Kan et menneske elske en øy? Selv om en ikke er født der? Ja, særlig når denne øya utgjør de glade sommerdager i ens barndom og oppvekst. De gyldne øyeblikkene med bading, sol på svarberg , håndklær som dufter saltvann og fisking samt det å ha det godt. Som gjest. Noe man fremdeles er. Som forfatteren sier et sted :" Å komme til Veierland , er å komme hjem." Og da så.
Jo, dette blir en høyst personlig forhold mellom denne øya i ytre Oslofjord og forfatteren. Med en glitrende fortellerkunst deler hun innholdet mellom egne minner og historien . En historie som spenner fra Sagatiden til i dag.Selv minnes jeg Filmavisens reportasjer om Sandefjord og byens hovednæring og dens betydning for Norge. Men Veierland er jo like ved: Dermed tar boken oss med til de menn som dro ut og de kvinner som ble igjen for å holde "fortet" og lengtet i måneder. Gripende og interessant skildres det, men det er bare en liten del av en svært så omfattende bok.
Da den kom til meg, plasserte jeg den i hyllen "Kulturhistorie". Faktisk ikke så galt, tatt i betraktning de navn som har hatt tilknytning til Veierland i kortere eller lengre perioder av sine liv,
Edvard Munch, Karin Bang , Aasmund Brynildsen , Greta Molander med sin Petrus. Og Jens Bjørneboe, ikke å forglemme. Forfatteren faller ikke for fristelsen å skrive deres biografier, kun nevnes deres tid på øya, men siden (tror jeg) Karin Bangs biografi er lite god, får vi med et intervju med denne fastboende forfatteren, eller rettere en koselig og berikende samtale. (For egen del tar jeg med at jeg nettopp ga en omtale av boken om dag Solstad av Alf van der Hagen, der bryllupet med Bjørneboes datter sto på Veierland.)
Boken er svært innholdsrik, velskrevet , ja , rene poesien. Rikt illustrert av fotos hvor koloritten mesterlig er gjennomført i svart hvitt , selv langt inn i fargefilmens tid.

Jeg tror kanskje, at om jeg ikke hadde deltatt på bokelskere.no en tid, hadde jeg gått glipp av dette verket. Men, da jeg oppdaget at forfatteren er "vår egen" , altså profilen Lillevi, ble jeg heldigvis så nysgjerrig; at sommeren 2015 ble tilbrakt på Veierland, og det selv om jeg aldri har satt min fot der. En flott sommer ble det.

Boken anbefales!

Hei Lillevi! Jeg vet ikke om du husker meg...det er ganske lenge siden jeg har skrevet noe her inne og jeg har jo egentlig aldri kommet i gang som bokelsker, men jeg er innom nå og da og leser...Sist jeg stakk innom oppdaget jeg tilfeldigvis at du hadde skrevet en bok om Veierland og gitt den ut på eget forlag. Den er jeg meget interessert i å kjøpe hvis du har et eksemplar å selge?!
Det er nemlig sånn at jeg har blitt «skikkelig» rik (etter MIN standard) etter å ha arvet en del for ca et år siden og nå er jeg i ferd med å kjøpe tomt på Veierland der jeg skal bygge mitt tredje grønne og rullestolstilpassede hjem i livet,- i form av et håndlaftet tømmerhus. Jeg får bl a min største ønskedrøm oppfylt ; et fredet eiketre som tuntre! :-) Da jeg ikke har noen arvinger kommer det til å bli noen form for rullestolstilpasset utleiebolig (stiftelse e l) etter min lekamens død,- har ikke riktig bestemt hvordan ennå.
Er veldig spent på boken din som har fått så flott omtale her inne og håper virkelig at du kan/vil selge meg et eksemplar. Vennlig hilsen Simone Drakeland

Inspirert av Anja lager en liste over litteratur knyttet til min kjære øy, Veierland. En øy med historie tilbake til vikingtiden, der sterke kvinner styrte hele vinterhalvåret mens mennene var på sjøen eller i sydisen på hvalfangst. Et samfunn som inntil for få år siden styrte seg selv, og ivaretok sine funksjoner uavhengig av omgivelsene omkring. Og et samfunn som har huset markante personligheter.

Jeg åpner listen, selv om den ikke er helt ferdig.

Kriteriet for å komme på denne listen, er at jeg får lyst til, eller er blitt lokket til, å lese boken uten å vite noe som helst om den. Disse omslagene taler til meg på en spesiell måte - eggende, litt foruroligende og vakre.

Det er langt mellom de virkelig gode omslagene. Hvorfor - kan man spørre seg.