Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken forteller historien om Wilhelm Meister, som er nysgjerrig på livet, forelsket i Mariane og lidenskapelig opptatt av teaterkunsten. Teateret blir arenaen for hans utvikling og dannelse. Her møter han en verden som er friere, mer åpen, kreativ og utfordrende i sitt krav om å ofre alt for kunsten. Han utvikler seg fra å være en holdningsløs svermer til å bli en karakterfast person. Fortellingen fortsetter i Wilhelm Meisters vandreår.
Omtale fra forlaget
Wilhelm Meisters læreår, som Goethe skrev i 1795.1796, er den tyske litteraturens absolutt mest epokegjørende og innflytelsesrike .dannelsesroman. med en lang rekke velkjente etterfølgere. Det er en levende beretning om den unge Wilhelm Meister, som er nysgjerrig på livet, forelsket i den lettsindige Mariane og lidenskapelig opptatt av teaterkunsten. Han er i ferd med å forlate farens trygge og borgerlige hjem, og teateret blir lenge selve arenaen for Wilhelms utvikling og dannelse. Her møter han en verden som er friere, også på det seksuelle området, mer åpen, kreativ og utfordrende i sitt krav om å ofre alt for kunsten. Etter hvert utvikler han seg fra en holdningsløs svermer til å bli en karakterfast person som setter seg som mål å arbeide for sine medmennesker.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788203205897
EAN 9788203205897
Serie De store romaner
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 569
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen for beste oversettelse 2003
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Utrett hva du kan der du er, og der hvor du blir, vær virksom og villig og gled deg over øyeblikket!
Kunsten er lang, livet kort, dommen vanskelig, anledningen flyktig.
Det er bare få som har refleksjonen og på samme tid er i stand til handling. Refleksjonen utvider, men lammer. Handlingen styrker, men innskrenker
Hver dag burde man iallfall høre en liten sang, lese et godt dikt, se et ypperlig maleri og om mulig si noen fornuftige ord
[...] og om jeg elsker deg, hva angår det deg?
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Gjennomgang av etterlikningens utvikling, hvor hver periode/forfatter, ved sitt geni, utvikler en metode som gir arvtakere, eller er et viktig sidesprang i slektskapet, eller står som kontrast til hvordan den nye kunst brillierte i det gitte anseende. Litteraturen som bidrag til forståelse og framgang. Fremveksten av den europeiske form for realisme, en seriøs fremstilling av samtiden(es) virkelighet på bakgrunn av en konstant foranderlig historisk bevegelse.
Boka ender med genier som Proust og Virgnia Woolf. Deres stilopphav kan man spore tilbake igjen til antikken, hvor de første påviselige frø ble sådd - om det så var i Det gamle testamentet, eller annensteds. Deres bidrag er like mye geniets, da det er nyskapende i sin etterlikningsmetode, og hva det ser å etterlikne.
Dette er også et svar til spørsmålet som sirkulerte for noen måneder siden: hvorfor og hva er kvalitetslitteratur, og hvorfor velger noen å lese klassikere foran andre andre, mer moderne bøker? Slike diskusjoner som sirkuerte rundt definisjon av mote og kommersialisme (to vidt forskjellige begrep). Selv om de mer subtile poeng gjerne krever en viter for å poengtere - noe jeg ikke er og ikke forsøker på - ligger det kanskje i leserens bevissthet der som en kjent ukjent, at det er noe "i visse klassiske", som man ikke får mettet i bøker som har andre intensjoner enn å først være Sann (, så appell).
Derfor er mitt svar: visse klassiske bøker, ofte de som følger i tradisjoner, er store i stil og har en viss intensjon, og svarer intensjonen godt. Moderne bøker har en annen intensjon, og kan svare disse intensjoner godt; de svarer til det moderne leser søker. En kommersialistisk bok etterlikner markedets topper, og bruker slibrige triks, lages etter mønster som først og fremst ønsker å selge: den kan gjøre dette bedre eller dårligere, og er etter mitt skjønn den moderne lav litteratur. En populær bok følger en populær stil, og kan svare stilen bedre eller dårligere. Det finnes alltid moderne stiler. Om femten år(?), har vi kanskje klassikere blant disse stiler også. Forfatteren som "gikk for langt og mettet ut stilen", han nyskapende, og hun enestående dyktige.
Mitt poeng med pop og kommersialisme har ingenting med Auerbach å gjøre. Det beror kun på min gjetting. Så vik ikke Auerbach om du er uenig med meg, noe en del sikkert er. Jeg regner med jeg både kommer til kort og går for langt.
Til sides med det. Her er listen av de høyst betydelige verk i samfunnets, menneskesjelens, minnets, fortellerens, individenes (etc) etterlikningskunstens fremvekst. Utviklingen av en realisme som utgjør én kvalitetslitteratur. Auerbachs Mimesis hører også til listen, på et innfløkt og komplisert vis (som egentlig bunner ut i min søkte viljekraft).
I år vil jeg for første gang forsøke å planlegge hva jeg skal lese av prosa. Jeg har derfor laget en foreløpig liste som antagelig kommer til å utvides. Hittil har jeg kun listet opp klassisk litteratur, men jeg kommer i tillegg til å lese et par samtidsromaner. Jeg trenger imidlertid noe mere tid til å finne ut hvilke det skal bli. Jeg tar gjerne imot anbefalinger. Jeg har i tankene å prøve meg på Knausgård.
Listen er:
Og dette er hva jeg faktisk har lest: