Bokelskere.no

Jeg bruker smussomslag hele tiden. Det beskytter innbindingen og gjør at boka holder seg lenger, både i hendene, i veska og i bokhylla. For en god stund siden fant noen i familien ut at det så rotete ut med smussomslag i hylla, så de tok dem av og kastet dem, slik at bokhylla skulle se penere ut. Jeg har aldri vært så sint ... Nå står mange av bøkene mine der nakne og fryser ... :)

Det spiller ingen rolle hva man leser, så lenge man leser. Bøker fører til interesse for andre bøker, som igjen øker leselysten. Noen leser klassikere tidlig, noen sent, noen aldri. Jeg leser gjerne Brødrene Karamazov samtidig som jeg leser Nora Roberts. Det er leseopplevelsen som er viktig. Det er mye viktigere at unge mennesker leser enn hva de leser. Tenk hva Harry Potter bøkene har ført til! Unger som leser 700 sider uten å trekke pusten. Sånt gir både leselyst og selvtilitt.

Åja, TL-klubben (og Pennyklubben, som jeg også var medlem i), har gitt meg mange fine leseopplevelser i barndommen. Har to store pappesker hjemme på loftet hos foreldrene mine med slike bøker jeg også! Nå har jeg alltid likt å lese, men jeg kan godt skrive under på at de bøkene fra de to klubbene har vært med på å opprettholde interessen de også, i tillegg til de lassene med bøker jeg lånte på biblioteket og bokbussen hver måned.

Nå studerer jeg litteratur og har beveget meg videre fra TL-verdenen siden den gang (naturlig nok, hehe), men ved siden av klassikerne, de "ordentlige" romanene og pensumbøkene, så leser jeg serielitteratur også. At mange ser ned på den sjangeren bryr meg ikke, så lenge jeg får lese det jeg liker. Enten det nå er Hamsun eller Sandemo så er det leseopplevelsen som teller for meg, og at jeg fortsatt får ligge langflat på sofaen og virkelig kose meg med en bok! :)

Jeg har alltid lest, og har lest masse slike bøker som du kaller ikke særlig nevneverdige. Var med i TL-klubben, Penny-klubben og en klubb til der disse grøsser-bøkene var med. Selv om det kanskje ikke er stor litteratur syns jeg disse bøkene er viktige. De har nemlig bidratt til at veldig mange barn og unge har fått interesse for bøker og lesing! Syns ikke det er så viktig at bøkene er "ordentlige bøker". Har grått mang en tåre over bøkene fra disse ungdomsbokklubbene, hatt hjertebank og drømt meg vekk. Hjelper ikke med "ordentlige" bøker for ungdom, hvis ungdommen ikke leser de.

Jeg har lest flere bokserier for voksne også, av type kiosklitteratur, og syns at mange av disse også er kjempebra, selv om de ikke blir regnet som "ordentlige bøker".

Jeg blir faktisk litt frustrert av disse folka som ser ned på visse typer litteratur, og som tviholder på "ordentlige" og "viktige" bøker som det eneste riktige. Forfattere = merkeklær? Ikke riktig holdning spør du meg... (men så er jeg imot merkeklær-snobberi også da...)

Puh. Da er 910 sider fordøyd. Jeg er nok mer ambivalent i forhold til Shantaram enn jeg ser at de fleste her inne er. Boka er selvsagt et mesterverk. Forfatterens skildringer av Bombay-slummen, av den lokale mafiaen og av krigen i Afganistan på 80-tallet er imponerende innsiktsfull og detaljert. Jeg er ikke i tvil om at mannen har opplevd mye av det han skriver om.

Men det er her mitt første ankepunkt mot boka fremkommer. Jeg er ikke fortrolig med en roman som så til de grader er biografisk, uten at det skapes skiller mellom det som er diktet og det som er selvopplevd. Ta bare siste del av boka. Og jeg ødelegger ikke leseropplevelsen for noen hvis jeg sier at han i løpet av noen få sider i Bombay, en by med flere titalls millioner mennesker, i løpet av noen få timer støter på nesten samtlige av de personene han tidligere i boka har truffet. Litterært er dette suverent. Og hadde det vært ren fiksjon, så hadde jeg kjøpt det uten betingelser. Men dette er en bok som beveger seg så tett opp til biografien og dagboken at det når slike ting inntreffer, skaper mangel på troverdighet.

Det er også et moralsk dilemma knyttet til boka, som jeg har skrevet om tidligere. Det er betenkelig at forfatteren (som altså er svært tett knyttet til jeg-fortelleren) indirekte skaper sympati for organisert kriminalitet, drap og korrupsjon. Uten kanskje å mene det, romantiseres den kriminelle frihandelen av dop, valuta og penger, noe som virkelig er et alvorlig samfunnsmessig problem i India, og som er med på å gjøre at folk må leve i slum og under uverdige forhold. Ja, forfatteren problematiserer dette i boka og anskueliggjør sin dårlige samvittighet, men for meg blir dette et klamt forsøk på å skaffe seg et alibi for de kriminelle handlingene forfatteren selv var med på.

Til slutt er mitt ankepunkt mot boka at den til tider blir særdeles pompøs og kvasifilosofisk i reneste Coelho-stil. Noen av beskrivelsene av følelser og naturskildringene er til tider så klisjéfylte at de hadde passet bedre i en ukebladnovelle. Men ikke alltid. Av og til glimter han til med gode og enkle beskrivelser, særlig når han tar utgangspunkt i særskilte karaktertrekk ved menneskene han møter.

Totalt sett, og til tross for disse ankepunktene, var dette en god leseropplevelse for meg. Jeg koste meg med store passasjer i boka, kjedet meg gjennom andre. Men slik skal det være. Og fortsatt lar jeg meg overraske over denne eventyrerens litterære evner. Det skal et godt hode til for å holde styr på så mange parallelle hendelser og så mange ulike karakterer over så mange sider.

Ovenstående "dikt" som skal være av Jan Erik Vold er noe av det mest tåpelige jeg har lest av skriftlige kontruksjoner på lang tid. Meninsløst tøv.

Jan Erik Vold er kanskje ikke alles kopp te, men når Lisa F har valgt ut et dikt for dagen, så er ikke dette tiden eller stedet for å avfeie bidraget som "meningsløst tøv".

Bokelskere.no er et vennlig og åpent nettsted med fokus på lesing.

Jeg synes innlegget ditt er i strid med den eneste retningslinjen vi har klart å skrive ned, nemlig at dette møtestedet skal ha en vennlig tone.

Dette er en formell advarsel, og faktisk den første vi har gitt.

Et betimelig innspill, Merethe. Jeg har sett bloggtroll før og kjenner lusa på gangen. Provokasjon er et middel for å få oppmerksomhet. Dersom man ikke responderer, vil provokasjonene forsvinne.

Alle har rett til å skrive hva de mener om bøker, men de har vel ikke nødvendigvis rett til få respons på negativitet som grenser mot sjikane?
Jeg synes det er lite trivelig når en person stadig kommer med usaklige negative bemerkninger om det andre skriver, kaller andres lesesmak visvas osv. En ting er å diskutere og være uenig i andres lesesmak, det er noe helt annet å være direkte ufin mot andre. Bokelskere er et flott nettsted, jeg ønsker ikke at det skal ødelegges av at noen forsøker å drepe gode diskusjoner og meningsutvekslinger.

Dette er en av mine store favoritter. Har lest den flere ganger og kan, med fare for å erte på meg noen "bøker-skal-ikke-bli-filmatisert"-entusiaster, anbefale filmen også. Mesterlig morsomt skrevet om vanskelige kjærlighetsforhold. Jeg må også innrømme at beskrivelsene av vinyl-freakene er fantastisk tatt på kornet!

Min første bok av Nygårdshaug og en positiv opplevelse. Lettlest bok med alvorlig budskap. Fasinerende at forfatteren klarer å få leseren til å nærmest akseptere og forstå de grusomme handlingene som blir foretatt mot mennesker av hovedpersonen Mino og hans venner. Sterk fortelling og jeg ser frem til å lese mer.

Hmm - Ulysses, f.eks, den brukte jeg veeldig lang tid på. Det gikk sakte, men det gikk på frem.

Hvor lenge kan en bok leses? Hvor tung er en stein?

Mykles bestse. Beskrivelsen av faren, først i boka, er fascinerende vakker.

Jeg visste ikke om jeg skulle tør å si at jeg har lest den. Er fremdeles ikke sikker, og kjenner rødmen stige i kinnene..