Veldig spennende utgangspunkt med feministisk diktatur i sterkt forurenset og ødelagt fremtids-Norge. Medrivende og spennende skrevet og jeg fulgte med til siste slutt. Likevel ble jeg bare sånn passe engasjert i karakterene, og jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor. Jeg ble først og fremst engasjert i universet og plottet på denne boka. Tenker uansett at det er en bok jeg gjerne kunne tatt med til klasserommet i en ungdomsskole-klassen. Den kan åpne for mange spennende diskusjoner.

Gir opp. Blir ikke glad i noen av personene og synes plottet er totalt uengasjerende. At kjønnsrollene er snudd virker ikke annet enn utrolig påklistret.

Denne historien om Clara og Noah fanget meg inn og facinerte meg. Feministene styrer Norge og menn har ingen rettigheter. Som et strengt muslimsk land bare motsatt. Clara er en av eliten blant feministene og takler det ikke så godt da hun må løse en oppgave sammen med en av opprørerne. Men veien deres viser henne nye sider av samfunnet og får henne til å stille spørsmål ved feministenes styre. Hun og Noah skal prøve å gjøre noe med at luften er giftig for befolkningen, men det er ingen lett vei å gå.
Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne traff ikke meg. Jeg synes idéen er god, hva skjer om en ny og annerledes politisk gruppering overtar? Blir det endring eller er det faktisk sånn at makt korrumperer uansett? Mellom linjene kan en lese at det siste skjer her. Og utgangspunktet gir mulighet til å diskutere kjønnsroller. Hva er genetisk, hva er tillært? En moderne Egalias døtre, kanskje. Men det er særlig her boka skuffer, synes jeg. Carla er opplært som elitejente og skal være smart, tøff og handlekraftig. Noah har vokst opp på utsida, men burde likevel være påvirka av et samfunn som sier at menn er uberegnelige, voldelige, uten finesser og evne til å ta beslutninger. Men i det øyeblikket de to er alene, er det Noah som tar styringa mens Carla snubler viljeløst etter. Det finner jeg ikke troverdig i det hele tatt. En gang i blant virker det som hun kommer på hva hun mener og sier at menn ikke kan lage musikk eller at de ikke er gode ledere, men det preger ikke tankesettet eller personligheten hennes i noen grad.

Jeg synes dessuten at spenninga svikter. Det er grenser for hvor mange ganger det er interessant at våre helter blir fanga i tilsynelatende håpløse situasjoner, men klarer klarer å flykte for livet. Nei, dette synes jeg ikke holder. Og det er synd, for idéen er som sagt original.