Omtale fra forlaget
Med diktsamlingene Antecedentia (1995) og Min tredje muskel (1999) definerte Niels Fredrik Dahl en vending og et eksistensielt oppbrudd i den norske nittitallsdiktningen. Om den seneste av disse samlingene skrev Henning Hagerup: "Ved konsekvent å sammenstille det personlige, mellommenneskelige og i høyeste grad det politiske har Niels Fredrik Dahl lykkes i å skrive en av årets sikreste og beste norske diktsamlinger." Det siste tiåret har Niels Fredrik Dahl konsentrert seg om å skrive romaner, og har oppnådd et betydelig gjennombrudd hos publikum og kritikere både i utlandet og hjemme med romanene På vei til en venn (2002), I fjor sommer (2003) og Herre (2009). Dette er Dahls første diktsamling på tolv år. Vi har aldri vært her før er en samling kjærlighetsdikt. Nakne, utfordrende og hengivne dikt om å se en annen og se seg selv, om å bli til og forandre seg sammen med et annet menneske. "kjærlighetsdikt fra en av våre fineste poeter ... Den fysiske samhørigheten er skildret med stor presisjon og ømhet, men uten besvergelser" INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN "Kjærlighetens høysang fremført med modig patos, lidenskapelig refleksjon og dvelende, flytende sansninger" ARNE HUGO STØLAN, VG
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788249510399
EAN 9788249510399
Serie Oktober ebok
Språk Bokmål
Sider 45
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hun vet ikke hvordan man hvisker, det var aldri noen som stod nær nok.
Det er denne sommeren hun blir stor, hun går og snakker til seg selv, de tynne beina fulle av blåmerker og skrubbsår, håret flokete av salt, hun vil ikke ha hjelp til noe
Og når vi tre tynne skapninger går ut på moloen ved siden av fyret med hver vår rose, hun en rød, du en oransje, jeg en hvit og synger ja vi elsker med små skeive stemmer, så vil hun hive blomsten til havet selv og jeg må holde henne så hun ikke følger med ut
Jeg har våknet i natt og tenkt på hvordan hendene dine stryker kroppen min vakker, hvordan jeg stiger frem foran speilet med en varm mannskropp hver gang jeg tenker på hva vi gjør sammen, jeg kunne vekket deg og bedt deg forklare hvordan du kan si at du ikke kan leve med meg, når stemmen din kan få tak i meg fra et annet rom og kysse ørene og øynene og munnen min og hvordan gleden du kjente finnes et sted, finnes et sted inni deg uten at jeg vet det
FAR
Han gikk ofte rundt i gaten der vi bodde, kanskje han traff oss, kanskje han fikk et glimt på lang avstand av noen som kunne vært en av oss, han la veien gjennom parken og forbi barnehagen og små gutter og jenter snakket storøyde med ham gjennom gjerdet, men han var så nærsynt at han ikke visste om den blonde luggen borti sankassen tilhørte den han var kommet for å se, men vinket med stokken for sikkerhets skyld, han ringte oss med umulige spørsmål, for å høre stemmene våre aldri for å høre svarene, jeg tror ikke jeg tror på engler, jeg tror ikke jeg tror på et liv etter døden, men av og til kan jeg høre ham stryke langs husveggen og av og til kan jeg tro jeg er helt alene
Han er ikke fuglen, han er ikke gresset, han er ikke ormen
På Irving Penns fotografi ser det ut som om han vil stikke ut sine egne øyne
han ble kronet til konge mot å spre hjemløshet rundt seg
og sa hopla, hopla akkurat som Lotte Lenya
Du forstøker å telle hvor mange steiner som får plass i sorgen din
Du vet hva et hjem ikke er og hva 13 forskjellige skoler er og hva ni barnepiker er og hva ni av ti filmstjerner er og hva døden sier når han spiller sjakk
Du stanser opp mellom furutrærne, du er helt alene
du lar vinden fylle deg
det er en av mange måter
23 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket