskernes nysgjerrighet. De forsmår da ellers ikke å spidde en almindelig flue på nålen for å betrakte den under mikroskopet.
Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nutiden kontrollerer fortiden.
Bankebrettet vil han for eksempel ikke høre snakk om. Overhodet. Han kommer til å brekke det hvis han overrumpler meg mens jeg banker. Jeg blir nødt til å banke i skjul. Det er ydmykende. Jeg er jo tross alt voksen. Voksne bør ikke smugbanke.
In vain have I struggled. It will not do. My feelings will not be repressed. You must allow me to tell you how ardently I admire and love you.
Sånn er bildet av våren 1969: Uklart, for lite lys, slurvete fremkalling.
That's the thing about depression: A human being can survive almost anything, as long as she sees the end in sight. But depression is so insidious, and it compounds daily, that it's impossible to ever see the end. The fog is like a cage without a key.”
Det viktigste er ikke de store tankene som andre har tenkt, men de små tankene du tenker selv.
Never trust anything that can think for itself if you can't see where it keeps its brain. - Arthur Weasley
"Jeg venter!" ropte han. "Kom inn, da. Lyset er helt perfekt, og dere kan ta med dere glassene."
De reiste seg og slentret bortover hagegangen sammen. To grønne og hvite sommerfugler flagret forbi dem, og i pæretreet i hjørnet av hagen begynte en trost å synge.
Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde
''Hun uttrykte også glede over at hun fant en søster blant sine nye bekjentskaper.Hun pratet med Catherine, kysset henne, løp omkring sammen med henne og gav henne mengder av gaver - i begynnelsen.Hun gikk imidlertid temmelig snart trett av disse følelsene,og da hun ble sær, ble Hindley tyrannisk.''
Fra Stormfulle høyder av Emily Bronte.
Peter held the door closed but did not shut it; for, of course, he remembered, as every sensible person does, that you should never, never shut yourself in a wardrobe.