Jeg pleier ikke lese bøker som blir omtalt som dystopiske, men jeg leste en god omtale av denne romanen på en av de mange bok-gruppene jeg er medlem av på facebook. Samtidig lot jeg meg friste av at den bare var på 158 sider. Jeg angrer ikke.

Vi skal til et navnløst sted med langvarig tørke, der vold og maktmisbruk har fått alt for god plass i hverdagen til de få menneskene som bor der. Også personene i boka er navnløse; hovedpersonen blir omtalt som gutten eller guttungen. Hvor gammel han er, får vi heller ikke vite, men han er ennå bare et barn. Barn blir fort voksne under de forholdene han lever under. Boka starter med at han har rømt hjemmefra. Vi skjønner at dette ikke er en impulsiv handling. Et lite øyeblikk er han fristet til å gjøre seg til kjenne for landbyens menn som leter etter han, men han motstår fristelsen. Så snart han kan, flykter han videre. Flukten hans går over hetedirrende sletter. Når han går tom for mat, faller han for fristelsen å stjele mat fra en gammel gjeter som også er ute på slettene. Planen hans mislykkes, gjeteren oppdager han, men i stedet for å jage gutten, deler han mat og leirplass med ham. Til å begynne med er guttungen skeptisk til den gamle gjeteren og vi aner hva gutten kan ha opplevd før han rømte.

Gutten følger gjeteren og geitene hans på deres evige jakt etter vann og beite. Den gamle gjeteren lærer gutten både til å fange mat (rotter og annet snadder) og å melke geitene. Det kunne vært idyllisk, men de blir forfulgt og forfølgerne er ikke av den sympatiske sorten. Gutten og gamlingen blir behandlet grusomt av disse forfølgerne. Allikevel reiser de seg igjen.

Under åpen himmel er debutromanen til Jesús Carrasco. Spanjolen som er bosatt i Sevilla, har bakgrunn fra reklamebransjen. Det skulle man nesten ikke tro; språket i romanen er blottet for klisjéer og annet tant og fjas man kan oppleve i reklametekster. Derimot blir språket omtalt som musikalsk av flere anmeldere. Det er en lavmælt tone i boka, det er med på å gjøre historien enda sterkere. Handlingen er her og nå; fortiden leser vi om mellom linjene. Vel er det en dyster historie som blir fortalt, men det er også en historie med mye varme og nestekjærlighet. Slutten er like vidåpen som slettene, en slutt som heldigvis gir litt håp.